Jeg og du
Kanskje vi fødes og fødes
i nye og atter nye liv
til vi til slutt har vært alle mennesker
Alt som jeg nu er
har en eller annen vært før meg
Alt som andre er
skal jeg også en gang få gjennomleve
Likevel er det hver gang
bare jeg som kan være jeg
og bare du som kan være du
Det er i vissheten om dette
at jeg elsker deg
Søndag morgen
Først danser dine ti tær på gulvet
så drar du gardinene tilside
og kommer svømmende fra vinduet
for å dukke opp i mitt blikk
nakent mer enn naken er du og lyset
glir omkring deg silke-flor-
lett morgenbris omkring en sval sol
og sjø-lys leende lik nereiden
styrter du deg i dynenes bølger
og jeg en triton blind av sand og søvn
kaver tulling omkring i din fryd
altimens du nakent ser på meg med
lattermilde tusen steder av din kropp.
Ansikt
Lenge var din skjønnhet
en flukt
som både jaget og fanget meg
Og selv fanget i disse trekk
vandret dine øyne
som en panter mellom liljer
Så ble du min, et speil
i mine hender, der vi
forsiktig kom nær hverandre
Jeg elsket bare et billede
av meg selv, og du elsket
heller aldri fra dypet....
Men siden, bak dine trekk
I skyggen av søsken
barndom og flukt
skulle jeg se ditt ansikt
reise seg
ubrukt og levende mot meg
Og ennu, trekk for trekk
kommer du gjennom
de andres billede av deg
Oppreist og lysende
fra dypet av alt som var
stiger du mot meg og blir
Midtveis
Midtveis; den lengste veien
- nuets. Jeg følger et blodspor
og finner min egen barndom
Jeg har gått fort, kanskje
tusen år - jeg har gått i ring
og nu er jeg snart like nær
alle punkter i mitt liv
og kan si: Se, her flammer
min barndom lykkelig nu.....
Jeg ser et stort tre
Det hviler på verdens skuldre
Siden samler jeg skyggene rundt meg
lyse og mørke, og løvets stemmer
fortid og fremtid, du husker
vi skulle alltid rømme
mot en høy og ukjent sol, Nu
flykter jeg tilbake
gjennom et bilde av røk og vann
Å lytte er en handling. Så lytt!
Og lytt urolig, elsker av det talte ord
For handlinger er spor
av tid som langsomt gror igjen
spor som atter stråler opp i den
som lever samme smerte samme lyst
og lar sin handling mane levende i ord
For ordet - det er bølgen
når du bryter mot en ukjent kyst
Og det du kaller jeg
er tingene og ordene som møtes i ditt bryst
Men også ord er handlinger
som langsomt gror igjen
hvis ikke de blir levet om
og om igjen
- hvis ikke de blir danset frem
med samme smerte samme lyst
- hvis ikke de får møte deg
der inne hvor de bryter i ditt bryst
som bølgen tid mot evighetens kyst
Karakterene i denne boka representere på ingen måte den ”vanlige mannen i gata”. Det er dysfunksjonelle personer som kommer fra dysfunskjonelle familier. Ellers er de hevnlysten, egoistiske, makt og oppmerksomhet syk, forskjellsbehandlende og tror de kan få alt i verden på feil premisser. En del av karakterene er blottet for empati og hjertet. Det er sjelden jeg misliker karakterer så sterkt at jeg blir kvalm og rasende….Men i denne boka skjer det!!!. Jeg har lyst å hive boka i vegg eller ”hoppe” inn i boka og skjelle dem ut….Karakterene lager en mørke, kalde og grøssende stemning gjennom boka. Men på en spennende og bra måte. Jeg må innrømme at jeg har store problemer med å lese enkelte deler av boka. Det å lese om et kaldt og hjerteløse menneske som er blottet for følelser gjør de mest grusomme ting bryter med det menneskelig.. Jeg fikk assosiasjoner til 22 juli terroren.
Det beste og mest spennende med boka er hvordan alle delene henger sammen. Det er ikke forutsigbar og man lurer hele tiden på hvordan henger alle disse delene sammen. Jeg var innom mange teorier. Men faktisk ingen av de stemte. Jeg skjønte ikke hele greia før helt på slutten. Ellers er det en del som skiller seg ut. Det er den om Julian Wang og Sabine Reich. I begynnelsen var jeg helt fascinert over dem. Åååå, som jeg ønsket å møte en person som Sabine Reich. Så ble jeg dødsskuffa når det kom fram at hun ikke var den hun utga seg for. Men det var ulidelig spennende å finne sannheten om Sabine Reich. Boka bruker flittig cliffhangere og man river seg nesten i håret på slutten av hvert kapittel. Man vil jo lese videre på en av enkelte delene. Men sannheten er at det er sånn på alle delene i boka.
Men boken har også ting som trekker ned. En del ting synes jeg kom litt for brått inn i historien. Når jeg hadde lest nesten 100 sider og kommet godt inn i historien til både Felix og Julian Wang så begynte plutselig historien om Familien Scott. Den er så viktig at den burde vært med helt fra begynnelsen. Broren til Julian Wang er også veldig viktig i denne boka. Dvs. en kriminalsak med han. Ut i fra det blå begynner Julian Wang mistenke broren for å være innblandet i en kriminal sak. Det stemmer jo også. Men det burde være mer integrert i boken slik at det virke logisk at han kan være innblandet inn i en kriminalsak. Det ble litt for brått og teit i denne boka. Ellers får man alt inn med te skje i boka. Man kunne nesten tro at forfatteren ikke vil at leseren skulle få bruke fantasien sin i hele tatt. Hvis boka hadde vært en enkel historie så hadde dette dratt boka ekstremt ned.
Min konklusjon er at dette er ei spennende og bra bok. Men den når ikke til de høyeste toppene. Jeg anbefaler denne boka videre med unntak av de som er direkte berørt av 22 juli terroren.
Karakterene i boka synest jeg manglet dybde og de ble veldig overfladiske. Det eneste som gikk i dybden og som ikke var overfladisk var Elviras Spiseforstyrrelse og depresjon. Det gikk så dypt at på mange måter virket boka mer som en selvbiografi. Store deler av boka dreide seg bare om hvordan Elvira kjempet med problemene og veien ut av problemene. Når karakterene og kommunikasjonen var overfladisk så skjedde det noen ganger valg og utvikling som var veldig brå og unaturlig. Det er også nevnt noen ting i boka som jeg mener er viktig og som burde ha mye større plass i boka. Det er heller ikke lurt at Hovedpersonen står for noe helt annet enn i bok nr. 2 uten god begrunnelse og utvikling. Boka hadde nok blitt bedre hvis de hadde kuttet ut litt av Elvira
s problemer og gitt heller mer dybde til karakterene og det jeg savnet i boka.
Språket var enkelt og veldig rett fram. Men her er det også ting jeg vil peke på. Noen setninger var ufullstendige. Enten at et ord (eller flere) manglet eller så kom det ikke tydelig fram nok hva forfatteren ville si med. Noen setninger kunne ha vært skrevet bedre og blitt forkorta istedfor for å bruke haugevis av adjektiver. Det er heller ikke lurt med gjentakelser, i hvertfall ikke i samme setning.
Dette hørtes ut som skikkelig slakt. Men helt slakt får den ikke. Man kommer tett inn på Elvira`s problemer. Man får en unik og troverdig innsikt i hvordan det er å leve med sykdommer. Jeg føler at jeg har lært noe av boka. Så det som er negativt med boka var også det som var positivt med boka. Ellers var boka helt grei selv om den hadde vesentlige mangler. Så var forsida fantastisk nydelig<3
Gud gir deg kjærlighet. Alt det du nyter, og alt det gode du føler, det er hans kjærlighet.
I mange år hadde hun sagt til seg selv at hun var feit, stygg,dum,dårlig,svak,redd og mange andre negative ting. Hun hadde etter hvert trodd så mye på seg selv at det aldri falt henne inn at hun kanskje tok feil. Derfor ble hun like overrasket hver gang noen sa noe positivt til henne.
Alle mennesker ønsket seg vel erkjennelse og ros? ikke alltid fordi de trodde så godt om seg selv og på den måten fikk dyrket sitt eget ego, men bare for å vite at man ble sett, bare for å få en oppmuntring som gav mot og krefter.
Takk for at du var god mot meg når ingen andre var. Takk for at du holdt ut lenger enn hva som kanskje var godt for deg. Takk for at du fremdeles bryr deg om meg og ikke behandler meg som en fremmed eller en uinteressant person[...]
Med forståelse kom tålmodighet.
Hun tenkte på ulykken. Hun tenkte på hvor skjørt menneskelivet var, og hvordan det på et øyeblikk kunne være over. Så plutselig. uten forvarsel.
Ingen kan bli frisk på egenhånd.
Elvira elsket bøker og film.Hun kunne flykte til en fantasiverden og ta en pause fra virkeligheten.
Hun ville ikke ta tak i problemene, hun ville tvinge dem bort og la dem forsvinne, fordampe, fordufte