Jeg må ta imot de som kommer med båtene. Det er disse ungdommene det handler om. De trenger omsorg.
Så ser jeg en politidame i sort uniform,skuddsikker vest og våpen på skrå foran magen. Hun står ved veien med til Storøya. Jeg bremser ned. Idet jeg skal til å rulle ned vinduet, oppstår det panikk i bilen. Det skrikes og hyles. Vettskremt hyl. Det kommer helt bardus på Meg. Rett fra småprat og tilnærmet normal stemning til full panikk. Ikke stopp, vi blir drept, kjør, kjør,kjør roper de. De stoler ikke på noen i uniform.
Det er lett å forstå at ungdommene er traumatiserte.
De tar forsiktig tak i de kalde og livredde ungdommene, hjelper dem opp fra båten, og til det jeg betrakter som sikkerhet. Men ikke alle deler min oppfatning av trygghet. Vi må komme oss bort, de skyter oss her også, skriker ei jente mens hun bruker det hun har igjen av krefter på å løpe over brygga, før hun forsøker å gjemme seg bak en gammel lagerbygning brukt som fiskermottak helt i enden av brygga.
Så skriker han. Skrik som er så fylt av smerte, panikk, og sorg over tapet av en nær venn at det ikke er til å fatte.
Jeg er like fornøyd som deg og synest bokelskere er knakende god:))). Ofte når jeg er innom så tenker jeg hvor fantastisk bra det er blitt... Det som gjør den nye bokelskere så fantastisk bra er at man har tatt vare på det gamle og fornyet det. Så er det kommet noen helt nye ting som jeg synest er helt greit. Men selv om den nye bokelskere er fantastisk god så har den noen få mangler og noen småting som jeg er misfornøyd med. Men det betyr ikke så masse.
Så hipp hurra for flinke Andre:)))
En liten avsporing. Vi hadde en fantastisk flink norsk lærer når jeg gikk i 10 klasse. Hun fikk meg til å elske Et dukkehjem og Sjur Gabriel. Vi hadde mange spennende diskusjoner ut i fra litteraturen man leste. Vi diskutert bl.a. likestilling og kvinnesyn med utgangspunkt i Et dukkehjem (spennende,spennende). Aldri hadde (og ikke etter) Norsk eller klassikere vært så fantastisk gøy og spennende....
Veldig bra, og jeg ble rørt!
Vår
lille listighet: at
alla duvor
inte är vanliga, at aldri to tyttebær
er like, at dagen
som kommer alltid er noe annet
enn dagen
som gikk. Du vet.
Jeg vil gi en skog
til deg, du
som er så glad i skogen. Plukke
en bukett
grantrær til deg, du som
liker skogen. Gå
på sopptur med deg, til dine
steder i skogen.
-and the
rain is a very sad
lady. She
falls on me
sometimes. Og regnet
er en meget
trist dame. Hun faller
på meg i blant -
Brev. Brev
som
kommer og brev som aldri
kom ( lille
postbud min due), du vet
kjærlighets-
brev det er noe
vi skriver til vinden.
Hva som i hjertet
er gjemt, ditt
eget ( og andres) - du tror det er glemt men
hvordan kan hjerter
glemme? Det som er sett
er sett, det
som er følt er følt - varme blir aldri
annet enn varme det.
Er du
der du er? Er du
ikke
der du
er? Gå
dit du er, jeg venter
på deg
- der.
uten vakre
øyne ingen
vakre ting
det er
ikke sånn. det bare er
sånn
ansiktet
søker
ansiktet, mykt
Godmorgen
Hver dag som klinker lys i rutene: Lys
det er når jeg prøver lukke
drømmen omkring meg selv
Men blikket slår plutselig vingene ut
og omslutter rommet!
Jeg våkner, naken som et dyr
i min egne kropp, naken mot din
Jeg stryker søvnen
bort fra ditt ansikt
og kjenner fingrene blomstre!
Gjennom dugg og sove-tårer
smiler du lys -
våkne kjenner vi blomstenes smak
av frukt og solgylne ord:
Godmorgen, elskede, godmorgen alle ting!
Hver dag sønderslites Vietnam
Men vi våkner, elskede
til hverandre, til alle ting
Et under, elskede, vidunderlig og ondt
Godmorgen galskap, godmorgen, verden!
Vi taler vårt språk, og tingene sitt
Lykkelig er vi bare i et nu forenet
nu, da synlig og usynlig møtes, dikt
er spor etter slike øyeblikk, språk
er farbare veier av slike spor. Ord.
Barndom eller en skog
Snur du deg, er den bare et billede
du har forlatt
Men et øye er igjen der inne
Og ser