Bokelskere.no

Your children are not mere lumps of clay
waiting for your expert hands.
They are the very energy of the universe
and will become what they will become.
They are sacred beings.
If you tamper with them
you will make everyone miserable.

They will find success,
and failure.
They willbe happy,
and sad.
They will delight you,
and dissapoint you.
They will be safe,
and at great risk.
They will live,
and they will die.

Stay at the center of your own soul.
There is nothing else you can do.

Døden

Døden er alltid nær oss
Det er som den bare har vendt
en annen siden mot livet
og rører ved oss

Den svøper seg inn i et fravær
så mørkt at det blender deg
Utvendt mot livet - kanskje å dø
er å snu seg en annen vei

~ Stein Mehren

[...]
Barn, jeg sier deg:
Døden er ingen søvn
Døden er ingen avskjed.
Uendelig nær er ditt smil, dine henders
gave av jordisk ømhet:
Uendelig nær er du alltid her
er de døde bestandig her og nu
i evig lys over hverdagens skritt
på jorden.

~ Erling Christie

(fra Døden er ingen avskjed)

Men samme hvor mange materielle goder et folk fratas, samme hvor mye det ærkrenkes eller fornedres, eller hvor store tap det må lide, kan det ikke fratas minnene om hvem det er. Man kan ikke hindre mennesker i å lengte etter sin kultur og sitt hjemland, Ingen kan tvinge mennesker til å glemme.

Vi bærer fortiden i oss, alle sammen, på en eller annen måte - bokstavelig talt i cellene våre, slik som Celi gjør, i hulrommene av sjelen, i form av bortgjemt frykt man kanskje ikke engang har innrømmet for seg selv, eller i gammel kjærlighet og knuste hjerter, avstengt fra det vi føler i dag, pakket vekk der ingen kan se det. Historiene våre er her, alle sammen, og kommer snart opp til overflaten igjen - og det flommer over av liv under den glatte overflaten, akkurat som Alligatorvannet på en varm sommerdag. Hvorfor skal man gjenskape seg selv et annet sted når det er så mange overraskelser i det jeget man nettopp har begynt å bli kjent med, og som har røtter langt tilbake i fortiden? Vi kan ikke forandre fortiden, men vi kan skrive vår egen del av historien.

Det slo meg at vi alle tar avgjørelser på grunnlag av kjærlighet eller frykt, eller begge deler, og disse valgene sender oss i helt nye retninger.

Noen ganger tror jeg ikke vi vet hva vi vil før det treffer oss i ansiktet.

Selv om jeg har jobbet på sykehus i mange år, hater jeg fortsatt lukten av venteværelser. De minner meg om alle de gangene jeg har stått og sett på mens en lege har gitt dårlige nyheter til en utslitt familie, eller når jeg har kommet inn for å hente foreldrene til et barn med kreft fordi det gikk mot slutten.

Minnene fra da jeg var ung, fra min fortid med Mason Collier, kommer ubudt og uventet. Har jeg egentlig noensinne sluppet helt taket i Mason? Hvorfor gjør det fortsatt så vondt å tenke på at jeg mistet ham?

Kanskje det er fordi Mason Collier var min første kjærlighet, og ens første kjærlighet graver ut en grop i hjertet som aldri kan fylles av andre. Dette er jeg helt overbevist om, og likevel var jeg sikker på at jeg hadde befridd meg fra disse følelsene.

Før jeg oppdaget at jeg var gravid , hadde jeg ikke engang vurdert tanken på å få barn, men da Celi ble født, smeltet hjertet mitt til en pytt som jeg ikke har klart å tørke opp siden. Hver gang hun ser på meg med de store, grønne øynene og stiller et ab sine bisarre spørsmål, forelsker jeg meg i henne på nytt, selv om hun sliter meg fullstendig ut med den endeløse nysgjerrigheten sin.

Bare menneske

Jeg vil bare være menneske,
jeg vil bare være meg,
jeg trenger ikke jage mer,
ingen flyktig stjernestatus,
godt når bare du ser meg.

La meg bare være menneske,
slipp meg fri!
Alltid snakker folk om stjerner,
jeg vil bare være
en fugl som flyr forbi.

Jeg vil ikke være dyktig,
jeg vil bare være meg,
vokse i mitt eget tempo, være fri,
en amatør i kjærlighet,
en fugl som flyr forbi.