Det er vel det Tilla kaller "kjemi" ovenfor her. For meg "glitrer" Petterson mer enn Tiller, for eksempel, ikke nødvendigvis fordi han skriver bedre bøker, sånn objektivt sett, men fordi han i større grad slår an en eller annen streng i meg som Tiller hittil ikke har truffet.
Kritikerne og de som sitter i "prisjuryer" er heller ikke objektive: i større eller mindre grad lar de seg utvilsomt påvirke av denne uhåndgripelige "kjemien" - og dermed blir det selvsagt litt tilfeldig hvilke bøker som når helt til topps.
Viser 1 svar.
Morsomt at du nevner Tiller, for han treffer meg så til de grader at det gjør vondt. Og det på tross av at jeg f.eks. aldri har bodd på bygda eller opplevd bygdedyret, slik han beskriver dette. Mens jeg altså med Pettersons bøker får følelsen av en masse prat, uten at det gjør noe særlig med meg ... selv om jeg ser at han skriver godt og alt det der.