Bokelskere.no

likte boka kjempe godt. balansen mellom fiksjon og virkelighet tar vi med oss inn i det virkelige livet. livet er som vi ser det, er hva vi gjør det til!

historien bygger seg opp på en fantaktisk måte, men jeg ble litt skuffet over slutten. er interessert i å høre andres synspunkt på hvordan dette ender. her må det finnes ulike oppfatninger.

er peregrino psykisk syk, og blir værende på institusjon, mens Jamilet er en naiv og ung jentunge som nok en gang går på en "relasjonell smell"? Eller er historien peregrino forteller en sann historie, med manipulasjon og undertrykking fra Jenny/søster B som har brutt ham ned over mange år, som han nå har fått hjelp til å komme over. skal vi se boken som et slag mot psykriatrien. forfatteren er familieterrapaut! at Rosa hadde fødselsmerket som Jamilet gjorde historien litt vel klisjeaktig, historien hans virket dermet lite troverdig.

likevel, to mennesker hjelper hverandre gjennom gjensidig tillit, samtaler, og ikke minst det å bli sett ... etter å ha lest boka, som jeg synes ble bedre og bedre, sitter jeg igjen med en slags tomhet og irritasjon over slutten, for mye overlatt til egen tolking! hva mener du?

Det kommer en oppfølger i september, tror det minste det var det jeg leste et sted. Vet ikke om jeg kommer til å lese den selv, for boken engasjerte meg bare sånn middels, men det forklarer i alle fall at slutten var såpass åpen.

La Peregrina kommer nu, tror det er 1. september.
Jeg hadde også endel spørsmål da jeg leste Senior Peregrino for ett års tid siden.
Derfor er jeg i full gang med å lese den om igjen før jeg leser den nye. Den nye skal vistnok forklare og utdype en del av det som ikke kom godt fram i den første.
Jeg er veldig begeista for å gjenopprette bekjentskapet med Jamilet - og Senioren, og gleder meg til oppfølgeren. (Her er et eksempel på at det kan være interessant å lese en bok om igjen. Jeg har begynt å få sansen for det. Men tida blir for kort, bla til mange andre bøker jeg ikke har lest.)

Takk for utfyllende informasjon, jeg visste ikke mer om saken enn det jeg tilfeldigvis så den gangen. Jeg er nok ikke så begeistret for Samartins bøker at jeg orker å lese Señor Peregrino en gang til, men jeg leser gjerne La Peregrina etterhvert for å få mer klarhet i saker og ting.

Jeg husker også at jeg ble sittende igjen med en del ubesvarte spørsmål på slutten, men det var nok også meningen fra forfatterens side, tror jeg. Dette var uansett ikke en bok som fikk meg til å bli veldig engasjert i å gruble, egentlig ...

Generelt liker jeg bøker som overlater en del til egen tolkning. ;-)