Bokelskere.no

Gleder meg til Journal 64! Venter bare på pocket-utgaven. Slike gode krimbøker går på sirkulasjon i familien og da venter jeg like gjerne til den seneste utgaven kan anskaffes for en hundrelapp. :)

Du kan selvsagt gå til Yngvar Ustvedts "Svartedauen" med undertittelen "En litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse". Boka fikk i sin tid en del krass kritikk av noen historikere, men Ustvedt var oppdatert han på den senere forskning og fletter inn en mengde historier ("litterær"). Høyst aktuelt for deg (som for Ustvedt) burde alle legendene være, historiene om overlevelsesstrategier. "Decameronen" av Bocaccio har svartedauen som ramme, et selskap flykter fra pesten, og forteller hverandre historier. Selve rammefortellingen kan brukes. Undset er nevnt. Lykke til!

Absolutt kjell! Den må jeg skaffe meg.

Var ikke oppmerksom på denne tråden før nå. Spennende. Har hatt mange Hamsun-perioder i mitt leserliv. Jeg har at på til lagd sanger av hans dikt fra "Det vilde kor". Som historiker syns jeg hans perioder i Amerika er svært spennende. Hans ferd "over there" er på tampen av utvandrertiden, hans inntrykk er viktige, men som vanlig satt på spissen. Han var jo "Nut" over there, ikke Knut. Favorittromanene er jo så absolutt August-triologien, helt uovertruffen mener jeg. Med detaljrikdom, persongalleri og sitt sprudlende liv er den noe av det rikeste vi har innen skjønnlitteratur. I den store skogen av biografier, kommentarer ol. har jeg også lest "En ørn i uvær" av Sten Sparre Nilson som jeg syns var spennende. Husker ikke om jeg var enig eller uenig da jeg leste den, men at den var perspektivrik, bevares.

Kanskje den mest spennende krimboka jeg har lest. Det er sjelden jeg leser med hjertebank.

Det blir nok aldri komplette forfatterskap, men jeg liker å holde meg til de forfatterne som skriver slik at jeg kjenner meg igjen og de jeg synes skriver godt. Det går i bølger dette med lesing. For tiden leser jeg mindre enn hva jeg gjorde for et par år siden. Nå går det stort sett i krim når jeg er på reise.

Jeg går nok også glipp av mye, men det å skulle lese alt som man "bør" lese er jo i utgangspunktet et umulig prosjekt. Det utkommer ca. 1000 nye skjønnlitterære bøker på norsk hvert år. Av dem mange oversettelser. Og om man tenker seg at man i ivrige perioder leser en bok hver uke, så kommer man altså på etterskudd med 950 bøker i året. Deichmanske bibliotek inneholder mye av det som er lesverdig, til sammen omtrent 1,5 millioner bøker. Man kan miste pusten av mindre. Dersom man har ambisjoner om å få med seg det meste. :)

Jeg holder meg ofte til et fåtall forfattere av gangen, for å bli skikkelig kjent med dem. Og da er det forfattere jeg synes skriver godt. Hver gang jeg skal prøve meg på et nytt forfatterskap må det være en spesiell grunn til det, enten en strålende bokanmeldelse, en anbefaling her på bokelskere eller en uforklarlig nysgjerrighet. Et møte med en ny forfatter er som å åpne en dør til et nytt litterært rom. Det kan gi en pirrende, ja nesten skremmende følelse. Det hender selvsagt at rommet man trer inn i virker fremmed, at man ikke liker inventaret eller at det rett og slett er kjedelig der. Da er det bare å gå ut igjen og å prøve en annen dør.

Original språkkunst, interessante problemstillinger med relevans til dagens hovedfokus i Norge. De første sidene fenget meg,og jeg gledet meg til fortsettelsen. Men så ble det jo på en måte ingen fortsettelse, storyen gled ut i det absurde, språkleken løste seg opp i fortellinger hvor humoraspektet fikk førsteprioritet. Greit nok, kanskje. Men jeg satt igjen med en skuffet følelse. Jeg fikk ikke i pose og sekk som jeg trodde en stund.

Har fortsatt bokklubbutgavene av Mobergs ut- og innvandrere, Rølvågs firebindsverk om samme tema, Vesaas Fuglane, Jensens Ikaros og et tyvetalls andre som ikke er blitt borte i løpet av en altfor stor rekke flyttinger i inn- og utland. Det eneste triste med disse utgavene, er at innbindingen ikke er av de beste. Når jeg tok opp Remarques uforglemmelige Tre kamerater og ønsket å lese den om igjen, falt den rett og slett fra hverandre.

Litt tidlig å si ... jeg reiser mye. Men jeg har veldig lyst!

God idé! Igjen: flott initiativ. Har gode erfaringer med "bloggtreff" i andre sammenhenger. Det pleier som regel å bli usedvanlig hyggelig. Og de herrer Nesse og Renberg bør absolutt innfinne seg. :)

Veldig bra initiativ. Det hadde vært en fordel om det ble lagt ut et mobilnummer for oss som ikke har anledning til å komme kl 18, men som gjerne vil finne "gjengen" litt senere. Alternativt kan man bestemme seg for et vannhull allerede og reservere noen bord der.

Ondt blod var den første boka i serien som ble oversatt til norsk, men det er ikke den første i serien. Det er nr. 2. Av en eller annen grunn ventet Cappelen Damm helt til iår med å utgi Misterioso, boka der A-gruppen blir etablert. I løpet av 8 år ble altså bok nr. 2-10 oversatt og utgitt i Norge. Og nå, 10 år etter at bok nr. 2 ble utgitt, har de oversatt nr. 1. Jaja, den som venter på noe godt ...

Fosnes Hansens "vri" på katastrofen setter ikke forliset i sentrum, men skildrer på en troverdig og fascinerende måte oppveksten og livet til musikerne ombord. Absolutt ingen ting å grue seg for! :)

Jeg begynte også å høre denne - men oppleser har en helt forferdelig stemme, høres ut som om mus med adferdsproblemer, så jeg la den bort. Men så tok jeg den frem igjen, desperat etter en lydbok, og jeg hørte den ferdig, men har bestemt meg for å ALDRI høre en bok med denne oppleseren igjen. Boka er veldig god, oppleseren er veldig dårlig.

Rart ikke flere har kommentert denne. Smart, spennende og velskrevet krim.

Ser ut til at det blir et par bøker av Arne Dahl for min del. God påske!

Den fjerde Ôlands-boken er vel ikke skrevet ennå, men man omtaler det likevel som Ôlands-kvartetten, siden det har vært annonsert å ha en bok fra hver årstid på Ôland. Hans fjerde bok, Sankta Psyko, henter sin handling fra vestkysten av Sverige. Så da får vi bare vente ...