Bokelskere.no

Og nå har jeg fullført Pan for ørtende gang, og det er bare én ting å si: Det ER en fantastisk roman! Og det er med stor glede og lettelse jeg sier det, for etter forrige gangs lesing (en gang på 70-tallet;)) satt det nok igjen en liten irritasjon over Hamsun og disse sære mannspersonene hans. Men nå er jeg blitt eldre og mer forståelsesfull, og jeg kunne uhemmet nyte boken!

Hamsun skildrer ganske mange sære kvinnepersoner også, for eksempel Edvarda.

Ja, og nettopp den selvmedlidende mangel på forståelse av det annet kjønn har nok også forsterket at Hamsuns mannlige hovedpersoner ikke alltid har stått så høyt i kurs;) Og så har vi jo Glahns forhold til Henrietta og Eva, da;)