Bokelskere.no

Ved en tilfeldighet støter 15 årige Michael på den 20 år eldre Hanna. Kort tid etter innleder de et intenst lidenskapelig forhold, som de pga. aldersforskjellen må holde hemmelig. Når de er sammen leser Michael høyt for Hanna, som har stor glede av å dele store litteraturopplevelser med ham. Like plutselig som Hanna kom inn i hans liv, like plutselig er hun en dag borte. Michael tynges av skyldfølelse og tror at han har gjort noe som har fått Hanna til å forlate ham, men det skal vise seg at Hanna har hatt helt andre beveggrunner for å forsvinne.

Noen år etter er Michael jusstudent, og i den forbindelse følger han en rettssak hvor kvinnelige fangevoktere fra Auschwitz står tiltalt for sine grusomme forbrytelser. Blant dem er Hanna. Michael følger hele rettssaken, og underveis forstår han hvorfor Hanna har handlet slik hun gjorde. Hennes store hemmelighet får henne til å ta på seg skylden for mer enn hun har stått bak, og hun dømmes følgelig til livsvarig fengsel.

Mens Hanna soner sin straff, sender Michael kassetter med bøker han har lest inn til henne. Ikke bare sliter han i likhet med resten av etterkrigsgenerasjonen med skyldfølelse for fedrenes synder, men han føler også skyld for å ha elsket en forbryter fra nazi-tiden. Og som om ikke det var nok, føler han skyld for å ha sviktet Hanna.

Forholdet til Hanna har satt så dype spor i Michael at han knapt er i stand til å leve et fullverdig liv. Det store spørsmålet er om han noen sinne vil bli i stand til å løsrive seg fra minnene og gå videre …

Denne boka krøp under huden på meg. Kjærligheten mellom Hanna og Michael er svært vakkert skildret. I tillegg var det veldig interessant å få innblikk i tankene til en ung mann i etterkrigstidens Tyskland, med den mørke fortiden Tyskland som nasjon var ansvarlig for.

Dette var en fantastisk bok som bør leses flere ganger. Det er mye inspirasjon til gode filosofiske spørsmål her. Ved første gjennomlesning er det skyld-følelsen som satte igang tanker i meg. Boken har klart å beskrive kjærlighetsforholdet på en vakker måte som gjør hele historien til Hanna og Michael troverdig. Dette er en bok jeg anbefaler på det sterkeste. Den er forholdsvis kort å lese (175 sider i min utgave), og er overkommelig på en kveld eller helg.

Jeg kunne ikke legge fra meg denne boken, har slukt den i løpet av en kveld. Egentlig er det vel en bok man bør bruke litt tid på, men historien tok meg så jeg bare ikke kunne legge den fra meg. Det er mange interessante tanker her, både om kjærlighet og skyld. Tankene hos mange i etterkrigstidens Tyskland, med skyld og behov for å distansere seg, har jeg aldri tidligere tenkt så nøye over, så dette satte i gang tankene. Jeg finner også kjærlighetshistorien vakker og troverdig. Dette er nok en bok som kommer til å følge med meg en stund fremover.

Jeg leste boken, så filmen og måtte lese boken en gang til... Her er det mye jeg ikke forstår! Den vil ikke slippe taket med sine mange og kompliserte spørsmål og problemstillinger. Jeg skal foreslå den til en venn som studerer etikk og filosofi, så kanskje jeg får noen svar. Men et bedre menneske har jeg nok ikke blitt.

Interessant og tankevekkende tema, men jeg fikk meg ikke til å tro helt på denne kjærligheten.

Var det noe spesielt du ikke fikk til å stemme? Jeg likte den veldig godt - men jeg vet ikke om det kanskje kan ha noe å gjøre med at jeg stort sett holder meg til mannlige forfattere...

Nei - det var vel ikke noe spesielt. Jeg syns det virket som han var mer drevet av plikt og dårlig samvittighet enn av kjærlighet.

Når du sier det slik bør jeg kanskje lese boken på nytt for å se om jeg endrer oppfatning. Jeg syntes også at han virket drevet av plikt og samvittighet generelt, men ikke så mye med tanke på Hanna.

Jeg er enig med deg. Det er nok der "problemet" ved boka ligger... Vil menn lese og forstå¨den anderledes? Den er jo, tross alt, skrevet av en mann.

Jeg vet ikke hvordan menn leser og forstår boka, så det skal jeg ikke prøve meg på... Som kvinne er det Hannas hemmelighet som rører meg. Jeg oppfatter det ikke som et problem at kjærligheten mellom dem ikke virker helt troverdig, det er vel mer hennes behov for høytlesning og litteratur som binder dem sammen, ikke kjærlighet? Det jeg sitter igjen med er Hannas hemmelighet og hva hun er villig til å gjøre for ikke å avsløre den, og at hun klarer å overvinne den i årene etterpå, at det faktisk er han som hjelper henne, uten at han vet om det. For meg er det dette som gjør at boka ikke slipper tak. Den er også velskrevet, til tross for et par underlige/gammelmodige oversettelser (som videotek og folk som taler sammen... men her avslører jeg vel også at jeg er litt over middels interessert i språk, litteratur, lesing og skriving).