Biblioteket. Med lukt av bøker, fortellinger, kunnskap,ord. Silje trekker inn den kjente lukten. Minnene kommer løpende. Eventyrstund med barnehagen. Bibliotekaren som leser høyt fra bildeboka mens hun og Jonathan sitter musestille i ringen og lytter. Og så på ungdomsskolen. Knisende, smugkikkende på faktabøkene om sex og erotikk. Røde i ansiktene og sprekkferdige av latter mens de gjemmer seg bak hyllene og betrakter de nakne kroppene nysgjerrige. Så begynner alvoret. Eksamener,skoleoppgaver. Time etter time på jakt etter bøker,forfattere, informasjon. Som nå. De smyger de seg inn mellom hyllene, leser på bokryggene, viser og forklarer entusiastisk for hverandre, sammenligner forfattere og glemmer fullstendig hva de egentlig kom for.Og havner som vanlig lent opp mot en hylle oppslukt i hver sin bok.
Ta følelsene ut gjennom dansen. Det går an.
Enkelte historier vil liksom ikke bare slutte. Selv om du lukker igjen permene og skyver boka under senga.
Vi suser ned mellom mørke fjellsider, gjennom hårnålssvinger, nedover og rundt, forbi tørre kratt, sølvbleke trær og opp igjen, over en bakketopp så bilen nesten letter, og Niklas og jeg huier mens vi kjenner at innvollene blir vektløse
"Du forsvinner" av Christian Jungersen
Bør man ha lest første boka for å ha glede av denne? Ser at denne inngår i en serie.
Etter å ha lest "Drømmehjerte" og "Senor peregrino" la jeg den forfatteren på hylla. Hyggelige bøker i og for seg men ikke noe mer. Har derfor ikke lest "Salvadorena". Forstår at jeg ikke har gått glipp av noe vesentlig....
På 17 mai var lesinga byttet ut med feiring stort sett hele dagen. I pinsa skal vi ha drittvær og det har allerede begynt litt. I pinsa leser jeg min tredje novellesamling/antologi og den liker jeg faktisk veldig godt. Den heter Tapt og funnet. Det er ungdomsbok forfattere som har skrevet en novelle hver om temaene. Da sier det seg selv at antologien er for ungdom. Ellers leser jeg også En gatekatt ved navn Bob av James Bowen. Jeg falt pladask for katta og historien etter å ha sett katten og eieren James Bowen ( Gatemusikant og Eks narkoman) på tv<3.
Slik er det med alt- det vert ber med tida.
Ja, en får ikke noe gratis her i livet, nikket Lina.
En del av de tyske soldatene i bygda er da bare guttunger, sa Lina. De er sikkert bare blitt beodret ut i krigen. Ikke alle er for krig heller, det tror i hvert fall ikke jeg! Men nekter de, blir de vel skutt. Da er de desertører. Så de har ikke hatt noe valg.
Ungan mine er fyrst og fremst menneskjer, svarte Mali og satt blikket i henne. - Ein skal vokte seg vel for å tvinge nokon inn i eit liv dei ikkje ynskjer.
Det er den eneste fordelen med å bli eldre, la hun til, - at de fleste av oss får litt mer vett og forstand.
Men livet vert sjelden slik ein trur, det har sanneleg fått erfare. E har vore så kjøle heldig - på alle måter, sjølv om det tok si tid føre alt falt på plass.
Jeg synest det er bortkastet tid å bekymre seg om noe før det kommer. Det er da som regel ille nok likevel, når det først kommer.
Men Laurel hadde tenkte mye på hemmeligheter i det siste, på hvor vanskelig det var å holde på dem, og den tendensen de hadde til å ligge og lure like under overflaten før de plutselig brøt gjennom en sprekk i forsvarsverket.
En sann venn er et lys i mørket.
Det var noe spesielt ved en bok som engasjerte deg og som ga deg et sterkt ønske om å eie den[...]
Det var urovekkende hvor fort et menneskes nærvær kunne viskes ut, hvor fort sivilisasjon vek for natur.
Barndommens landskap var mer levende enn alt annet. Det spiller ingen rolle hvor det var eller hvordan det så ut. Inntrykket av stedene og lydene var annerledes enn det du møtte senere i livet.
Barn forventer ikke at foreldrene har en fortid, og de synes det er litt utrolig, nesten ubehagelig , at foreldre hevder å ha hatt en tidligere tilværelse.