Bokelskere.no

Jeg har nettopp hørt en opplesning av Ibsens Terje Vigen på Ordflyt. Rørende, dramatisk og flott synes jeg! :)
Det har festet seg hos meg siden første gangs bekjentskap på barneskolen. Husker jeg lærte meg noen vers utenat den gang da, muligens inspirert av min far som kunne resitere en del?

Finnes bl.a. her på nettet, sammen med illustrasjoner av Christian Krogh.

Terje Vigen er fantastisk :) Elsker dette diktet av Ibsen. Skulle gjerne hørt det opplest slik som du.

Har vokst opp med en far som kunne hele diktet på rams og titt og ofte fremførte noen av versene. Leser det ofte :)

Takk for linken til Terje Vigen på nettet. Dette diktet har jeg ikke lest siden jeg var en ungdom. Hadde en stor del av min barndom i dette sørlandske paradiset, og kunne mange av versene i TV utenatt, men ikke nå lenger. Hestenæs-øy heter i dag Hesnesøy(ene,)Imenessalen ligger innenfor byen Grimstad, og undervannsskjærene Gjæslingene ligger ikke østenfor Homborg-sund/Homborsund , men vestenfor. En liten kunsnerisk geografisk frihet fra Henrik Ibsen der. Fin opptakt til årets ferie i ly av Gjæslingene.

"Noen vers"? Ei av tantene mine, f. i 1916, kunne alle. Og dette lærte ho på folkeskolen (men sjølv kan eg berre dei tre fyrste - burde ta eit krafttak der).

Om jeg hadde hatt en hatt, så hadde jeg tatt den av nå og bøyd meg i støvet. ;)

Vi måtte pugge salmevers istedet, vi. Hadde en klasseforstander som var av den gamle skolen. Ikke noe vondt om vår salmetradisjon, men... jeg hadde gladelig byttet dem ut med Terje Vigen istedet.

Du store - du er da mye yngre enn meg, Tone, og likevel salmevers? Det var nok lærerens alder som var utslagsgivende der, ja. Vi hadde en ung lærer, og jeg kan ikke huske at vi pugget noe som helst med henne - uten at jeg forsåvidt synes at det taler til hennes fordel. (Nei, vent: vi pugget jo regneregler, vi. Med førnevnte lærer. "Mannen i månen kan smile og le; ringen rundt hodet er pi ganger d." Sånne ting. Og takket være slike regler, kan jeg noen få matematiske grunnprinsipper. Ære være puggeskolen, er jeg tilbøyelig til å si...)

Hehe, ja, det var nok det som var utslagsgivende. Nå husker jeg ikke hvor gammel han var - og gjennom mine barneøyne så han jo uansett eldgammel ut - men han var grå, furet og værbitt, og på ingen måter spesielt moderne i sin undervisningsstil. ;)

Jeg kan ikke huske vi pugget regneregler, men husker andre små regler som hadde med norskfaget å gjøre. "I og Y de er så kry, de vil ingen J foran seg se" og lignende. Og så pugget vi juleevangeliet i KRL (som det het "i min tid").

Vi lærte "I og Y, er så kry - kommer en J så må de fly" ;-) - men lærdommen var jo den samme. OK - så pugget vi visst litt i norsktimene også. Men ikke i noen "litterær sammenheng". (Jeg kan også endel av min mors innpuggede skriveregler: "D i brand men ikke i brenne, D i både sende og tende" - for eksempel. Ikke alle geniale huskeregler tåler tidens tann like godt...)

... Rodde jeg avsporingen fra trådstarten inn igjen nå, montro? Jeg mener, om ikke direkte klassisk poesi, så rimte i det minste den regneregelen? ;-P

Jeg drister meg til å tippe at tanta til KjellG sikkert pugga salmevers også. Flere enn vi gjorde, sannsynligvis.

Joda, jeg mente det ikke som at hun fikk pugge dikt istedet for salmevers, den leksa måtte vel alle gjennom før i tiden vil jeg tro. Men jeg tenkte mer på meg selv. Har ikke møtt på mange som var nødt til å pugge en god del salmevers på barneskolen på 1990-tallet.... Og dikt er for meg mer matnyttig/morsomt/interessant om man først skal pugge noe, enn salmer jeg aldri synger.

Jeg kan ikke noen. Kanskje jeg burde skjemmes?:)