Kjærteikn frå dine hender
skal ikkje få viske meg ut.
Du skal ikkje stryke bort
mine skogar, kysse alle mine hav tome.
Det finns ei verd bak menns kjærteikn,
ei verd omkring gudar
ved namn støvsugar, vaskefille,
supermarknad.
Det fins ei von bak menns kjærteikn.
Om du visste kva eg tenkte
ville du springe ut av huset.
(Maria Takvam)
Jo, vi vil gaa. Vi vil gaa alligevel. Vi maa gaa. De kvinder som altid sinder i sine kareter, kjeder sig tildøde. De tider er forbi, da kvinden var for manden kun en luksusgjenstand, halvt et kostbart legetøi, halvt en gudinde, der skulde tilbedes. (Camilla Colett)
De uknuselige
Ensformig
som gråvær
eller golvvask
er historien
om alle kvinnene
som ble knust
er livet.
Enda Flere
kunne ikke
la seg knuse.
Det var alltid
arbeid som ventet.
(Kjersti Ericsson)
Når vi ropte
for å bli hørt
hørte alle
at vi var slike
som ble overhørt.
Når vi reiste oss
for å bli sett
så alle
at vi var slike
som ble oversett.
Motstanden
var pinlig synlig
som underskjørtet
nedenfor kjolekanten.
(Kjersti Ericsson)
nøkkelen stikker jeg
i egen dør
o,lås
velsmurt valg
slik glede besitter
selveiende kvinne
(Johanne Fronth - Nygren)
radikalfeminist
økofeminist
interseksjonell feminist
uberegnelig furie
masete kjeftsmelle
en jævla fittstim
kall oss
hva du vil
det var uansett bare
bølgetoppene
her kommer
hele havet
(Ida Lorien Ringdal)
Jeg så deg i nabohuset¨
på bussen
og i kjøpesenteret
Vi gikk i samme gatene
Sang de samme sangene
og lo av de samme historiene
Jeg var hos deg
da du satt krumbøyd
og gråt over ditt syke barn
og da angsten rev i dag
Du trøstet meg
da sorgen ble for tung å bære
og da jeg følte meg
liten og hjelpeløs
Vi balanserte på de samme linene
fikk de samme verkende musklene
og den samme slitne ryggen
Vi reiste oss sammen
du og jeg
løftet hodet
rettet ryggen
og gikk ut i livet
sammen du og jeg
Våre veier skilles og møtes
skilles og møtes
Du er min søster
i evigheten
kjære kvinne
(Torill Sonja Gravdal)
Du vasker kvinne
Du vasker
har vasket
hadde vasket
vil eller skal vaske
ville eller skulle vaske
vil eller skal ha vasket
ville eller skulle ha vasket.
Datteren
datterens datter
moren
morens mor.
Ditt element er vann kvinne.
Vann skyller over hendene dine alltid
og glemmer dem.
Vask kvinne!
Timer dager år -
vask bort dine skitne spørsmål
om hvem som dømte
når dommen falt
og hvor lenge straffen skal være.
(Sidsel Mørck)
Vi følger en kvinne som blir holdt i fangenskap av en mann. Mannen er pen, respektert, har jobb og familie. Og på fritiden dreper han kvinner. Men akkurat Rachel har han holdt i live. Etter at kona hans dør, må han flytte. Han tar med seg kvinnen, og introduserer henne til datteren sin som den stille leieboeren. Alt under streng kontroll. Underveis får vi tilbakeblikk fra kvinnens tidligere liv, datterens tanker, og en kvinne som etter hvert blir forelsket i mannen. Dette er en grusom historie! Men den er så intens at man blir dratt inn, og det er umulig å legge boka fra seg før siste side er lest.
Endelig en oppfølger til Mure-serien av Jenny Colgan! Igjen er vi på den idylliske lille øya utenfor Skottland, der været er hardt, men lokalsamfunnet inkluderende. Vi møter igjen Flora som er forlovet med advokaten Joel. Hotellet får sin første bryllups-booking. Læreren Lorna har et hemmelig forhold til legen Said. Her bør man ha lest de første bøkene for å henge med. Men det er en feelgood bok, med humor, hjertevarme og store følelser. Rørende!
Even gjør seg klar for NM i klatring, og russefeiring med vennene sine. Verden hans snus på hodet når han forelsker seg i Iben. Hun er noen år eldre, opptatt av filosofi og miljø, og Even synes hun er veldig fascinerende. Men hvorfor svarer hun ikke på meldingene hans? Og hvorfor blir det så rart når de møtes? Denne historien klarer virkelig å formidle følelsen av en altoppslukende ungdomsforelskelse. Men dette er ikke bare en fortelling om forelskelse.. Iben har en sjokkerende nyhet som vil endre Evens liv for alltid.
Livet handler om sykluser, om forandring. Vi liker ikke forandring.Vi motsetter oss den fordi vi er redd for det ukjente. Men ingenting forblir uendret. Ved å godta forandringen når den er nødvendig, oppdager vi at en bedre verden åpner seg for oss.
Vet du,Max,vi har alle en vei å gå gjennom livet.Alle har hver sin. Noen krysser andre veier, andre går parallelt , og noen kommer aldri til å møtes. Vi er her for å lære av hverandre.
Men ingen erfaring i livet er bortkastet. Det er en mening med alt. Tenk på det som du har en bank du har inni deg, der du kan ta ut visdom når du trenger det som mest. En gang vil den banken være full av allslags gode og vonde erfaringer. Når livet blir vanskelig, og det blir det fordi ingen vei er uten hindringer, kan du ta ut ting derfra, som hjelper deg å takle det som skjer.
Jeg aksepterer at ikke alle mennesker er egnet til å være forelder,sa hun mer enn en gang. Det jeg ikke kan tilgi, og aldri vil forstå, er hvordan noen kan få seg til å skade sine egne barn.
Håp betyr at man håper selv når alt virker håpløst.
Hvis du ikke endrer retning, kan du havne der du er på vei hen.
Spennende, men helt grusom! Utrolig trist. Det er en dystopi, men beskrivelsene av barn på flukt er veldig realistiske. De kunne like godt være på flykt fra krig. Jeg ble bare veldig trist av å lese denne boka.
Hvor ofte hadde hun ikke tenkt at det å gå i skogen, var som om å gå i et kirkerom.
Det fantes ikke rettferdighet i verden. Men gode krefter fantes det. I dypet av alle mennesker.