Det finnes ikke noe helvete bare "himmel". Jeg tror på de 10 bud, som vår grunnlov er tuftet på. Jeg anser meg som hverdags-kristen, fikk se kristendommen praktisert da jeg bodde på internat dreven av irske nonner. Hvorfor jeg nevner at er irske? Det er/var stor forskjell. Der jeg bodde var de jordnære og veldig imøtekommende, spesielt hvis jeg var syk. Å være hverdags-kristen er å være seg selv på godt og vondt mao et ordinært menneske. Å være utsatt for fristelser vil være å høste erfaringer og som er en del av livets lærdom. Man høster i skjæringspunktet godt/vondt.
Viser 7 svar.
Har alltid tenkt at HVIS jeg hadde vært kristen, ville jeg vært katolikk. Mye morsommere med alle helgenene, rosenkransen og bønnene, skriftemålet og korsets tegn - og så de vakre kirkene!
I am a Christian/Buddhist. Crhistianity tells you to love your neighbor like yourself. Buddhism says that there is no self. Keeps me off the hook!
Jeg oppfatter at de katolske setter kirken i sentrum og deretter samfunnet - uten å være bedre enn andre vel å merke. Vi protestanter setter samfunnet først - gløtter litt på kirken. Det kan være pga. maktmisbruket fra prestene før i tiden. Eller pga det det kristelige pietistiske samfunn da spesielt på Vestlandet, der alt er synd. Huff og huff. De fleste av oss er døpt og konfirmert i kirken ergo så er det en del av vår identitet. Men jeg er ikke så begeistret for "søndags-kristendommen" for å si på den måten.
Jeg er døpt, og hva jeg spøkefullt kaller "tvangskonfirmert" etter lange og harde diskusjoner i heimen! Eget barn får velge en evt dåp selv ved voksen alder...
Vel for si det på en annen måte så har jeg til gode å oppleve her hjemme i Norge at en prest slår av en vits på talerstolen. Der gjør de i England og da husker man preken etterpå som har relevans til hverdagen man lever i nå. Da vil jeg begynne å gå i kirken. :)
Da skulle du ha vært i kirken i hjembygda mi. For noen år siden fikk vi en ny, voksen - men ung - prest, med mye futt i. Krøllete, halvlangt hår (prest med rockefot), vinnende vesen og mye humor. Han har dratt spøker og vitser på prekestolen, til og med under julegudstjenesten. ;) Kjempepopulær både blant ungdommer og voksne, de eneste som ikke helt har sansen for ham er vel den aller eldste generasjonen, som er vant med det trauste og gravalvorlige...
Eg kjenner òg til nokre slike prestar. Gode til å kombinere humor og alvor.