Bokelskere.no

Rousseau nevner gravskriften i sin bok Emilie - eller om oppdragelse (1772), hvor han kritiserer bruken av "Sta, viator heroem calcas." med begrunnelsen av at helter fantes det få av. Om det betyr at uttrykket ble misbrukt, er ikke godt å si.

Det Rousseau argumenterer med, er at det som var vanlig, var at årsaken til heltestatusen gjerne sto i gravskriften, hva vedkommende hadde gjort for å fortjene en slik heder, ikke påstanden om at han var en helt.

Videre finner jeg den igjen i denne boktittelen om Borgerkrigen i USA:

A threnody : Sta viator, heroem calcas! In remembrance of Brevet Colonel U.S. & N.Y. Vol. John Watts de Peyster, Junior, died 12th April, 1873 ... Author: J Watts De Peyster Publisher: New York : J.R. Huth, Printer, 1874. Series: Civil War unit histories., Part 3,, Union -- Mid-Atlantic ;, NY:783.

Om det var vanlig å bruke den på graver og monumenter, kan jeg ikke si noe om. Logisk sett, hvis denne kun fantes på den opprinnelige, reist av Condé, duke Enghien over sin rival og fiende Franz von Merci i 1645, så skulle det ikke være noen grunn for Rousseau til å irritere seg over dette, tenker jeg.

Jeg har søkt gjennom en del sider, og finner ikke uttrykket nevnt andre steder, enn de jeg har listet overfor.

Når det gjelder Flaubert´s Madame Bovary, så fant jeg ikke tilbake til sider jeg var inne på i går, typisk, men jeg fant noen nye, og nå håper jeg at jeg får denne linken til å fungere. Jeg kopierte og limte litt for sikkerhets skyld. Du må et stykke ned på siden for å finne utdraget.

This is taken form a passage towards the end of the book:

Sta viator... amabilem conjugem calcas: 'Traveler, halt: a worthy wife lies buried here'

These are the words that are inscribed on Madame Bovary’s grave. I think it is ironic because she was not a worthy wife or person for that matter. She only thought of her self and her suffering.

Sta, viator, heroem calcas: Stop, traveler, thou treadest on a hero's dust.

When I first looked up sta viator I found that it said stop traveler, “heroem calcas” or thou treadest on a hero’s dust. I found this interesting because I feel that Emma would want to be remembered for her “heroic” deeds and her suffering rather than be remembered for being the wife of Charles Bovary. Charles chose to write wife rather than hero, because she was not a hero, she was simply a house wife who dreamed of an extravagant life.

Selv om det er lenge siden du leste boka, så tror jeg du er inne på noe.

Til slutt har jeg lyst til hente frem mitt eldgamle og velbrukte "Salmonsen konversationsleksikon", denne bok utgitt i (1919), som jeg setter mer og mer pris på. Under Flaubert, finner jeg denne uttalelsen:

"Fru Bovary betyder intet mindre end et Fremskridt i Romanens Historie. Hidtil var aldrig set en saa lidenskapsløs Realist, koldblodig som en Anatom, objektiv overlegen med en ubarmhjertig Iakttagelsesskarphed, der gjennomtrænger alt og blotter menneskelig Dumhed og Ynkelighed indtil de skjulteste Kroge. En "Heltinde", som Forfatteren aldrig tager Parti for, men Hvis erotiske Illusioner midt i en flov og stille Provinstilværelse han skildrer med ubestikkelig Sandhedsstyrke og Retfærdighedssans. En Tragedie, sammenkædet af lutter smaa Ting, uden Patos, uden Sentimentalitet. En fin, næppe paaviselig Ironi spiller som smaa Solstrejf inn i selv de mest tragiske Optrin."

Dette ble jeg også litt klokere av, gretemor - takk skal du ha! Skjønt enig med deg i at Rousseau neppe hadde brydd seg, enn si latt seg irritere, om ikke gravskriften Sta viator... hadde blitt hyppig brukt. (Jeg har jo ikke lest Emile, selvfølgelig, så jeg ante ikke at han synset noe om dette der...)