Bokelskere.no

Helt enig, jeg leste den på norsk og det var en flott oversettelse. Fikk faktisk lyst til å lese den på originalspråket og:-) fikk til og med lyst til og dra til India, noe jeg absolutt ikke har hatt lyst til før. Falt også litt for Abdullah, mafiasoldaten, en person man kanskje ville holdt seg unna i virkeligheten, men i boka virket han som en spennende fyr(hvis du ser bort ifra at han var i mafian selvfølgelig)

Dette er en sånn bok jeg la fra meg for å fordøye for å ta den opp igjen 5 minutter senere.

Abdullah er også en av mine favoritter. En kul fyr selv om han kan være ganske så farlig med tanke på at han er i mafiaen. Jeg er ikke generelt interessert i filosofi, men å diskutere det med Abdullah og Lin tror jeg ville ha blitt svært så interessant. Det hadde vært en morsom opplevelse. Og det hadde også vært kjekt å kjenne både Abdullah og Lin i virkeligheten. Havner man i trøbbel så vet vi i alle fall hvem man kan kontakte. Akkurat som du fikk jeg også veldig lyst til å dra til India og oppleve kulturen der selv. Det hadde vært noe! Jeg fikk til og med lyst til å bo i slummen en stund, men jeg tror ikke jeg hadde overlevd der noe særlig lenge skal jeg være helt ærlig. Syns også Afghanistan-delen også var spennende å lese om, men syns den delen var dessverre altfor kort.

Jeg er ikke noen lydbokfan (ennå) men skulle gjerne ha hattt lydbok (hvis Roberts leser selv). Har forelsket meg i stemmen hans;)

Har faktisk ikke hørt stemmen hans før, men nå måtte jeg jo sjekke det ut, og du har helt rett. Han har en behagelig stemme som du blir fascinert av. Det jeg liker med historien og måten Roberts skriver historien på er at man får ett annet blikk inn i denne mafiagruppen. Han forteller rett ut at dette er farlige folk, men han forteller også om lojaliteten de har ovenfor hverandre.

Har reist i Asia og vært innom noen steder som ikke var spesielt turistvennlige, men har alltid bodd og sovet ordentlig. Hadde vært spennende og levd i slummen, men jeg er nok som deg. Hadde holdt med en snartur tenker jeg:-)

Av og til er jeg nysgjerrig på forfattere og søker dem på youtube. Og da jeg så et intervju av Roberts så ble jeg veldig glad i stemmen hans. Den er så behagelig å høre på. Og du har så rett så rett i måten Roberts skriver. Det er så ærlig og jeg likte hans fremstilling om mafiaen. De er muligens brutale og har sine fiender, men det er utrolig lojale overfor hverandre. Det imponerte meg veldig hvor mye de stolte på hverandre, og stilte opp for hverandre. Nesten rørende:)

Selv har jeg ikke en gang vært i Asia, men det hadde vært utrolig spennende!

(Hvis du ikke hører mer fra meg er det pga lite strøm på pc. Strømledningen er på et annet rom og den gidder jeg ikke å hente. Jeg er for lat:)Så mener ikke å være arrogant ved å la være å svare.

Det behøver du ikke tenke på, er en bedagelig person sjølv:-). Går litt til og fra så jeg blir litt borte innimellom. Nå fant jeg f.eks. ut at jeg måtte ha sjokolade så da var det bare å lage seg det..

Leste ett sted at Roberts hadde fått kritikk for at boken romantiserer mafia og kriminalitet, men her synes jeg bare han er helt ærlig. Han forteller da like mye om de negative sidene, personlig synes jeg ikke tortur i fengsel, skuddvekslinger eller heroinrunden hans er særlig romantisk.

En ting er sikkert, han har ikke hatt ett kjedelig liv:-) Han har selv sagt at noe er sant og annet har han funnet opp, men har han opplevd halvparten av det som står i boka så er vel det mer enn de fleste kan si.

Romantiserer mafia og kriminalitet. Ja, nå har jeg hørt det også;) Det eneste som var romantisk var vel hvor glad i han var i byen og den kjærligheten han hadde til Karla:) På omslaget innenfor boka tror jeg at han måte skrive Shantaram to ganger for utkastene hans ble kastet/ødelagt eller noe i den duren. Han skrev jo overalt så det var sikkert noen som var redd for et eller annet ikke skulle komme ut i offentligheten. Selv om delere av boka er fiction hadde det vært interessant å få vite hva som er sant og ikke. Men det får vi vel nok aldri vite:( Uansett hva i boka han har opplevd eller ikke, så har han jo uansett levd et tøft liv. Bare tenk på å forlate det gamle livet i frykt for å bli tatt og samtidig savne alle de han var glad i. Litt av en påkjenning må jeg si og det har vel heller ikke bare vært solskinnsdager i fengsel heller tror jeg. Roberts virker som en fyr som tåler en god del. Men kjedelig liv har han i alle fall ikke hatt:)

Det var faktisk fengselsvaktene i Australia som ødela boka. Han skriver jo ikke spesielt fordelaktig om dem, så mulig det er derfor. Kan ikke engang tenke meg hvordan noen klarer å leve på rømmen og hele tiden måtte se seg over skulderen. Å begynne helt på nytt i en ny by uten noen du kjenner. Klarer du det så er du tilpasningsdyktig. Det å ikke vite hva som er ekte eller ikke er nok noe av fantasien så det vil han sikkert ikke avsløre:-)

Ja, fengselsvaktene i Australia hadde nok ikke rent mel i posen og god del å skjule de også, tenker jeg. Så skjønner ikke hvor Roberts hadde motet fra da han skrev boka. Skulle ønske det fantes andre bøker i likhet med Shantaram. Tar gjerne i mot forslag, men det er vel vanskelig å sammenligne en bok med Shantaram siden den er så unik;)

Får inntrykk av at han er en ganske fryktløs type som sikkert ikke bryr seg spesielt mye om hva andre mener, er nok derfor han turte å skrive den. Det er helt klart den eneste boka jeg har lest av denne typen, men ser at vi har ganske lik boksmak så skal vi ifra hvis jeg kommer over noe lignende:-)

Regner med at han ikke lar seg skremme så lett. Han har vel mye mot, og setter pris på om du kommer over en lignende bok og sier i fra. Da er det bare å rope ut:)