Bokelskere.no

Hva jeg tror? Gud, slik både Bibelen og kristne framstiller ham, er helt ulogisk. Umulig å tro på, fordi det ikke henger sammen i det hele tatt.

Ta dette med at troen skal frelse mennesker fra helvete, for eksempel. Finnes det noe bedre maktmiddel i hendene på skriftlærde, prester, sendebud fra Gud? Husk at det ikke er slik at mennesker SELV ser Gud, alle som lever i dag har hørt om Gud fra et annet menneske. Alt bygger på muntlig overlevering. Hvordan kan vi vite at denne troen ikke er diktet opp av noen som har sett alle fordelene religion kan gi den som er på riktig side av alterringen?

utdatert

Nyhet fra NRK. Jesus sto opp fra de døde og levde i India til han ble 80år,ikke dårlig.

Joda, kan være enig med deg i noe av det du skriver, som at "Troen har du inni deg, som innlevd overbevisning". At det er dette som er en definisjon på det å tro. Og en så dyp overbevisning er ofte ikke mottakelig for endring...

Men alle har ikke en slik tro. Hvor mange tror ikke på grunn av frykt? Frykt for et brennende helvete (selv om troen på et helvete flere steder er avskaffet så ligger det dypt i mange likevel), frykt for utestengelse fra ulike religiøse samfunn og/eller egen familie, frykt for ensomhet, livet osv.

Vi skal alltid være varsomme med å godta det andre forteller oss uten selv å tenke, fundere, sette tingene i perspektib og selv komme fram til en konklusjon. "Forfatteren" som du skriver, dvs Guds ord bør ikke være unntatt dette, vi har tross alt fått en fri vilje. For det meste i Bibelen kan tolkes, fram og tilbake, opp og ned, vris på, tillegges egne meninger, uansett hvor ekstreme de kan være! For hvorfor finnes det ørten ulike tolkninger på "alt" i Bibelen?

Jeg vil si at som roman og kunst er Bibelen fantastisk, som det flotteste bilde. Her kan man tolke og finne "noe" som passer til alle og enhver, og som i kunsten så kan en finne ulike meninger "bak" ordene, alt etter hvilke ståsted en selv har. Men som en "faktabok"?

Har aldri noensinne lest så mye kvasitull på en gang som du presterer her..'

O, hvilken kunstnerisk eleganse å skue
i et sublimt hjertelig og styrkende
applaus-svar.
Det blir nok stående som et av forumets
gullkorn, så fager intensjon vi aner
har besøkt oss.

Poenget med en vitenskapelig teori er at det skal være mulig å teste den om og om igjen. Falsifiseres den ikke etter å ha blitt testet uttalige ganger så er den sterk. Da har man all grunn til å tro at teorien er sann. Man tror ikke blindt på vitenskapelige teorier, det er kun religioner som driver med blind tro.

Religion er enklest, vitenskap er komplisert... det er gjerne derfor så mange foretrekker religion.

Forskere må redegjøre for forskningsprosessen. De sier aldri til noen som spør at det er for komplisert for andre å forstå. Slike påstander kan du ikke komme med.

Så du mener at det ikke absolutt alle kan forstå er humbug? Om jeg skjønner alt eller ikke er urelevant. En forsker redegjør for prosessen og de som har tid og interesse kan sette seg inn i det.

Hvis Gud skapte verden, hvem skapte Gud? Hvis Gud ikke trenger å bli skapt, hvorfor trenger verden å bli skapt? Gud-teorien er en særdeles dårlig teori, som ikke forklarer noe som helst.

De troende virker på meg mye sikrere på at de VET at Gud finnes - enn det jeg er på at ingen Gud finnes. Jeg TROR ikke at han finnes, men hvordan kan jeg vite det?

Forskjellen er vel at de kristne og mange andre religiøse er fryktelig opptatt av troen, og legger stor vekt på at mennesker skal tro. Jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt, og ser ingen logikk i det - hvorfor skal det være så fint og belønnes så høyt å tro?

Tja.. som jeg ser det kan det finnes fundamentalister på begge sider. Jeg har møtt på folk som fordømmer alle som tror på en Gud, og folk som tror blindt på Gud og fordømmer alle som ikke gjør det. For meg står menneskeverdet i sentrum: det er viktig for meg at alle mennesker har rett til å tro og mene det de vil – så lenge det ikke går ut over andre. Jeg er ikke den rette til å stå som dommer ovenfor noen, enten de mener dette eller hint.. Og la meg legge til: de fleste jeg har møtt, enten den dreier seg om mennesker fra den kristne eller den ateistiske siden, er svært aksepterende for andres livssyn..

Spennvidden mellom de ulike synene har gitt grobunn for mang ei interessant bok, og flere vil nok komme. Det er ikke uten grunn at Gud ble erklært død av noen forfattere – tenkt så provoserende og på samme tid frigjørende det måtte føles…

Tror nok at troen er sterkere enn ikke-troen. De troende ser det jo blant annet som et problem hvis de begynner å tvile, trøster hverandre med at det er menneskelig å tvile, men man må jo tro (formulert som å bli frelst, ta i mot Jesus osv) for å komme til himmelen. Dermed har de et sterkt incentiv for å holde på sin tro. Vi ikke-troende har jo liksom ingenting å tape! Det er jo ikke slik at jeg plutselig kommer til helvete hvis jeg slutter å tro på Big Bang og evolusjonen for å bli hindu....

Jeg har sett troende bli redde for tvil. Men jeg har aldri sett noen ikke-troende bli redde for tanken på at gud kanskje finnes! Det er jo en spennende tanke, det er jo derfor jeg diskuterer her. Kan det finnes en gud? Da jeg var tolv, prøvde jeg veldig hardt å bli troende - inspirert av en kristen lærerinne på skolen som delte ut gullkantede Jesus-bilder. Leste i bibelen hver dag og begynte å be aftenbønn. Dessverre fungerte det ikke. Etter lang tid fant jeg ut at jeg egentlig ikke trodde på det, og jeg ga opp prosjektet med en siste aftenbønn - nå har jeg banket på din dør i flere måneder, men ikke fått noe svar - så om du vil ha meg, får du komme til meg. Jeg har venta i 35 år :)

Å nei, forskere tror jo ikke blindt på vitenskapen - i form av andres teorier! Du burde lese "A short history of almost everything" av Bill Bryson, den leser jeg nå. Utrolig lettlest og underholdende, blant annet om alle vitenskapelige teorier og oppdagelser gjennom tidene - hovedsakelig om jordas tilblivelse så langt jeg er kommet. En forsker mente f eks at skyggene på månen skyldtes insektsvermer! Ikke så mange tror det lenger :)

Men religionen og bibelforståelsen har jo vært gjennom veldig mange revisjoner også. Noen bibelvers tas svært bokstavelig, mens andre får lov å synke hen i glemsel - øye for øye, tann for tann er vel ikke helt i tiden...f eks...

Les boka til Bill Bryson, som jeg nevnte et sted her (A short history of nearly everything). Her forklarer han bl a Big Bang for oss "dummies". Du lærer også mye om hvordan forskere jobber, noe som du kanskje ikke vet så mye om? Absolutt en viktig bok!

Jeg stiller meg i grunnen likegyldig til det religiøse i bibelen, men store deler av den er jo utrolig godt skrevet og er en fryd å lese bare av den grunn (f.eks. skapelsesberetningen og juleevangeliet).

I tillegg har beretningene og mytene blitt brukt av svært mange store forfattere opp gjennom historien, så det er gode grunner til å ha en viss kjennskap til bibelen for å få større utbytte av det man leser av annen (skjønn)litteratur, jfr. innlegget om "Øst for Eden". For øvrig en av Steinbecks aller beste romaner.

Stort sett er det vel sånn at det er en motsetning mellom tro og viten. Har en følelse av at begrepene hører til to ulike dimensjoner, dvs. viten(skap) hører til en menneskelig dimensjon, mens tro hører til en dimensjon vi ikke kan vite noe om. Da blir det helt irrelevant å forsøke å bevise at gud finnes ved å ta i bruk våre (natur)vitenskapelige metoder.

For å prøve å uttale kort hva jeg mener:
Den som tror vet at han / hun tror. Den som vet, tror at han / hun vet.

Mja. Men jeg vet jo at jeg ikke vet hvordan telefoner og radio og tv og biler og universet virker... Jeg forstår jo ikke disse tingene, men forklaringene virker logiske. Problemet med religøse "forklaringer" er at de ikke virker logiske.

For eksempel aner jeg ikke om jorda faktisk er rund, men jeg tror at det er sant fordi det virker logisk. (Man kan reise rundt den, bilder som sies å være tatt fra rommet viser at den ser rund ut osv).

Men dette har jeg visst sagt i et tidligere innlegg :)

Skulle hatt flere stjerner for den.

Det finnes ikke noe helvete bare "himmel". Jeg tror på de 10 bud, som vår grunnlov er tuftet på. Jeg anser meg som hverdags-kristen, fikk se kristendommen praktisert da jeg bodde på internat dreven av irske nonner. Hvorfor jeg nevner at er irske? Det er/var stor forskjell. Der jeg bodde var de jordnære og veldig imøtekommende, spesielt hvis jeg var syk. Å være hverdags-kristen er å være seg selv på godt og vondt mao et ordinært menneske. Å være utsatt for fristelser vil være å høste erfaringer og som er en del av livets lærdom. Man høster i skjæringspunktet godt/vondt.

Har alltid tenkt at HVIS jeg hadde vært kristen, ville jeg vært katolikk. Mye morsommere med alle helgenene, rosenkransen og bønnene, skriftemålet og korsets tegn - og så de vakre kirkene!

I am a Christian/Buddhist. Crhistianity tells you to love your neighbor like yourself. Buddhism says that there is no self. Keeps me off the hook!

Jeg oppfatter at de katolske setter kirken i sentrum og deretter samfunnet - uten å være bedre enn andre vel å merke. Vi protestanter setter samfunnet først - gløtter litt på kirken. Det kan være pga. maktmisbruket fra prestene før i tiden. Eller pga det det kristelige pietistiske samfunn da spesielt på Vestlandet, der alt er synd. Huff og huff. De fleste av oss er døpt og konfirmert i kirken ergo så er det en del av vår identitet. Men jeg er ikke så begeistret for "søndags-kristendommen" for å si på den måten.

Jeg er døpt, og hva jeg spøkefullt kaller "tvangskonfirmert" etter lange og harde diskusjoner i heimen! Eget barn får velge en evt dåp selv ved voksen alder...

Vel for si det på en annen måte så har jeg til gode å oppleve her hjemme i Norge at en prest slår av en vits på talerstolen. Der gjør de i England og da husker man preken etterpå som har relevans til hverdagen man lever i nå. Da vil jeg begynne å gå i kirken. :)

Da skulle du ha vært i kirken i hjembygda mi. For noen år siden fikk vi en ny, voksen - men ung - prest, med mye futt i. Krøllete, halvlangt hår (prest med rockefot), vinnende vesen og mye humor. Han har dratt spøker og vitser på prekestolen, til og med under julegudstjenesten. ;) Kjempepopulær både blant ungdommer og voksne, de eneste som ikke helt har sansen for ham er vel den aller eldste generasjonen, som er vant med det trauste og gravalvorlige...

Eg kjenner òg til nokre slike prestar. Gode til å kombinere humor og alvor.