Mange kanoniserte meisterverk innan filmkunsten er basert på bøker, så då gjeld det nok for din del å snu om på rekkefølgen. ;-)
Ta til dømes ein av mine absolutte favorittfilmar, «Stalker»: Eg har enno ikkje lese «Roadside Picnic», som den er basert på, men eg skal rapportere tilbake om eg nokon gong får gjort det.
Viser 7 svar.
Stalker er et mesterverk av en film, som jeg elsker. Men dessverre vanskelig og tung for de fleste, og mange vil nok slite med å fullføre filmen.
Jeg har kjøpt denne filmen, men ikke funnet en passende anledning til å se den enda. Skjønner at jeg bør fremskynde dett! ;-)
Så lenge du er forberedt på at den er svært lang, og med minimal dialog. ;)
Som sagt, jeg elsker filmen - jeg synes den var kjempefascinerende, og flott fotografert. Men da jeg så den i studietida, sammen med filmklassen min (kun bestående av filmnerder), hadde en stor del av klassen sovnet eller godt hjem innen filmen var ferdig. Så det er ikke allemannskost.
Eg har vore borti ganske mange sublime filmar som har vore langt tyngre å «komme inn i» enn Stalker, men desse tinga har veldig mykje med setting og eiga sinnsstemning å gjere. DVD fungerte fint for meg med denne filmen, men kino/filmklubb er alltid best.
Jeg skjønner! ;-)
"Stalker" er en utmerket film, og "Piknik i veikanten" er en fremragende science fiction-roman. Det må dog bemerkes at filmen kun er løselig basert på boken. Boken er forøvrig ikke engelskspråklig. Brødrene Strugatskij var russere og skrev på russisk, og romanen foreligger på norsk i boken "Kontakt med verdensrommet".
Det var ei høveleg utfylling. Eg kjenner ikkje til boka, som eg antyda over. Mitt poeng kan for øvrig presiserast, og det er at eg synest det er trist hvis det er slik at mange vurderer ein film som ein slags «versjon» av den romanen, novella, teaterstykket eller kva det no måtte vera som den er basert på (eller om det er lauseleg eller tett basert, kva no det måtte bety). Ein film er ein film, og sånn er det med det.