Bokelskere.no

Studenter kan ikke tenke seg at professorer har noe privatliv, på samme måte som de ikke kan tenke seg at foreldre har sex.

Tror du på kjærlighet ved første øyeblikk? Ikke jeg heller. Men jeg tror derimot på en sterk tiltrekning ved første blikk, og at den er noe mer enn bare fysisk. Jeg tror at av og til - kanskje en eller to ganger i livet - kan en bli så voldsomt og så øyeblikkelig tiltrukket av en annen at det føles sterkere enn magnetisk kraft.

Sorg og glede går hånd i hånd.

Mine tanka og følelsa tilhøre mæ og ingen andre. Så lenge æ ikke skade andre, skal ingen - absolutt ingen - få pådytta mæ sine tolkninga av ka som e umoralsk og synd.

Samlivet mellom to som elske hverandre, e det mest fantastiske som fins.

Det hender at bøker ikke finner oss før tidspunktet er helt riktig.

Hvert ord er helt riktig, og på riktig plass. Det er vel den største komplimenten man kan gi en bok.

[...]men det er ikke meningen at alle mennesker skal være en del av livet ditt for alltid[...]

De tingene vi kjenner oss igjen i når vi er tjue, er ikke nødvendigvis det samme vi kjenner oss igjen i når vi er førti, og omvendt. Dette gjelder både i litteraturen og i livet for øvrig.

Amelia er av den oppfatning av at de fleste problemer Kunne ha vært løst hvis folk hadde vært villig til å gi flere ting en sjanse.

Intet menneske er en øy, enhver bok er en hel verden.

Hun kikket på avisbunkene hans, så fylte av håp, og ble sjalu på dem. Gamle, gulnede aviser sparte han på, men henne sløste han bort.

Kjærligheten trenger ord. En kort stund kan man ha tillit til den ordløse følelsen. Men i lengden blir det ikke kjærlighet uten ord, og ingen kjærlighet med bare ord. Kjærligheten er et sultent beist. Den lever av berøring, gjentatte forsikringer og øyet som ser inn i et annet øye.

For det er ikke noe mål at vi skal være perfekt mødre. Gi deg selv en klapp på skuldra og tillat deg å tenke mer på alt du faktisk får til enn å kaste bort tida på alt du ikke rekker. Elsker du barna dine og gir dem empati og tilstedværelse er du god nok. Alt annet er bare en bonus.

Jeg får med ett en voldsom medfølelse for plantene. Disse trange pottene! Tenk aldri å få rette ut beina, aldri få strekke på føttene. Alltid å være begrenset til et bord eller en vinduskarm. Jeg kjenner meg igjen i dem. Dette kvinnelivet. Å stå der å håpe på at blomstringen ennå ikke er over og håpe på at enda en liten knopp skal springe ut. At skjønnheten ikke er borte for godt.

Hun prøver å ringe igjen, men jeg tar den ikke. Først etter lunsj tar jeg telefonen. Da har jeg spist et kakestykke i sola ute på trappa og har gråten stappet inn i en skuff, lukket vekk for denne gang.

Det er en sånn liten tåke som har vokst seg hvit av fuktighet og lagt seg mellom husene våre, en sånn liten pust av fuktighet som gjør alt diffust, og jeg vet ikke om dette er utenfor eller inni meg, denne tilbakeholdte gråten som gjør alt uskarpt, men som alikevel ikke slipper til.