Jeg tenker at din tilnærming til spørsmålet - argumenter for og imot - er typisk for det moderne og godt utdannede menneskets måte å håndtere dette spørsmålet på. I alle tider fram til vår egen - har det vært mye lettere å tro/godta det de skriftlærde forkynte, ( og slik er det jo fremdeles i stor grad i andre deler av verden) - men hos oss syns vi nå at vi har kommet så langt vitenskapelig at vi kan forholde oss til det som er "objektive sannheter".
Spørsmål rundt tro er uansett ikke meningsløse, fordi de betyr så mye for så mange. Selv beinharde ateister som stort sett ikke føler behov for noen tro å støtte seg til, kan få merke at akkurat det blir litt annerledes hvis de får livet for hardt i fleisen.
Jehovas Vitner er ellers en gruppering som gir ut mye materiale som har en slags vitenskapelig tilnærming til spørsmålet - så kan man jo være enig eller uenig i konklusjonene.
Viser 4 svar.
Lurer litt på hvor du står i alt dette. Er du en Jehova selv?
Bare for å være litt pirkete. Jehova er et særnavn på Gud, da kan du ikke spørre en person om han/hun ER Jehova... Og for øvrig så er vel spørsmålet ditt helt irrelevant for saken? Trådstarter spør om tips og/eller argumenter, da er vel alle forslag like relevante, enten det dreier seg om den ene eller den andre trosretning?
Pirkete? Ja. Det jeg konkret skulle spurt om var om han var en troende jehovas vitne.
Hilde S har rett i at mitt eget ståsted er irrelevant, så lenge jeg bare framfører generelle synspunkter. Men siden jeg selv dro inn poenget, har jeg ingen problemer med å si at jeg er en som "har fått livet i fleisen", og erfart at den avslappede holdningen jeg har hatt til denne type spørsmål gjennom livet ikke er lett å praktisere lenger.
For øvrig syns jeg at en oppsummering av debattinnleggene her er at det fremdeles er svært mye igjen som er uavklart og overlatt til den enkeltes overbevisning.
Sist sett
