Akkurat som med andre lydbøker funker ikke Storytel for meg. Syntes utvalget var snevert og har problemer med å høre etter. Husk trafikksikkerhet mens dere vandrer rundt med propper i ørene da folkens. Jeg har problemer også med det - jeg vil høre hva som foregår rundt meg...

På slutten av andre boka ser det ut til å være opplagt hvor Hirka befinner seg når bok 3 begynner. Hvordan det går må vi jo ganske enkelt lese for å finne ut av... :-)
Det har kommet tilbake langt mer nerve i handlingen mot slutten av bok 2 og nå har jeg mer ønske om å lese 3'ern enn mens jeg var mellom side 30 og 350 i 2'ern. Jeg må se om Hirka (og forfatteren) fortsetter å vokse med oppgaven.

Jeg prøver å sette ord på hva det er som føles kvalmt med første del av andre bok. Hva det er som får meg til å reagere negativt. Veldig vanskelig å sette fingeren på, men det er helt klart noe i måten forfatteren har lagd stemningen. Det er mulig det var meningen at stemningen skulle være sånn, for det skjer jo ikke så mye annet for progresjon annet enn likfødselen (prøver å vokte meg for å si for mye), så hvilke lukter og smaker jeg får ut av mellomrommet mellom ord og linjer, er antagelig en forlengelse av forfatterens hensikt.

Etter den bra førsteboka hadde jeg selvfølgelig forventninger. Kunne ikke fordra første del av boka, men det har tatt seg opp litt. Til en treer... kanskje jeg er nådeløs i kritikken min? Første bok var 20 reiser bedre enn Song for Eirabu, men ikke andreboka. Kanskje nødvendig for framdrifta, men hvis det ikke hadde vært for at jeg har tredje bok liggende også, tror jeg ikke at jeg hadde fortsatt.
Tenker litt på en annen omtale jeg så, at det ligger mot bak å skrive så annerledes andrebok. Kanskje det, men jeg liker den ikke mer for det. Det er noe kvalmende med den rå urtidslukta bakenfor historia. Emment og jordaktig, liksom. Men språket er bra... distinkt fortellerstemme, sterk og besluttsom.

Tilføyelse etter avslutning av boka:
Tok seg opp mot slutten. Vendepunktet var på midten et sted før jeg ble bevisst på at jeg hadde lyst til å lese igjen og ikke bare bla på tvang. Den delen av boka jeg oppfattet negativt var sannsynligvis nødvendig for historiens utvikling, men føltes lang... Har sett at til tider er bok 2 i en trilogi den vanskeligste (kommer på i farten av Robin Hobbs bøker aldri har vært dårlige på midten, og det samme med Hunger Games-trilogien, der var 2'ern den sterkeste), men det skal Siri Pettersen ha, bok 2 oppleves flytende og sammenhengende og dynamikken i den store intrigen, plottet, er veldig gjennomtenkt. Merker jeg igjen har fått forventningene til bok 3 bygd opp igjen.

De mest marginaliserte gruppene i Norge blir fortsatt ikke hørt. Flyktninger blir hørt. Det er ikke min sak å støtte dem, ettersom regjeringen gir dem mer penger enn min uføretrygdede mor. Hvis det går nøyaktig kr 0,- av innbetalinger til den saken, er det uheldig at det står litt for mye rart under "om" på siden deres. Sorry, men slik ser jeg det fra min vinkel.

Har valgt å ikke bestille, for jeg syns ikke noe om å sponse flyktninger ut over skattekroner som staten bruker på dem. Det handler ikke om person, men politikk. Jeg oppfatter "firmaet" som noe "uhumskt" ettersom jeg hadde ventet å finne kontaktinfo som organisasjonsnummer, adresse (fx. til bruk ved returer) og telefonnummer, ikke en lang rar avhandling om litteraturens opphav...

Fortell hvor pengene går.

For det første er jeg enig med Ingunn her. Dette er egenreklame og mot policyen til sida såvidt jeg kan se.
For det andre prøvde jeg søket og fant en bok på andre forsøk. Det er skrivefeil i "søket gav ikke resultat" eller hva det sto. For meg fremstår "gav" som en markør på en person på minst 70 år pluss, så avleggs er det... Andre bok - som dere altså har - påstår et par feil ting om boka... hvorfor påstå at Zacharias Skancke - "Linpresten" - hadde noe med salmediktning å gjøre når han ikke hadde det? Dette er heller ikke poesi, det er prosa... Beklager, jeg tar dere ikke helt seriøst, sjøl om morsan vil ha den boka. Hun har nemlig lett etter den.
Sorry hvis jeg høres sur ut. Det var nettopp noen som fikk meg i slett humør rett før jeg fant denne skuffelsen.
Rettelse: ordlyden var visst ikke poesi, det var lyrikk. Hvis dere likevel har data, prøv Wikipedia for å få ting riktig.
Neste tilføyelse: hvorfor er folka i pbok så viktige? Svar ordentlig i "om", jeg ønsket å finne adresse og telefonnummer, der lirte dere av dere mye rart, gitt! Ser også ut for meg som at pengene går til de hersens politisk korrekte flyktningene igjen!

Hammaren

Ein gong trefte eg
sjølvaste spikeren
på hovudet.
Meg hjelpte det
ikkje det minste.
Alle gongene eg har
halde meg langt
unna spikrane
har det gått mykje betre.

Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga «Svarte norske», Samlaget 1997

Lyn og torden

Eg håper det snart
begynner å lyne og tordne
slik at du blir redd
og gøymer deg under trappa.
Då skal eg kome og halde rundt deg
og når alt er over,
og du vil ut att,
så seier eg:
Eg såg eit lyn til.

Forfatter: Ragnar Hovland
Utgitt: Frå samlinga «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville, Det norske Samlaget 1996

I heile verda

I heile verda finst det hundre tusen
millionar menneske
men ingen andre enn du og eg
ligg ute i enga
med bruspulver i navlegropa
og ventar på regnet

Forfatter: Hans Sande
Utgitt: Henta frå samlinga «Kyss ein bananfrosk», Damm 1995

Møte med eit gammalt bilde av Marilyn Monroe

etter ho hadde si glanstid i tvilsomme filmar
etter ho blei funnen død
etter overdosen av søvnmiddel
etter eg nå er blitt vaksen:
herregud så vakker ho var!

eg brydde meg ikkje om henne dengong
eg skulle ha tørre syrlege gutejenter i den tid
det eg ser nå er det eg har mist:
Marilyn –
borte for alltid – etterlet seg einast sitt bilde
eit utilbedeleg bilde – ho hadde jo tømt det sjølv
ho blei det vakraste bilde
ho blei det varigaste bilde
fanga i bildet javel
men så fanga ho også bildet
så vakker var Marilyn Monroe

Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Frå samlinga Gull-alder, Samlaget 1972

Rommet

Vi tror vi kjenner hverandre
Men plutselig og uforvarende
gjennom en dør på klem, får jeg se deg
slik du bare kjenner deg selv
Du sitter bakoverlent, sliten
med lukkede øyne, i ditt eget rom
Mens lyset siver ut av deg

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen Ark, Aschehoug 2000

Barnet

Barnet
er inga gåte.

Barnet
er enkelt
som ei grankongle.

Gje det varme
og det opnar
alle sine frø.

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Hjernebløming», Samlaget 1989

Hvem er det som venter

Hvem er det som venter på deg
uansett hva du har gjort
uansett hva du har sagt
Mykere enn du hadde tenkt
Bedre enn du kunne huske?

Puten din
i det slitte gamle trekket
Et eneste stort kinn
av omfavnelse

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen 1994.

Jeg vil eie dig

Jeg vil eie dig endnu en gang
før den skinsyke sol er ståt op;
jeg vil kryste din mund og din hånd,
jeg vil suge din dunhvite krop.

Der funkler en pil fra dit hår,
dine fletningers guldgule streng –
som en blankslepen klinge av sol
der når frem til en sovendes seng.

Se nu drysser vor morgen sit lys
som en guldregn i blomsternes fang!
Du er blomsten og jeg er din sol.
La mig eie dig endnu en gang!

Forfatter: Rolf Hiorth Schøyen
Utgitt: Fra samlingen «For din skyld», Gyldendalske boghandel, Nordisk forlag 1911

På stranden

Barnet springer på stranden
og plukker kulørte stener
og vraker en sten for en annen,
fordi det opriktig mener
at den det fant sist er den peneste
og glatteste og reneste!

Gamlingen rusler på stranden,
så kroket av oldingplager.
Han stanser ved barnet i sanden
og tenker på livets dager,
og tenker som så, at hver eneste
engang har vært den peneste.

Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: Fra samlingen «Hverdagen», Gyldendal 1929

Sky Burial bør skyves oppover i køen hvis mulig... Den er virkelig spesiell!

Det må finnes letthet

Det må finnes letthet
vi ikke må bryte fra berg

stein med fugl i seg
et løfte om bro et sted

en vingespent vilje
barduner av glødetråd

en tyngde som ikke
krummer oss til støv

Forfatter: Cecilie Cottis Østreng
Utgitt: Fra samlingen «Om hvor langt det er til Ullern», Tiden norsk forlag, 2013.

Tror første virkelige dystopien jeg har lest, lenge før jeg hørte uttrykket første gang, var Stephen Kings The Running Man. Det var definitivt et dysfunksjonelt samfunn hvor befolkningen satt i myndighetenes jernklo. Det var et fremtidssamfunn.