Av og til er jeg nysgjerrig på forfattere og søker dem på youtube. Og da jeg så et intervju av Roberts så ble jeg veldig glad i stemmen hans. Den er så behagelig å høre på. Og du har så rett så rett i måten Roberts skriver. Det er så ærlig og jeg likte hans fremstilling om mafiaen. De er muligens brutale og har sine fiender, men det er utrolig lojale overfor hverandre. Det imponerte meg veldig hvor mye de stolte på hverandre, og stilte opp for hverandre. Nesten rørende:)
Selv har jeg ikke en gang vært i Asia, men det hadde vært utrolig spennende!
(Hvis du ikke hører mer fra meg er det pga lite strøm på pc. Strømledningen er på et annet rom og den gidder jeg ikke å hente. Jeg er for lat:)Så mener ikke å være arrogant ved å la være å svare.
Viser 6 svar.
Det behøver du ikke tenke på, er en bedagelig person sjølv:-). Går litt til og fra så jeg blir litt borte innimellom. Nå fant jeg f.eks. ut at jeg måtte ha sjokolade så da var det bare å lage seg det..
Leste ett sted at Roberts hadde fått kritikk for at boken romantiserer mafia og kriminalitet, men her synes jeg bare han er helt ærlig. Han forteller da like mye om de negative sidene, personlig synes jeg ikke tortur i fengsel, skuddvekslinger eller heroinrunden hans er særlig romantisk.
En ting er sikkert, han har ikke hatt ett kjedelig liv:-) Han har selv sagt at noe er sant og annet har han funnet opp, men har han opplevd halvparten av det som står i boka så er vel det mer enn de fleste kan si.
Romantiserer mafia og kriminalitet. Ja, nå har jeg hørt det også;) Det eneste som var romantisk var vel hvor glad i han var i byen og den kjærligheten han hadde til Karla:) På omslaget innenfor boka tror jeg at han måte skrive Shantaram to ganger for utkastene hans ble kastet/ødelagt eller noe i den duren. Han skrev jo overalt så det var sikkert noen som var redd for et eller annet ikke skulle komme ut i offentligheten. Selv om delere av boka er fiction hadde det vært interessant å få vite hva som er sant og ikke. Men det får vi vel nok aldri vite:( Uansett hva i boka han har opplevd eller ikke, så har han jo uansett levd et tøft liv. Bare tenk på å forlate det gamle livet i frykt for å bli tatt og samtidig savne alle de han var glad i. Litt av en påkjenning må jeg si og det har vel heller ikke bare vært solskinnsdager i fengsel heller tror jeg. Roberts virker som en fyr som tåler en god del. Men kjedelig liv har han i alle fall ikke hatt:)
Det var faktisk fengselsvaktene i Australia som ødela boka. Han skriver jo ikke spesielt fordelaktig om dem, så mulig det er derfor. Kan ikke engang tenke meg hvordan noen klarer å leve på rømmen og hele tiden måtte se seg over skulderen. Å begynne helt på nytt i en ny by uten noen du kjenner. Klarer du det så er du tilpasningsdyktig. Det å ikke vite hva som er ekte eller ikke er nok noe av fantasien så det vil han sikkert ikke avsløre:-)
Ja, fengselsvaktene i Australia hadde nok ikke rent mel i posen og god del å skjule de også, tenker jeg. Så skjønner ikke hvor Roberts hadde motet fra da han skrev boka. Skulle ønske det fantes andre bøker i likhet med Shantaram. Tar gjerne i mot forslag, men det er vel vanskelig å sammenligne en bok med Shantaram siden den er så unik;)
Får inntrykk av at han er en ganske fryktløs type som sikkert ikke bryr seg spesielt mye om hva andre mener, er nok derfor han turte å skrive den. Det er helt klart den eneste boka jeg har lest av denne typen, men ser at vi har ganske lik boksmak så skal vi ifra hvis jeg kommer over noe lignende:-)
Regner med at han ikke lar seg skremme så lett. Han har vel mye mot, og setter pris på om du kommer over en lignende bok og sier i fra. Da er det bare å rope ut:)