Det er noen virkelige fæle mennesker i verden. Ruby ga henne klem. Men det er mange snille og gode mennesker også. Og jeg vil helst tro at til syvende og sist er det flere som er gode enn fæle.
Av og til må man tro på noe selv om man ikke kan se det.
Kanskje ville det alltid være slik når man elsket noen så høyt- denne følelsen av at uansett hvor mange timer man fikk sammen, ville det aldri være nok.
Min mor sa alltid da jeg var liten at julen er kjærlighetens tid, og at om man åpner julehjertet sitt, vil mirakler skje.
Det som har skjedd kan man ikke få ugjort, men fremtiden har man mulighet til å dreie i den retningen man måtte ønske gjennom de valgene man tar, hadde han sagt.
Det er ikke alt man får svar på, Embrek. Av og til må vi bare akseptere virkeligheten slik som den er, hadde Bjørn Anders svart.
Jeg tenker at vi ikke får flere åk enn det gud mener at vi er i stand til å bære […]
Du blir ikke fri hvis du nekter deg selv å bli det. Man må selv arbeide for å få sorrgen til å avta, ofte vil den aldri forsvinne helt. Man lærer seg bare å leve med det vonde, Bjørn Anders.
Lyden av et menneske som blir slått. Når du har hørt det, glemmer du det aldri. Det er en sånn hul klaskelyd, liksom. Alt i den lyden føles feil.
Livet er som et veggteppe. Man trenger alle fargenyansene. Alt fra det helt lyse til det dypeste mørke. Først da gir det et vakkert mønster.
Folk skal heller begynn å fei før egen dør og ikke bry sæ så mye om andre.
Noen ganger sier folk ting med sine handlinger som de ikke klarer å si med ord [...]
Det vekker til livenoen gamle,nedstøvede minner. Navnene og stedene. Livets små øyeblikk. Det er fortiden min.
Det sies at enhver familie har ett skjelett i skapet.
Men vi får berre ett liv, Oda, så det er viktig at det eine livet er verkeleg er sjølve livet.
Vi må tenkje på det vi kan gjer noko med. Det vi ikkje får endra på, treng vi ikkje kaste bort tid og bekymring på hell.
Man visste hva man hadde, men ikke hva man ville få, tenkte hun.
Vi treng alle til tilgivelse, før eller sida.
Gjennom eit langt liv har e komme til at kjærlegheta ikkje kan leve om ein ikkje kan tilgje. Å elska - verkeleg elske - det er å kunna tilgje.