Jeg stiller meg i grunnen likegyldig til det religiøse i bibelen, men store deler av den er jo utrolig godt skrevet og er en fryd å lese bare av den grunn (f.eks. skapelsesberetningen og juleevangeliet).
I tillegg har beretningene og mytene blitt brukt av svært mange store forfattere opp gjennom historien, så det er gode grunner til å ha en viss kjennskap til bibelen for å få større utbytte av det man leser av annen (skjønn)litteratur, jfr. innlegget om "Øst for Eden". For øvrig en av Steinbecks aller beste romaner.
Stort sett er det vel sånn at det er en motsetning mellom tro og viten. Har en følelse av at begrepene hører til to ulike dimensjoner, dvs. viten(skap) hører til en menneskelig dimensjon, mens tro hører til en dimensjon vi ikke kan vite noe om. Da blir det helt irrelevant å forsøke å bevise at gud finnes ved å ta i bruk våre (natur)vitenskapelige metoder.
For å prøve å uttale kort hva jeg mener:
Den som tror vet at han / hun tror. Den som vet, tror at han / hun vet.
Viser 1 svar.
Mja. Men jeg vet jo at jeg ikke vet hvordan telefoner og radio og tv og biler og universet virker... Jeg forstår jo ikke disse tingene, men forklaringene virker logiske. Problemet med religøse "forklaringer" er at de ikke virker logiske.
For eksempel aner jeg ikke om jorda faktisk er rund, men jeg tror at det er sant fordi det virker logisk. (Man kan reise rundt den, bilder som sies å være tatt fra rommet viser at den ser rund ut osv).
Men dette har jeg visst sagt i et tidligere innlegg :)