Ingunn Øvrebø som svar til Marit Håverstad :
14:16, 10. februar 2015* Diskusjon: LESESIRKEL 14/15. Forslag til Ev3
Boka kan lånast ved nokre universistetsbibliotek. Eller den kan fjernlånast frå Nasjonalbiblioteket. Eg fann den på Bibsys Ask: http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=011159790&kid=biblio
ritaoline siterer Englepappa av Magne Helander (side 41)
06:01, 9. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Det er rart å tenke tilbake på hvor mye jeg tok for gitt. Det at Ylva alltid skulle være der var så selvfølgelig at jeg ikke en gang tenkte tanken. Jeg skulle virkelig ønske at jeg den gangen hadde forstått at morgendagen ikke er en selvfølge, at ingen vet hva den bringer. Det er vondt å tenke på at jeg ikke var der, selv om jeg så henne hver eneste dag. Hun var så nær, men likevel så fryktelig langt borte.
ritaoline siterer Kjære av Linnéa Myhre (side 119)
15:21, 6. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Å flytte inn i et nytt kollektiv med nye mennesker er som å begynne i en ny jobb. Man vet ikke helt hva man skal gjøre, hvor man skal sitte, eller hvor mye man bør være der.
ritaoline siterer Kjære av Linnéa Myhre (side 118)
15:16, 6. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
[...]Ingen er designet for å være alene.
Men ingen kan hjelpe meg helt ut, uten at jeg vil det selv.
Her får me rulla opp eit relativt vanleg liv frå barndom til død. Det skjer ikkje noko spektakulært, men handlinga er likevel oppslukande. Stemninga er litt trist og melankolsk. Stoner som eigentleg skulle bli bonde får augo opp for litteraturen og blir professor. Eg har svært vondt av dei fattige foreldra som jobbar dag inn og dag ut utan noko særleg glede i tilværet. Stoner giftar seg, men det blir ikkje akkurat eit lykkeleg ekteskap. Me får forskjellege historier frå universitetet og frå ekteskapet hans, det er lett å setja seg inn i konfliktane og kjenslene til Stoner. Det høyrest kanskje ikkje så spanande ut, men boka er utruleg god!
I denne boka fortel Rachel sin livshistorie, frå barndom, via trøblet ungdomstid til yoga-guru som reiser verda rundt. Fascinerande historie!
Boka har nydelege bilete, ei rekke matoppskrifter og oppslag med Rachels eigen livsfilosofi. Ho kallar dette «kjærlighetsfull innsikt», og det er litt hippie-preg over det. Eg vil gjerne tru på det, men klarar ikkje heilt å legga frå meg den ironiske distansen. Men forklaringane på yogastillingar og sekvensar er godt forklart og dokumentert steg for steg.
Dette er den finaste yogaboka eg har sett. Dersom du har gått litt på yoga går det fint an å bruka denne viss du vil trena heime. Er du heilt nybyrjar ville eg gått på eit yogakurs først.
Eg trur kanskje denne boka vart litt for ungdommeleg for meg. Historia var grei, men personleg likte eg ikkje den humoristiske måten den blir fortald på. Det er ikkje at ungdomsspråket er urealistisk, men eg klarer ikkje heilt å tru på at Alicia tek så lett på det å slutta skulen, få seg jobb og gjera sine første erfaringar med kjærleiken. Sorga ho kjenner for mormora etter kvart er meir truverdig skildra. Alicia er seg sjølv 100%, kanskje kan den motivera ungdom til å tru på seg sjølv og ikkje la seg pressa til noko dei føler seg usikre på. Eller kanskje dei tenkjer at dette er heilt urealistisk. Det er nok ein smakssak om ein liker denne boka eller ikkje. For meg vart den litt for overflatisk.
ritaoline siterer Kjære av Linnéa Myhre (side 17)
09:27, 6. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg må få presisere at anoreksi ikke dreier seg om å være tynn. Det handler om å være mentalt syk,sjuk i huet. Det handler om å vie all sin tid til mat og vekt. Du trenger ikke engang å være tynn for å ha det. Du kan ha anoreksi med veldig lav vekt, så lav at du står i fare for at hjertet ditt stopper, men ingen vil la deg holde vekten. Leger og famile kommer (forhåpentligvis) til å gripe inn, og på et tidspunkt må du gå opp igjen i vekt. Ikke at du blir frisk av å legge på deg - du er tilbake der du begynte, men med en psykisk lidelse i tillegg. Tankene om mat følger deg rundt, og du kommer ikke til å få fred fra dem. Menneskene rundt deg ser på deg og tror du er frisk fordi du ser normalvektig ut, og du kommer igjen bare til å føle deg mislykket. Og tjukk. Anoreksi kommer ikke til å løse noen av dine problemer, det vil gi deg flere.
ritaoline siterer Kjære av Linnéa Myhre (side 13)
07:39, 6. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Man velger ikke anoreksi. Det ville være det samme som å velge bort livet. Jeg mener, er du ikke sikker på at du har lyst til å vie alle døgnets tider til å tenke på mat? For det er det Anoreksi handler om. Ikke om å bli tynn. Du kan ikke slutte når du er tynn nok, du blir aldri tynn nok. Det er kanskje vanskelig å forestille seg nå som du er frisk, men jeg håper for guds skyld du aldri får muligheten til å forstå det heller.
ritaoline siterer Kjære av Linnéa Myhre (side 10)
06:21, 6. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Ingen vil leve med en som legger opp livet sitt etter måltidene, som må takke nei til kinoen fordi den varer 20 minutter inn i den planlagte kveldsmaten. En som ikke smaker på hjertesjokoladen han kjøper i overraskelse, eller kaken han har bakt til bursdagen din. Det kommer ikke til å gå over, jeg kommer ikke til å bli frisk. Jeg vil ikke bli frisk. Jeg vil ingenting.
Ingunn Øvrebø som svar til Gitte Furuseth :
16:49, 2. februar 2015 Diskusjon: Ingunn Øvrebø om Og hjertet mitt bare av Elen Betanzo av Elen Betanzo
Det er heldigvis lov å vera einige om bøker! som me var inne på i bokklubben så har sikkert ungdom på den alderen litt ulikt referansegrunnlag, så det som virker urealistisk for ein er kanskje veldig aktuelt for ein annan.
Eg synest at det enkle språket gav mykje rom til å fylle ut handlinga sjølv, og ikkje minst sjå for seg handlinga i hovudet. Eg følte at stemninga var poetisk!
Jeg er også med på denne, og skal prøve å lese den lista jeg har satt opp.
Det er greit, takk :)
Denne er jeg med på også, så lurt å lage liste her inne! :) Kan jeg kopiere teksten din og lage min egen liste?
Jeg var en jævla dum unge. Jeg burde ha blitt vernet for meg selv og kanskje fått tilbud om spesialskole; ikke fordi jeg var så spesiell, men fordi jeg krevde så mye oppmerksomhet. Måtte bli sett, alltid. Hva oppmerksomhetsbehovet gjelder, er det ikke mye som har forandret seg, det har jo egentlig bare blitt verre. Jeg vil fortsatt bare bli sett, hele tiden.
Kjære Mamma!
De gangene jeg følte meg urettferdig behandlet som barn, fantaserte jeg alltid om at jeg skulle ta livet av meg. Jeg tenkte det ville få dem til å angre. Mamma ville angre på at hun ikke lot meg overnatte hos naboen for femte natt på rad, og de kule jentene i klassen for at de holdt meg utenfor i friminuttet. Jeg så for meg begravelsen min, og lurte på hvor mange som kom til å dukke opp. Hvem som kom til å gråte, og hvem som ville holde tale. Hvem som arvet klistermerkebøkene mine, og hvem som tok over ponnislottet. De to viktigste tingene i livet mitt, der altså. Jeg minnet meg selv på at jeg måtte huske å grave ned dagbøkene før jeg døde, og kaste alle kassettene med egeninnspilte radioprogrammer.
Sånn i utgangspunkt er jeg altetende og har ikke klare grenser for hva jeg skal lese. for eksempel jeg leser ikke fantasy og skal aldri lese fantasy. Men jeg liker mye bedre Skjønnlitteratur og sakprosa så det er det jeg foretrekker. Krim, fantasy og diverse andre sjangrer er nedpriotert. Men leser kanskje et par bøker av disse sjangrene i løpet av et år. for eksempel i fjor hvor jeg leste 3 krim.
ritaoline som svar til Caroline H Heitmann :
22:12, 22. januar 2015 Diskusjon: Hva bøkene handler om i ulike sjangre.
Jeg bruker bokklubb som nettbokhandel istedfor en bokklubb.
ritaoline som svar til Ingrid :
03:07, 18. januar 2015 Diskusjon: Hva bøkene handler om i ulike sjangre.
Jeg tror vi dessverre lese mer enesrettede enn før. Ikke at det er noe gale med det. Men ikke så gøy hvis du ikke leser det "alle" leser. Da må du lete litt mer aktivt selv som lete i forlagskataloger eller gå til de hyllene som ikke står fremst i bokhandelen hvor du finner kanskje 1 eksemplar av en bok istedfor de haugevis som ligger fremst i butikken.
Sist sett
