Bokelskere.no

Ellevill britisk humor eller bare vås?

Aller først vil jeg bare nevne at Moran er en ukjent personlighet for meg. Hadde aldri hørt om henne før, noe som er litt mystisk siden jeg elsker britisk humor. Det har jeg sansen for. Men å bli kjent med nye personligheter skader jo ikke, så derfor tok jeg sjansen på å lese Kunsten å være kvinne.

Jeg elsker britisk humor. Visste dere blant annet at Hugh Laurie (som spiller House i tv-serien House M.D), egentlig er britisk og har vært på samme scene som Rowan Atkinson (Mr. Bean)? Jeg elsker britisk humor fordi de har en veldig sprø og dyster form for humor. Så jeg tenkte at denne boka må jo bare være for meg. Artig cover og forfatteren, Caitlin Moran virker som en festlig person.

Moran jobber for blant annet The Times så hun må jo vite hva hun skriver om og kan å skrive. Dette må jo være lovende. Begynnelsen av boka var ikke så verst, men etter hvert syns jeg det ble veldig mye syt og lite humor. Det føltes etter hvert mer som tvangslesing enn underholdning for min del. Jeg er vel ikke så feministisk av meg, for jeg bryr meg ikke om ekteskap, barn, osv ... så syns mye av det jeg leste ble veldig tørt. Det ble ikke så festlig som jeg hadde håpet på for mye av lesestoffet var ikke min type humor. Selv om dette ikke var en bok for meg, er jeg helt sikker på at den vil slå an hos rett publikum.

Bakpå boka står det blant annet: Med mørk humor og særdeles friske karakteristikker har Moran skrevet en bok alle kvinner med respekt for seg selv må ha under hodeputen.

Selvrespekt eller ikke, denne boka havner ikke under hodeputa mi. Det er ialle fall sikkert!

Har ikke lest verken denne boka eller den nyeste, men så Caitlin Moran på Skavlan for en stund siden. Hun er et fyrverkeri av en dame - fikk definitivt lyst til å lese!

Kanskje hun er morsommere muntlig enn skriftlig? Hvem vet? Jeg kommer i alle fall ikke til å lese flere bøker av henne. Det var bare ikke min type humor:/

Ganske enig med deg. Boken begynte lovende og jeg trodde virkelig jeg kom til å like den, men så ble det etter hvert litt for mye vås og tull og problemstillinger som jeg egentlig ikke kjente meg noe særlig igjen i. Slet også noen ganger med å forstå hva det egentlig var hun prøvde å si - følte det til tider ble mye prat med lite innhold. Men kanskje jeg er feil person for denne boken. Ville vel likt den bedre da jeg var i tenårene.

Godt å vite at flere av oss er enige:) Jeg syntes humoren ble bare flauere og flauere. Altfor dramatisk, og som du sier, jeg klarte ikke å relatere meg til noen av problemene hennes jeg heller. Syns boka besto av veldig mye tomprat og det var ikke den humoren jeg hadde håpet på. Jeg liker engelsk humor godt ellers, men dette ble for fjåsete for meg. Glad jeg ikke er den eneste som ikke likte boka.

Vås er vel et dekkende ord! Dette var ikke mye givende å lese . Frisk språk var det jammen, virka som det var om å gjøre å nevne det kvinnelige kjønnsorgan mest mulig, iallfall i deler av boka. Ble too much etter min mening. Net, denne går rett i søpla , fortjener ikke plass i min bokhylla og under hodeputa, aldri i livet! Enig med deg at begynnelsen var lovende hvis jeg skal nevne det eneste positive for mitt vedkommende.

Nei, det var ikke min type bok heller gitt. Jeg liker britisk humor, men liker visst det bedre på skjerm enn i bokformat. Dessuten hadde hun ikke samme humor som meg. Syns hun ble for masete og hysterisk enn morsom. Jeg ble glad da jeg var ferdig med den. Den var rett og slett et ork å gjennomføre:)

Hvis det betyr noe, så har jeg alltid likt bokomtalene dine, Rufsetufsa, de er gjerne fulle av humor og selvirioni.

Tusen takk, Gretemor:) Veldig hyggelig å høre:)

Etter å ha skrevet kommentaren min, begynte jeg å lure på hva Caitlin Moran og Hugh Laurie egentlig hadde å gjøre i samme innlegg, og da så jeg overskriften din: "Ellevill britisk humor eller bare vås?" -og at du hadde skrevet at det ikke føltes som underholdning. Men da er det jo klart at du ikke liker boka, hvis du forventet deg "ellevill" komedie!

Dette er jo en dypt seriøs bok, selv om den er skrevet med humor. Den er en erfaringsdeling - hun vil åpne øynene dine - frigjøre deg fra en trang "mal" for hva kvinnelighet er.
Ganske langt fra Mr Bean....

Forskjellige oppfatninger og smak vet du. Det er det som gjør litteratur så interessant. Denne boka var bare ikke noe for meg.

Jeg likte denne boka VELDIG godt. Hadde heller aldri hørt om Caitlin Moran før. Jeg leste den på engelsk, og tenkte på å gi bort boka på norsk - men da jeg bladde i den, virket oversettelsen veldig dårlig. Språket ble kjempeklønete på norsk....ødela boka, synes jeg.

Slutten av boka var jeg heller ikke så begeistret for, og den er jo skrevet mye som et debattinnlegg, eller en selvhjelpsbok, mer enn en selvbiografi. Hun har en SAK, og så illustrerer hun den med sitt eget liv. Hun vil jo vise at hvordan kvinner er og lever i dag er veldig styrt av forventninger til hvordan kvinner "skal" være. Sette i gang tankeprosessene hos andre kvinner.

Hugh Laurie er jo en kjent engelsk skuespiller :) Du er sikkert en del yngre enn meg! Han spilte Bertie Wooster mot Stephen Fry's Jeeves i en tv-serie basert på Wodehouse-bøkene, og han spilte jo i et par av "Sorte Orm"-seriene mot Rowan Atkinson, hadde også en rolle i "Fornuft og følelser" (den med Emma Thompson). Vet han også hadde en annen tv-serie med Stephen Fry, men jeg har ikke sett den på norsk tv.

Ung eller ikke så kjenner jeg til Hugh Laurie veldig godt. Ikke bare som House (der han gjør det best). Jeg har sett ham spille mot Stephen Fry, har sett ham i Sorte Orm og jeg har sett ham i en film (ikke Fornuft og følelser) ,men en annen film som jeg ikke husker tittelen på akkurat nå. En herlig skuespiller, syns jeg.

Ja, helt enig i det :)

Syns bare han er herlig. Burde ha vært flere skuespillere som ham:)