Om moralsk forfall, kulturelt selvmord og den norske "integreringstragedien" m.m.

Jeg skal vel ikke akkurat nekte for at det var med en viss skepsis jeg bestemte meg for å lese denne boka. Årsaken ligger i en del av medieutspillene som har kommet fra den sterkt mediefokuserte religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland opp gjennom de siste årene. En god del av budskapene hennes er så spisset at de er mer egnet til å provosere enn til egentlig å danne grunnlag for gode og nyanserte samfunnsdebatter. Jeg skjønner imidlertid godt at media elsker å trekke frem en meningsytrer som er fullstendig uredd og som står for en trøkk når det stormer som verst. Og som ikke går av veien for å gi media det media vil ha - nemlig provokative og slagkraftige overskrifter i nyhetsbildet. Og det skal hun ha - hun er og blir en morsom friskus!

Herland mener at det er på tide å høyne respekten for den norske kulturen, og at det ikke er noen motsetning mellom å fastholde sin egen kulturelle identitet og det å leve i et etnisk mangfold. Ikke minst mener hun at USA viser at dette er mulig. Hun har i intervjuer rundt boka bl.a. uttalt at hun i "Alarm!" tar et totaloppgjør med de kulturradikale 68´ernes måte å tenke på. Det hun sikter til er den nedgradering av egne idealer og verdier som har skjedd for europeere generelt i møte med ikke-vestlige innvandrere. Hun mener det i dag blir uglesett dersom man fremhever de store idealene og verdiene som har gjort Europa til en stor sivilisasjon. Det kulturelle selvmordet som vi er i ferd med å begå i Europa, mener Herland må opphøre. Det forhold at vi er tilbøyelig til å synes synd på innvandrerne som kommer hit, karakteriserer hun som en form for rasisme.

Så langt i grunnen vel og bra ... Men på et eller annet tidspunkt i boka tippet det etter mitt skjønn så mye over at jeg hadde problemer med å henge med i svingene ... Og jeg ble så eitrende forbannet at jeg måtte moblisere styrke til å gidde å lese videre. Noe av det jeg reagerte mest på var regelrette personangrep på navngitte personer, og det etter at forfatteren selv hadde kritisert venstreradikale for å gå til personangrep på navngitte verdikonservative personer i samfunnet. Hun gjør mao. nettopp selv det hun beskylder andre for å gjøre. F.eks. opplevde jeg angrepet på samlivsekspert Thue som stygt. Jeg kjente ikke igjen de holdningene hun tilla ham, og oppfattet hennes utlegninger som temmelig nedlatende.

Dessuten virker det ikke helt som om Herland forstår hvordan lover blir laget i det norske samfunn, dvs. at disse vedtas av Stortinget og ikke av den til enhver tid sittende regjering. Et eksempel på dette er kirkens manglende oppfølgning av partnerskapsloven, dvs. enkelte presters motstand mot å vie homofile. Herland steiler over at politikerne i det hele tatt forsøker å tvinge sine verdier på kirken i et sekularisert samfunn, og mener at religionen bør være hevet over det verdslige. Dette er et resonnement jeg ikke har problemer med å følge når det gjelder trosbekjennelser og/eller kirkelige spørsmål av mer teologisk karakter. Men at kirken skal være hevet over alminnelig lovgivning som skal sikre at f.eks diskriminering ikke skal finne sted - der faller jeg altså av. Uten innblanding fra lovgivningen ville vi i dag aldri hatt kvinnelige prester, og alle vet hvilken kamp det har vært for homofile å få lov til å praktisere innenfor dette yrket.

Videre synes jeg Herland går vel langt når hun sammenligner det norske samfunn med det tidligere Sovjetunionen, fordi hun mener at annerledes tenkende blir straffet så hardt. OK, jeg tar poenget - men man tar i alle fall ikke livet av annerledes tenkende i et land som Norge, og man risikerer heller ikke livstidsstraff for å ha avvikende meninger. Hvis en offentlig tjenestemann eller en som står på det offentliges lønningslister ikke er villig til å følge de lover og regler som gjelder for vedkommendes yrkesutøvelse - vel, så må man faktisk finne seg i at en konsekvens kan være at man mister jobben ... uten at Norge dermed kan karakteriseres nærmest som et totalitært samfunn! Jeg er nesten tilbøyelig til å gi uttrykk for at det virkelig ikke går an å påstå noe slikt!

At verken Norge eller øvrige land i Europa har lykkes veldig godt med å integrere en hel del av de ikke-vestlige innvandrerne, er det for øvrig ikke vanskelig å være enig i. Herland har også et poeng når hun understreker at det har hatt noen omkostninger når vi har privatisert religionen, fordi vi har mistet viktige samfunnsoppbyggende verdier på veien. Man skulle tro at det europeiske samfunnet var særlig egnet til å øke menneskenes livskvalitet, for aldri har vi hatt større frihet, mer materiell velstand og flere valg, men så er det faktisk det motsatte som langt på vei har skjedd. Det er tilstrekkelig å nevne antall selvmord spesielt blant unge menn, narkotikamisbruk og ensomhet blant svært mange mennesker.

I motsetning til Herland er jeg imidlertid optimistisk mht. fremtiden i et flerkulturelt Norge. Kanskje trengs det et generasjonsskifte eller to til før vi er helt fremme ved målet, men måten de helt unge omgås i et flerkulturelt samfunn, er virkelig eksempler til etterfølgelse! At vi i mellomtiden må kvotere inn innvandrere i arbeidslivet, er ett av flere virkemidler som må til, og dette handler ikke om å synes synd på mørkhudede. Det handler derimot om å bryte ned eksisterende fordommer hos nordmenn gjennom lovverket! Bare tenk hvor hårreisende næringslivet fant kravet om 40 % kvinnedeltakelse i styrer og råd! Tror vi virkelig at det ikke finnes et tilstrekkelig antall dyktige kvinner i det norske samfunnet? I en overgangsfase forsøkte man med frivillighet, men da skjedde det dessverre sørgelig lite. Lovregulering må faktisk til for å nå slike mål - og dette er ikke annerledes for innvandrere, som opplever at de på tross av høyere utdanning ikke en gang kommer til intervjuer.

For øvrig synes jeg Herland burde begrense seg til å være rikssynser om det hun utvilsomt kan mye om, nemlig religionshistorie, og være noe mer forsiktig med å komme med for bastante oppfatninger om samfunnsøkonomiske forhold. Noen av påstandene om Norges oljepenger og bruken av disse, er faktisk direkte gale. Dette skjemmer en ellers provokativ bok som absolutt er et friskt innslag i samfunnsdebatten, der hun åpenbart tør å sette ord på en del forhold det ikke er helt stuerent å snakke høyt om. Jeg har ikke helt sansen for stilen hennes eller måten hun gjør dette på. Og kanskje skyldes noe av min antipati at vi har så totalt forskjellig politisk ståsted. På den annen side trengs flere stemmer i debatten, og jeg har respekt for at hun ikke har samme oppfatninger som meg! Helt til slutt en viktig presisering: Herland er ingen forsker, selv om media ynder å kalle henne dette.

En svært god omtale. Jeg har ikke lest noen av bøkene hennes, men jeg har vært borti artikler, intervjuer og utsagn. Og det er utrolig hvordan hun argumenterer og hva hun argumenterer for. Jeg er enig i at hun kan ha noen enkeltpoenger, men som sagt: hun tar dem for langt og de forsvinner helt i alt det andre hun ytrer. Jeg forsøker tidvis å gi henne en sjanse, gjennom å tenke at selv om vi politisk står langt fra hverandre, så kan hun ha rett i noe. Men det funker ikke. Hun spissformulerer rett og slett for mye. Jeg mener også at det sosialdemokratiske samfunnet vårt (det hun kaller sosialistisk) faktisk er fundert i en god del såkalte kristne verdier. (Er det kristne verdier eller allmennmenneskelige verdier? Synes det i seg selv er en interessant diskusjon).

Uansett, jeg orker ikke å la meg provosere for mye av henne. For min del blir det kun noe hoderisting.

Her hos meg har det også blitt en del hoderisting i det siste, må jeg innrømme. Jeg har det heller ikke med å la meg provosere så lett, men kan kjenne på en viss følelse av litt sånn maratonaktig, heseblesende deltagelse hver gang hun setter i gang snakketøyet sitt...

Hennes siste bok "RESPEKT" ligger ikke inne her på bokelskere ennå, har jeg sett.
Men jeg kikket nettopp på en videosnutt, der hun får et spørsmål, og dermed kommer ei laaang regle, og jeg mistet nesten pusten underveis i hennes overtydelige, engasjerte svar, som nok også har noen viktige poeng: RESPEKT - Vestens overmot og Libya-krigen

Er det sikkert at du ikke har jobbet i "Det bestes bøker" tidligere, og har laget kortversjoner av kjente ting? Evnen er i alle fall til stede..

Oppsummering vil jeg kalle det. Hvis det viser seg at jeg har bøker som er noe forkortet iht originalboka, da vil jeg føle meg lurt. Tanken har aldri streifet meg før jeg hørte om det her inne på nettet.

Nei, måtte gud forby! Å forkorte bøker er helligbrøde! Sånt gjør man bare ikke!!!!! ;-)

Veldig god og grundig omtale, Rose-Marie! Jeg tror jeg slutter meg til Norah og nøyer meg med omtalen - ikke verd å kaste bort tid på å lese boka ;-)

Her har du gjort en så flott jobb, Rose-Marie, at jeg lurer på om det er nødvendig for oss andre å ta fatt på bøkene til Hanne Nabintu Herland i det hele tatt...

Jeg har også fått med meg en del av kritikken hun har fått for hva hun sier, mener og påstår, og for både denne boka og den som nettopp er kommet: "RESPEKT", - denne siste boka ble vel nærmest slaktet (husker ikke i hvilken avis jeg leste det), og påstås å være enda verre enn "Alarm!".

Man blir jo litt nysgjerrig av sånt. Og jeg må innrømme at jeg tenkte på at jeg burde kikke på disse bøkene selv, for å se hva som lager så mye oppstyr.
Nå trøster jeg meg med din gode bokomtale, og lar det foreløpig bli med det.

Reflektert og god omtale av ei bok eg skal styre unna! Definitivt!

For det første er jeg imponert over denne bokomtalen, for det andre er jeg imponert over at du i det hele tatt orket å lese boken.

He-he ... Jeg følte at jeg burde lese den - mer for å vite hva Herland står for. Jeg ser ikke bort fra at jeg kan komme til å lese flere bøker av henne heller. Hun er jo faktisk det nærmeste man i dag kommer svovelpredikant, og måten hun rakker ned på det norske samfunnet, er virkelig provoserende. Innimellom har hun faktisk gode poenger, men helheten - dvs. hennes "verdensbilde" - er temmelig annerledes enn det bildet folk flest sitter med. Hun dundrer løs om at vi har fått et hedonistisk samfunn preget av egoisme, hvor det oppfordres til gruppesex og partnerbytte. Og jeg lurer virkelig på hvor hun tar dette fra? Hvem kjenner seg egentlig igjen i en slik beskrivelse av det norske samfunn? Selv har jeg aldri møtt noen som lever slik hun beskriver. Virkelig ikke!

Måten hun angriper sosialdemokratiet på er også provoserende. Som om det f.eks. er Arbeiderpartiet som vedtar lover og regler i det norske samfunnet, og ikke Stortinget, som er sammensatt av de partier folket har valgt.

I forbindelse med lesingen av boka har jeg også sett en rekke intervjuer av henne på nettet (flest via Youtube), og hun har i tillegg til provoserende oppfatninger også en provoserende måte å fremsette sine ytringer på. Som om alle andre er fullstendig dumme og uvitende ... Jaja, hun er i alle fall et morsomt innslag i nyhetsbildet! En liten friskus ... ;-)

Her er et par linker til noe som ligger på nettet:

• Video på Vimeo

• om hvorfor norske menn foretrekker kvinner fra Thailand

Det er klart det blir bråk av slikt! ;-)

Har nå kikket på linkene dine, Rose-Marie.
Linken om at menn foretrekker thailandske damer, der hun var taler på Trondheim KrFs valgmøte, og sjokkerte den fullsatte salen. Her påstår "svovelpredikanten" Hanne Nabintu Herland blant annet det du også nevner, at i Norge oppmuntres det til gruppesex og partnerbytte. Kan ikke si at jeg har merket mye til slikt her jeg bor...
Har jeg gått glipp av noe gøy?

Video-linken: La merke til de to mennene som skrev flittig nesten hele tida under foredraget hennes. Hva slags forsamling er det? Er det Bistandsnemnda?

Enig, hun er virkelig en friskus i nyhetsbildet!
"Førr ei dame!" sier jeg bare... hehe :)

Jeg har nå funnet reportasjen jeg leste for noen dager siden, i Aftenposten onsdag 15.februar, i Kultur & meninger-delen, side 8 og 9.
Her sier hun blant annet at vi i Norge har en tendens til å se ned på innvandrere; vi synes synd på mennesker med mørk hud, enhver som ikke er født og oppvokst i Norge.
Hun kan nok kanskje ha litt rett i misforstått snillisme i en god del tilfeller fra det offentliges side.

På nettet finner du det her: Det er rasisme å synes synd på mørkhudede

Hun er ihvertfall et nyttig innslag til debatt, og kanskje treffer hun spiker'n på hodet av og til også. Har sett på linkene og det har vekket en viss interesse og nysgjerrighet.

hehe det må hun dersom hun hamrer løs!

Ja, det er sikkert og visst

Det er jo fint at noen orker å lese det hun skriver og forsøke å gi henne en sjanse. Det klarer ikke jeg, merker jeg... Hun har en utrolig merkelig oppfatning av det norske samfunnet, det er jo en elendighetsbeskrivelse uten like. Noen fornuftige toner innimellom, men som du skriver drar hun det jo så altfor langt, og hun har jo noen utrolig merkelige uttalelser i blant. For eksempel om de fryktelige norske kvinnene som verken lagde mat eller hadde sex med mennene sine, eller hva det nå var... Attpå til er hun religiøs og mener at alle andre bør være det også. Eller - det virker som om hun mener at alle etniske nordmenn er kristne, men vi er jo ikke det!

Huff. Herland virker som Anne-Kat Hærlands onde tvilling!! Denne dama her, i spann med Nina Karin Monsen, er nok til å skremme den beste langt ut på hedensk venstreside...

Det var interessant å se Hanne Nabintu Herland i hennes foredrag i Video på Vimeo som Rose-Marie har lagt inn over her. De som ennå ikke har fått med seg dette foredraget, burde klikke på den linken!
Der snakker hun på slutten av foredraget om boka si, "Alarm!" (som selvfølgelig står foran henne på bordet), om hvor omdiskutert den er blitt, og om hvor mange ganger den måtte trykkes opp igjen i nye opplag, nesten med det samme etter førsteutgivelsen, fordi den ble så etterspurt. Hun liker helt tydelig "å være i vinden". Hun liker å provosere. Kroppsspråket hennes er temmelig talende. Ikke rart hun blir kalt svovelpredikant!
Jeg vil tro at hun synes at all slags kritikk og oppmerksomhet er god reklame for henne selv og hennes meninger.

No vart eg litt nysgjerrig...Om den beste blir skremt langt ut på "hedensk venstreside", kvar er han då?

Her! :)

Denne havner ikke på "leselisten" min

Nabintu Herland henter ikke sitt stoff i fra noen forskergjerning. Heller ikke når det kommer til religionshistorie. Svært mange i Norge har en mastergrad. Så hun får vurderes for det hun skriver/ mener uten å gis eventuell autoritet igjennom antydninger om faglig tyngde. Sier ikke du gjør det Rose, men i første omgang NH selv og deretter media har gjort det:)

Om forskertittelen

Takk for nyttig innspill, Strindin! Jeg burde sikkert sagt noe om at denne boka består i en rekke henvisninger og mye synsinger. Du har helt rett: jeg har tillagt henne større faglig tyngde enn hva hun fortjener! Mye av det hun skriver er ... unnskyld uttrykket: svada! ;-) (Etter din påpekning endret jeg tittelen hennes fra religionsforsker til religionshistoriker.)

Eg har ikkje lese Herland si bok, berre omtalar. Du har skrive den beste. Eg er veldig einig i argumentasjonen din vedrørande innhald i boka. Flott skrive!!

Takk! ;-)