Bokelskere.no

Som jeg har skrevet i andre diskusjoner, ble jeg også skuffet over boken - i begynnelsen. Men, nå når jeg endelig er ferdig med den vurderer jeg å lese den igjen. D er greit å skumme gjennom mye av detaljene i første halvdel, for siste del av boken er verdt all ventingen. Det var det iallefall for meg. Jeg tror denne boken kommer til å bli en bedre og bedre leseropplevelse for hver gang.

Men, dessverre. Den er ikke like fengslende som "Samam er ein mindre aleine." Komposisjonen er helt anderledes, men etterhvert opplevde jeg igjen å forsvinne inn i Gavaldas fantastiske mellommenneskelige univers.

Jeg ser at det ikke bare er jeg som ble skuffa over denne. Har akkurat ENDELIG lest den ferdig, greide faktisk å kave meg hele boken gjennom. På side 400 et eller annet begynner det å bli litt interessant, men rundt s. 500 daler det, og pjattet overtar igjen.

Jeg elsket "Saman er ein mindre aleine" og "Eg elska ho", men denne var langdryg og kjedelig. Hun har noen morsomme metatekster denne gangen, og jeg falt for personene. Hele historien er god, og hun skriver like vakkert som før, men må hun bruke over 600 sider? Boken har sine høydepunkt, men jeg greide rett og slett ikke å bli fenget.

Jeg tok meg selv i å tenke gjentatte ganger at dette hadde egnet seg mye bedre på film..

Skjønner ikke helt hvorfor dere er skuffet over boka, metanivået i den er jo helt fantastisk! Selv om den kunne vært noe strammere enkelte plasser, tror jeg ikke boka hadde blitt noe bedre av effektivisering. Tempoet er helt i takt med Charles Balandas sinnstilstand, mener jeg da.