Helt klart, jeg lever meg inn i historiene på godt og vondt, til og med når jeg sover, det hender at en del historier setter seg så fast at de dukker opp i drømmeland også. Glemme bøkene jeg har lest tror jeg ikke er mulig.
Jeg er så glad i bøkenes verden fordi den får meg til å glemme min egen i perioder når det er nødvendig. Så jeg er glad, trist, nervøs, redd, tøff, skummel og morsom. :O)
Viser 3 svar.
Helt enig det er herlig å kunne fordype seg i bøkenes verden og glemme litt av virkeligheten i blandt. Tror jeg leste i det Musiske mennesket en gang; Den som mestrer begge verdener ( fantasien og den virkelige) den er et helt menneske. Men noen vil gå tapt i fantasiens verden, andre vil aldri nå dit hen. Husker ikke det eksakt hva han skrev. Men jeg husker min forståelse av det. Det gjenspeiler akkurat det vi snakker om. Det å kunne gå helt inn i fantasien verden glemme alt og la seg rive med... for så og gå tilbake til det vanlige livet, beriket med nye opplevelser. Men fremdeles være tilstede her og nå :)
Jeg var på et foredrag med Tor Åge Bringsværd forrige uke, og han var bekymret for at voksne ikke leser nok, fordi de da mister fantasien. Bøkene hjelper oss å se ting fra andre vinkler og å tenke andrerledes. Han dristet seg til å si at mange voksne er redd for fantasien og mener at det passer kun for barn og gamle mennesker, fordi de går i barndommen, vi skal ikke være redd for fantsien men ta den i mot med åpne armer. Jeg kan ikke være mer enig.
Ja det er jeg helt enig i. En trenger fantasi og det å kunne drømme. Evnen til å drømme, skaper håp og håp trenger en for å kunne leve, spesielt når livet går en imot. Mangler en fantasi kan ikke lengre se ting fra andre synsvinkler, en en mister evnen til å se nyansene i hverdagen.