Bokelskere.no

For meg har bibelen vært god hjelp. Der finner jeg håp og krefter til å leve videre. Jeg tror at Gud ser mine smerter og han støtter meg i den vanskelige tiden.

Jeg ser på Natalia,på hennes morsomme dans, hennes gode humor, all energien hun har. Gang på gang kommer spørsmålet: Hvor lenge? Hvor lenge skal hun være i så god form, er dette hennes siste smil, er dette siste gang vi leser når hun legger seg?Vil ikke tenke slik, Det er tanker som ligger i bakhodet hele tiden.

Godt å snakke med
Kari
like hodestups lykkelig over magen sin.

Nå kjenner jeg meg
sterk
vakker
frodig
sier Kari.

Godt å sitte tett sammen
kjenne igjen tankene våre.

Midt blant andre
ensom likevel.
Da kjenner jeg deg.
Sparkene dine.

Vet at du er der inne.
Føler at du gror.

Legger hendene mine over deg.
Hviler meg hos deg.

Livskvalitet er ikke gods og gull, det er kjærlighet og nærhet. Livskvalitet er å spise is med noen du er glad i, bli kilt, bli lest for og ikke minst å ha en hånd holde i.

Hun sier jeg er pen når jeg smiler, jeg veit ikke om det betyr at jeg er stygg ellers, men passer på å strekke ut leppene.

-Skalldyraften. Først humrer man litt. så reker man litt rundt, og så krabber man til sengs.

Det er noe annet enn evigvarende dansk flatmark oversvømt av grineunger med Legoland-abstinenser og feriehysteriske foreldre i pappvinrus.

[...] Så lenge han fikk sitte her sammen med en som hadde hemmeligheter i håndleddene og sanselighet i smilet.[...]

Først å bli klar over sin egen utstråling, og så holde den tilbake. Låse den ned. Avsensualisere den. Normalisere den. Snakke den i hjel. Gjøre alt til samtaler og ord. Få livet til å dreie seg om nedlegging av sylteagurker. Gjøre det hele så hverdagslig at en mann til slutt fikk følelsen av å være gift med sin egen svigermor.

Han visste ikke hvorfor vakre kvinner sjelden kunne lytte, verken lytte eller si noe interessant, kanskje hadde de nok med sin egen skjønnhet. Stort sett syntes han det ble som å kommunisere gjennom filtre av sminke, posering og flatterende uttrykk

Og til deg Emilia: Du er et forbilde for mange her i verden om hvordan man skall behandle sine medmennesker, uavhengig av om de er familie eller syke. Jeg synes du er et utrolig herlig menneske, og vi skulle rett og slett hatt flere som deg!

Oslo ordfører Fabian Stang (56) mener historien til søstrene gjør oss ydmyke i forhold til vår egen hverdag. Livet er skjørt, og og det er når vi leser sånne historier, at vi våkner litt og skjønner hvor heldife vi er som får være friske, sier Stang.

Det Emilia fjør, er helt enestående. Hun viser en helt spesiell kjærlighet for søsteren, både gjennom ord og handling. De to deler unikt, sier Arthur Buchardt som har vært kreftfri i fem år. Han mener Emilia også sender ut et signa til andre søsken, venner og bekjente: Hun viser at det koster lite å vise omtanke og kjærlighet, samtidig som det betyr mye for de det gjelder.

At barnet ditt skal dø, det er en helt uvirkelig beskjed å få. Hvor mange flere ganger skal hun danse rundt på gulvet her? Hvor mange flere ganger skal vi gå til badestranden? Hvor mange flere turer blir det? Det er slik ting man tenker på når man har et barn som er så alvorlig sykt som Natalia er.

Vi kan ikke la være å leve. Jeg vil ikke gå rundt og være deppa og gråte, da vil jeg heller at alle skal være så positive som de bare kan, for Natalias skyld. Vi kan la være å leve, selv om Natalia skal dø, sier Emilia Polbratek (13) til Vg.

Du er en av de få personene i verden som gir meg troen på menneskeheten. Emilia, du er forbildet mitt!

Å få beskjed om at barnet ditt har kreft, er noe av det verste foreldre kan oppleve. Å få beskjed om at typen kreft er uhelbredelig, er enda verre. Men vi vet at vi bestemmer hva vi skal gjøre med tiden vi har sammen med Natalia. Skal tiden være tragisk eller fylt med glede? Det er vårt valg. Vi må nyte tiden til den lille jenta vår, alle sammen. Vi er så glad i livet sammen med henne. Vi har nok tid til sorg... senere.