Bokelskere.no

Rottenikken var bare et snaut tiår eldre enn min far og hans tre søsken. Og hans verste ugjerning (?) skjedde bare et par mil fra hvor vi bor (og de bodde den gang). Rottenikken var således et nært begrep for min far og hans søsken, og jeg hørte rett som det var prat om ham under oppveksten på 60-tallet. Han døde jo for øvrig ikke før jeg var 15. Forfatteren Kåre Holt, som har skrevet denne boka, var for øvrig også en litt fjern bekjent av familien. Så det var naturlig for meg å fatte interesse for boka da jeg kom over den. Slike dokumentarbøker er dessuten en favorittkategori hos meg.

Det er ikke lett å finne noe særlig pent å si om Rottenikken i den perioden han lever som skoggangsmann. Det nærmeste jeg kommer er at han var utrolig utholdende, og flink til å slippe unna forfølgerne. En grunn til at han kunne holde seg på frifot så lenge som han gjorde, var at befolkningen i distriktene er han skjulte seg heller ikke var spesielt opplyste. (Forfatterens påstand, ikke min).

Under skildringen av rettssaken går Kåre Holt over til i stor grad å bruke forbryterens eget navn – Rolf Erling Knutsen – eller bare deler av dette. Knutsen/Rottenikken blir tilsynelatende også en mer sympatisk type i disse omgivelsene. Og sånn er kanskje mange av hans type – det er evnen til å holde sin sti ren ute i frihet som mangler. Forfatter Holt var for øvrig personlig til stede i rettssalen. Han var 4 år yngre enn ”delinkventen”. De møttes også så vidt en gang siden.

Rottenikken lever mer enn 30 år etter sine mest dramatiske dager. De første 10 av disse i fengsel. Han blir aldri mer noen stor samfunnstrussel, men så mye mer får vi ikke vite. Da han dør, julaften 1976, er han godt likt av familien som har latt ham bo i et rom i uthuset.

Som sagt er dette en bok av en type jeg liker svært godt. Forfatter Holt leverer en grei jobb, og ødelegger ikke en grei leseopplevelse, men jeg syns vel at boka er interessant mer på grunn av selve personen og historien enn fordi forfatteren har gjort en spesielt god jobb.

Som guttonge i Tinnebyen på 60/70 tallet var det spennende når rottenikken var her. han hadde fått lov av bonden på Tinne gård til å sove på loftet på smia der. vi lå oppepå ei berghylle ovafor å luska på han.. turde aldrig gå nære. var en skummel fyr å se på for oss ungene. lang frakk ,sekk å noen svære støvler(om det var beksømstøvler eller militærstøvler husker jeg ikke men de var store å satt store fotavtrykk) vi var advart av voskne å holde oss unna han, derfor ble det jo mer spennende.artig da å få resten av historien rundt han .