Ingen hylle
Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne romanen kommer kildene til orde. Først gjennom militærrapporter, erindringer og personlige brev skrevet av menn, der de forteller om franskmennenes erobring av Algerie fra 1830 og i tiårene etter. Disse vitnemålene "svares" i romanens siste del av kvinners muntlige vitnesbyrd om sine opplevelser under frigjøringskrigen 1954-1962. Kvinnene blir satt i sentrum for historien, som ofre, men også som aktører. Innvevd i fortellingen om Algeries eldre og nyere historie finner vi Assia Djebars egen historie, fra barn til ung kvinne. Denne sammenstillingen av egen, personlig historie og en subjektivt tolket nasjonalhistorie setter sitt preg på romanen.
Omtale fra forlaget
Kjærligheten, krigen. En mosaikk fra Algerie er en flerstemmig beretning som viser vei inn i en verden som vi vet altfor lite om. Den 5. juli i 1830 tar den fremgangsrike franske armeen seg inn i den "uinntagelige byen" Algerie. Dette markerer begynnelsen på 130 år med okkupasjon, et langt og sammenhengende overgrep med utallige ofre. Normalt er det seierherrene som skriver historien. Men i Kjærligheten, krigen løftes de kvinnelige frihetsheltene frem, de uten en stemme får komme til orde, og deres fortelling veves sammen til en historie om hvordan den koloniale undertrykkelsen beseires, bare for å bli byttet ut med en annen. Assia Djebar beskriver i denne boken Algerie og kvinnenes kamp og lidelse. Hun vever mesterlig og poetisk sine egne private erfaringer sammen med landets historie.
Forlag Agora Press
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788275473774
EAN 9788275473774
Genre Historisk litteratur
Omtalt sted Algerie
Språk Bokmål
Sider 275
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Algeriske Fatima-Zohra Imalayen, bedre kjent under psevdonymet Assia Djebar (f. 1936) er både forfatter, oversetter og filmskaper, og i følge Wikipedia betraktes hun som en av Nord-Afrikas mest kjente og innflytelsesrike forfattere. I årenes løp har hun utgitt 17 bøker - den første i 1957 - og hun er flere ganger nominert til Nobels litteraturpris. "L´Amour, la fantasia" ("Kjærligheten, krigen" på norsk) utkom i 1985.
Det er ikke lett å skulle gi en samlende beskrivelse av denne boka, som - slik tittelen antyder - gir et mangefascettert bilde av Frankrikes erobring av Algerie i 1830 og tiden som fulgte under det som til slutt skulle bli 130 års okkupasjon. Boka inneholder mange ulike fortellerstemmer - i begynnelsen i første rekke seierherrenes historie i forbindelse med selve okkupasjonen, som endte i et blodbad uten sidestykke, og hvor soldatene i stedet for å opptre som verdige seierherrer, endte med å plyndre byen. Deres syn på de innfødte var at det dreide seg om barbarere. Etter hvert som handlingen skrider frem, er man som leser imidlertid overhode ikke i tvil om hvem som var de egentlige barbarerne ...
"Kjærligheten, krigen", som etter hvert fortelles av algeriske kvinner som ble ofre for franskmennenes okkupasjon, viser hvordan historien og alt som skjedde så ut fra de beseiredes side. Et høyt utviklet samfunn ble brutt ned og gikk til grunne pga. okkupasjonen, og alle forsøk på å ivareta egen verdighet ble slått hardt ned på. Dette er en bok som beskriver kvinnenes kamp og lidelse, og det gjøres i et poetisk språk som imponerer. Fordi jeg selv ikke kjenner særlig til denne delen av historien, fant jeg det noen ganger litt vanskelig å henge med i svingene, men etter hvert skjønte jeg bokas system og rytme. Blant annet at jeg-personen i boka faktisk er forfatteren selv og hennes egen historie ...
"Det var femten år siden El-Djezair var falt i hendene på de Vantro. Oran hadde fulgt etter, utlevert gjennom beyens svik. Blida, ved foten av Atlas, lå for nær og hadde ikke kunnet motstå fiendens angrep; to ganger var den blitt tømt for maurere som flyktet fra den franske hæren, på samme måte som Médéa-la-haute, der Emiren flere ganger hadde hatt sete sammen med løytnantene sine og dit han for øvrig hadde innkalt høvdingene for fjellene omkring. I det fjerne hadde Constantine, "lidenskapenes by", forsvart seg hus for hus under det andre angrepet, så ble den utlevert til frenetisk plyndring mens bey Ahmed fortsatte motstandskampen i Aurés." (side 65)
Bokas orginalitet, den spesielle vinklingen og det nærmest poetiske språket gjør at jeg er i tvil om jeg skal gi terningkast fem eller seks. Den har nemlig utvilsomt kvaliteter som litterær klassiker, og er en bok man kan lese flere ganger og oppdage nye sider ved. Jeg slet litt med å komme gjennom den til tider, men det sier nok mer om mine manglende kunnskaper på området og heller mindre om bokas kvaliteter. Ut fra en helhetsvurdering av den er jeg kommet til at det må bli terningkast seks. Dette er en spennende og interessant forfatter jeg kommer til å følge med stor interesse i tiden fremover! Og jeg er ganske sikker på at hun en dag kommer til å få Nobels litteraturpris!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅ skrive er å kle av seg offentlig, foran kikkere som flirer hånlig ... En dronning går nedover gaten, hvit, anonym, innhyllet, men når likkledet i stiv ull blir revet av og plutselig faller ned foran føttene som før bare kunne anes, blir hun til en tiggerske som sitter sammenkrøpet i støvet, under spyttklyser og spydige tilrop.