Bokelskere.no

Jeg har nå endelig fått lest ferdig denne tykke boka, og sitter nå her og prøver å fordøye alt det den inneholder. Det er neimen ikke lite!

Dette er India på godt og vondt. En skikkelig overveldende røverroman, en fantastisk historie om å leve og overleve, om å kjempe seg videre i livet, om å søke friheten, og om å finne ekte vennskap og samhold.
Boka inneholder det meste av alle sider ved livet, når man har forlatt det "normale" livet man en gang hadde, med familie og barn, og sklir ut i tøffere forhold, der de sterkeste og smarteste overlever. Tøffe fengselsforhold, mafiagjenger, narkotikalangere, bordeller, slumliv og landsbyliv i India. Fra India til krigssituasjonen i Afghanistan, med alle klanene som kjemper om makta der, samtidig som de kjemper enten for eller imot russerne. Lengsel etter meninga med livet, lengsel etter noe det er verdt å kjempe og leve for. Lengsel etter noen å bry seg om. Tøffe menn har også mange forskjellige følelser...
Her blir vi kjent med mange mennesker vi blir glad i og føler sympati for. Mange gode dialoger. Se bare på alle sitatene som mange har funnet det bryet verdt å skrive ned fra boka! - Og selvsagt er boka også krydret med noen kjærlighetshistorier.
Jeg er ikke spesielt glad i å lese detaljerte beskrivelser av hvordan menn ødelegger hverandre med sadistisk tortur og i brutale slåsskamper, gjengslagsmål og krigssituasjoner, men kan levende tenke meg at dette også er temmelig nært opp til virkeligheten i miljøene som blir beskrevet i boka.

Enig med deg i det meste av det du skriver om Shantaram og forfatteren Gregory David Roberts. Ja, han er en god forteller, han har absolutt en behagelig stemme, og han er en tøffing (det måtte han vel være, som faktisk gikk inn og levde i slummen i Bombay), og man får et sterkt inntrykk av at han virkelig må ha opplevd temmelig mye av det han skriver om i boka si.
Jeg har ikke brukt fullt så lang tid på å lese disse sidene som deg, - har vel brukt ca. 2 uker på alle de 910 sidene, og såpass med tid føler jeg at jeg trengte.

Ja, Shantaram er ei bok som nok kommer til å "forfølge meg" ei tid framover, det er jeg sikker på!

Skulle ønske jeg fikk sjansen til å lese Shantaram for aller første gang igjen. Vakker og vond bok om du skjønner hva jeg mener.

Mye vakkert ja, men også mye vondt. Jeg vred meg i pine hver gang han skildret volden, og de brutale, detaljerte slåsskampene. Jeg kunne godt ha unnvært slike beskrivelser. Og jeg tok meg noen pauser fra boka noen ganger der. Men vi vet jo at slik smerte, brutalitet og ondskap også finnes der ute i virkeligheten. Så da behøver det ikke nødvendigvis alltid bare være negativt at slikt også blir skildret i bøker, som deler av en historie.

Gregory David Roberts kan kunsten å holde meg som leser fast med historiene sine, og det er jo blant annet derfor vi leser bøker!
- Og vi får håpe at det kommer flere bøker fra hans hånd.

Det var nettopp derfor boka var så vakker. Den var så ærlig og åpen både på det gode og det vonde som skjedde. Ærlig og brutalt. Skulle ønske det var flere slike bøker og jeg håper han ikke gir opp forfatterkarrieren med bare denne boka for han har skrivetalent. Ingen tvil om det:)