Du såg

Du såg djupt inn i lyktene
på bilen min,
og brått visste vi begge at vi høyrde saman.
Kom til meg,
sa eg
og opna døra til framsetet.
Du gleid inn.

Sidan køyrde vi
i hundreogtjue kilometers fart
frå bensinstasjon til bensinstasjon

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Henta frå samlinga «Kunsten å stupe seg inn i ein by» Samlaget 1982

Mmmm, for en nydelig plass du beskriver... Jeg har mye rart i hyllene mine utenpå bøkene nå, så jeg kunne tenkt meg å få "nipset" bort... Å slippe doble rader hadde vært herlig. Inni en litt skjermet krok ville jeg gjerne hatt en diger godstol og skammel, et par digre puter, et lite bord til tekoppen (gammelt engelsk servise, selvsagt) og de bøkene som er under lesing. Åpen peis like ved. Hyllemetervis, gamle kart på veggene (glad i kart) og gjerne en 1700-talls barskap-globus og et Chippendale-skatoll (de er ikke billige... au! Men såååå fine - "tusen" små rom og hemmelige skuffer). Utenfor døra inn kunne det godt sett klosteraktig ut med tjukk eikedør og over døra teksten "Sanctorum"... Må bare vinne skikkelig i lotto først...

Jeg tror sammenhengen mellom type krim og hvor virkelighetsnær den er, versus salgstall, er viktig både for forfattere og forleggere. Evnen til å få lesere gir jo som kjent høye salgstall... "Splættere" er veldig enkelt å forstå, et rått drap krever ingen tankevirksomhet før man kommer til hvorfor drapskarakteren gjorde dette. Her kan salgstallene kanskje vise oss hvor mye forfatteren serverer for leseren og hvor mye deltagelse i tankevirksomhet teksten krever av den som leser? Vi er alle skrudd sammen forskjellig, her inne er vi mennesker som leser mange bøker per år, mens de som leser én krimbok til påske og ellers ingenting, vil sikkert syns det er lettere å lese en splætter hvor forfatteren serverer alt på et sølvfat - det handler sikkert om leseteknikk.

Så er det dette med realismen... Det er jo først med Freud, Jung og to verdenskriger man begynte å forstå hva som skjer i den menneskelige psyke ved brutalitet. Et begrep som post-traumatisk stressyndrom kom først etter Vietnamkrigen (1967-75). Krimlitteratur fra før annen verdenskrig må vel ses som utforskning av hva som skjer og hvorfor, ofte fokusert på ytre fakta.

Videre har sikkert fremstillinger i presse en god del å si. Hele samfunnet hadde nok mer bluferdighet - også presse - fram mot 70-tallet. Hitchcocks brutalitet ble stående forholdsvis alene lenge (selv han har gått for grøss og horror heller enn "gross out"), mens dagens tv og aviser går såpass langt at det burde være 12-15 års aldersgrense på å bla i VG... Vi er mer vant til det bestialske enn to generasjoner før oss, mer blaserte og ikke så enkle å påvirke. Da må jo forfatterne finne nye, kraftigere virkemidler for å påvirke oss og få med seg oss på historien sin?

Jeg tenker kanskje denne forleggeren først nevnt av trådstarter etterlyser mer intelligent krim fra nordlandene, mer finurlighet og sosiale antenner hos forfatteren. Kan det være sånn? Mer kontakt med realismen og litt mer bluferdighet i fremstillingene?

Takk, Lillevi!

Jeg ser også at det er fler enn meg som ikke får med seg avstemming på bøker, jeg gikk glipp av stemmegivningen på første og andre, så hva syns dere om en to uker lang nominasjonsperiode hvor vi da vet på forhånd i de to ukene når avstemming skal skje?

Jeg skjønner deg godt, for jeg fikk litt den følelsen av opplegget på bok 2, jeg føler jeg vaker rundt i periferien av lesesirkelen fordi jeg har lyst til å følge begeistringen som smitter over på meg fra de andre. Så er det den saken at det var få andre livlige tråder her en periode og jeg er av den oppfatning at det er bedre å bli med enn å ergre seg og lukke siden etter en kjapp kikk... Jeg ble litt rammet av tidsknipe på den boka da jeg jobbet fullt nattskift og hadde få timer til disposisjon hvert døgn. Tredje bok interesserer meg dessverre ikke, men har planer om å låne ei bok ut av mors hyller og foreslå den som fjerde... Den står på øverste hylla midt i mot sofaen jeg pleier å sitte i i hennes stue, så jeg har ofte sett på den.

Jeg velger ofte bok på impuls og da jeg egentlig skulle lese bok 2 ble jeg plutselig og overraskende overfalt og kuppet av ei helt annen historie... Det er den tredje saken med den felleslesingen... Så jeg har bestemt meg for å prøve og bli med hvis boka er en jeg definitivt har lyst til å lese og la lesesirkelen bestemme at tiden er inne. Avhengig av avstemningen til fjerde bok får jeg prøve å renske unna forstyrrelsene i form av delvis leste, fengende bøker... Jo, jeg forstår deg godt og har innsett det krever litt planlegging og disiplin, noe jeg ikke er vant til med lesing...

Your beliefs don't make you a better person, your behavior does.
ukjent

Språkvasken er så dårlig at feilene har forstyrret lesinga, så jeg trekker minst én prikk på terningen for det. Hadde tenkt å gi boka "godkjent" som for meg er fra fire (minus) og oppover. Og som med forrige bok går jeg i frø snart av oppramsing av klesdrakt og faner... Gud så lei jeg er denne pompøsiteten...

Stort minus til - jeg kan ikke forstå hvorfor akkurat denne heter Dragenes dronning, det burde vært tredje bok som het det og denne Kongenes kamp, da hadde titlene stått bedre til innholdet! Dårlig jobb, Vendetta!

Som for annelingua er dette med tidsrammene her noe jeg har vanskelig for, jeg beregner minuttene hele dagen (eller natta) på jobb og passer tida som en smed, og når jeg kikker inn på nominasjonene er plutselig stemmegivningen over... På fritida følger jeg ikke engang med på dato eller uke... Det buttet for meg med Himmelrike og helvete fordi jeg følte meg stressa av alle de som fløy i forveien. Nå har jeg klart å få med meg både nominasjoner og avstemming, men har ikke klart å komme på bøker som kunne passe for allmenn debatt, og dessverre har jeg ingen lyst til å henge med på Bulgakov. Å få et lengre tidsrom til å skaffe ei bok høres vettugt ut for meg, da har jeg en sjanse også. Kanskje jeg nominerer noe til bok fire... Så jeg har vel lyst til å henge i periferien av gruppa og velge noen av bøkene, ikke alle. Særlig med bedre tid til oppstart :-) Takk for at du holder dette så ryddig at det ikke er noen sak for en "utenforstående" å finne fram!

Noen gode filmvalg du har der, de fleste er også på min ønskeliste over filmer.

Når det gjelder lesing ble jeg ferdig med tredje bok (Bok II del I) av Game of Thrones (fortsatt ikke begeistret for tittelen En sang om is og ild) Kongenes kamp i natt og var heller skuffa, så det blir noe helt annet nå. Ikke landa en avgjørelse ennå, men jeg tror ikke jeg får så mye tid til å lese, så det kan hende jeg velger noe lett og "rosa" det ikke er så farlig med...

I alle tilfeller er det interessant å se hva dere andre leser, denne tråden setter liksom helga...

Riktig god helg, alle!

Hvis ikke vil forfatterne merke at de ikke får solgt bokrettigheter der borte i framtida...

Du har et vesentlig og godt spørsmål der!

Svært mange blir berørt av vold og overgrep i dagens samfunn enten som ofre eller pårørende. Forfattere bør ikke snevre lesekretsen sin bare for å få "leve ut" noen mørke sider. Det er en balansegang mellom det fascinerende og frastøtende. Som ung mistet jeg nok litt naivitet gjennom litteraturen, ettersom jeg begynte å innse at vanlige folk kan ha ganske stygge hensikter, eller bare stygge tendenser i karakteren, som i verste fall kunne slå ut brutalt. Men da var jeg alt gammel nok til å ta avstand fra bestialiteter jeg leste om. Bekymringsfullt dersom unger tror sånt er normalt...!

Søren også, der hadde jeg skrevet et langt innlegg og så ble det borte... :-P

Jeg er enig med deg, jeg syns også krim bør være langt mer sofistikert med tenkenøtter og gåteknekking også, heller enn bare rå brutalitet - dessverre ser det ut som om Jo Nesbø har dratt store deler av forfatterstaben ditover. Jeg har en formening om at det vage og antydende i britisk krim stammer fra en langt mer konservativ og gentlemanslike periode da det brutale eller seksuelle ville blitt sensurert, både i litteratur og på skjerm. Da krever det mer av forfatteren å antyde de vesentlige tingene i riktig grad for at man skal se sammenhenger. Det engelske språket har da også langt mer rom for tvetydigheter siden dannelse og bevaring av maske antagelig var langt viktigere i de fleste samfunnslag enn her i Skandinavia før i tiden. Derfor tror jeg at nåtidens forfattere (andre steder) gjenkjenner det antydende som en høyere kunst enn å "blurt out" så plumpt som enkelte skandinaver gjør. Setter mer pris på f.eks. de psykologiske "på innsiden"-historiene til Karin Fossum mot for den krampaktige bestialiteten hos nettopp Nesbø...

En slik artikkel fra en britisk forlegger viser bare at det i framtida blir bare høyere krav til kvaliteten for de skandinaviske forfatterne som ønsker UK som marked. Det støtter jeg helt klart, det forbedrer bøkene vi får her hjemme...

Det artige med Robert Wilson og hans småbestialske halvbrutale krim, han er engelsk og bosatt i Portugal... Han skriver vanvittig bra... Prøv å lese en Wilson og en Nesbø rett etter hverandre - enorm klasseforskjell!

Jeg er ikke imponert... Andre del av bok en var ganske bra, så denne skuffer meg. Akkurat nå under halvtimen etter at jeg avslutta boka er jeg dritt lei evinnelige beskrivelser av faner, silke og juveler. Det er jo snaut nok folk i bøkene, jada, et enormt persongalleri som etterhvert kommer til å bli over tusen navngitte personer, flate, kjedelige karakterer, og kommer det en interessant person inn varer fortryllelsen i to sider... Dette er ikke en "typisk fantasy", dette er intriger og altfor mange annenhånds kjennskap til hendelser og en hel masse ord og renker uten at det skjer noe, slik at mye oppfatter jeg bare som ryktespill. En fantasyens hotell Cæsar, for å si det rett ut, og denslags har jeg aldri hatt tålmodighet med.

Det er ordentlig synd, for dette er en spennende verden og deler av det som skjer er aldeles glimrende skrevet. Her og der stusser jeg på oversettelsene og språkvasken har vært under pari, det er såpass ille at jeg angrer på å ha kjøpt bøkene på norsk og kastet bort penger på de innbundne utgavene, på tross av minimal kostnad. Ett ord til å summere opp: SKUFFA!!

Jeg har nettopp bestilt denne boken hos Familia-Antikvariat. Den er nylig trykket opp igjen. Man også kontakte Annemor Sundbø og da får man en signert bok i tillegg. Jeg vet at nb.no har et digital eksempel, men jeg synes det var vanskelig å få et tydelig blikk av innholdet.

Eg møtte veggen

eg prøvde meg
men møtte veggen

eg prøvde meg
igjen
men møtte veggen

tredje gongen
prøvde veggen seg

han
møtte
berre
meg

Forfatter: Oskar Stein Bjørlykke
Utgitt: Frå samlinga «Det dirrar slik», Samlaget 1989

Ingen fare for overforing her, det går bra... Hatt første bok del en og to liggende i to år, for jeg begynner ikke på serier uten å ha litt fortsettelse. Fant bok to del en og to blant restene av mammutsalget, så nå var det visst dags...

Leste litt på nettet og fant ut at han skriver på sjette boka nå, men den kan sikkert ikke ventes utgitt før om noen år når en ser på frekvensen han gir ut med. De blir jo bare tjukkere og tjukkere og det fortelles at enkelte land har fjerde bok utgitt i to til fire bind... Ble de norske oversettelsene innbundet på meg, så jeg får vel fortsette der sjøl om jeg angrer litt. Foretrekker engelsk innen fantasy opprinnelig skrevet på engelsk. Har annet i tjukkaser, som Lord of the Rings i ett bind (ca 1450 sider med tilleggene), The Tamuli-trilogien i ett bind (ca 1430 sider), The Stand (ca 1440 sider) og The Mists of Avalon er tynn med bare 1009 sider - omtrent 3 1/2 cm tjukk, så hva er problemet? Provoseres litt av at de deler opp for å tjene mer penger så jeg skal vente til de går ned i pris... Fjerde bok i amerikansk utgave er på 1072 sider... Rå og brutal fantasy, men den har sine fascinerende sider også. Det var første halvpart av første del som jeg hadde mest å utsette på, nå har han tatt av... Interessant også at han allerede har brukt 23 år på å skrive serien, han tar nok ikke så lett på historien sin. Får bare håpe han ikke dør fra slutten... Andre som har gjort det...

Stefansson kommer nok etter om litt når den verste stormen her har lagt seg...