Alternativt Giraffen og Pelli og Jeg, hvis hun ikke liker skumle ting. Dahl er uansett bra, både for voksne og barn. :)
Det er få bøker som har tatt tak i meg sånn som denne boka. Den fikk meg til å vandre på måfå i smågatene langs kanalene i St. Petersburg og lytte til mine egne skritt mens jeg lurte på hva jeg skulle finne på ...
Så kult å kunne si om en bok at man ikke bare har lest den, men har skrevet den! Boka ser kjempeartig ut. Skal se etter den i bokhandelen! :)
Alfabetisk etter forfatter. Uansett genre eller utseende. Ellers finner jeg ikke fram.
Roald Dahl. Særlig Heksene (skummel!) og Matilda. :)
Glimrende. Og det funker. Selvsagt. :)
...ikke det overflatiske, rotløse, ensomme, fremmedgjorte, kosmopolitiske livet som er uegentlig, men derimot kulturalismens innestengte og hovmodige selvmusealisering.
Forståelsen av "kultur" som skjebne er en reaksjonær, romantisk ideologisering av kulturbegrepet som truer med å spre seg til hele det politiske livet.
Still confused? Ja! On a higher level? Tja. Interessant og infløkt om utviklingen av vårt flerkulturelle samfunn.
Den best formulerte oppfordringen til å lese jeg har sett til nå. :)
Som sagt, det er lenge siden jeg leste boka. En gang var den veldig hypet, den var liksom noe alle burde ha lest og helst skulle kunne sitere, hørte liksom sammen med nylonstreng-gitaren og matheus-flaska med stearinlys i. Det er sikkert jeg som er forutinntatt. Skal gi den en sjanse, selv om velformulerte "sannheter om livet" ikke er helt min greie. :)
Dette er den såkalte "glemte boka" som få kjenner til, men som etter min mening inneholder litterære kvaliteter som burde plassert Ragnhild Jølsen i mange bokhyller rundtom. Jølsen var forfatter og billedkunstner, kom fra en storgård i Enebakk, men ble en del av Kristiania-bohemen da familien flyttet til "storbyen". Det har alltid vært mystikk rundt Jølsens liv og tidlige død, noe som Bjørneboes halvbiografiske roman Drømmen og hjulet tar utgangspunkt i.
Tror ikke det. Stone skriver populært, ikke påfallende akademisk. Selv leste jeg boka på norsk den gangen den var hovedbok i Bokklubben Ekstraboka. En gang på 70-tallet. Den inspirerte meg i hvert fall til å dra til Amsterdam for å se Van Gogh-museet. :)
Nå har jeg ikke lest denne boka, men selv må jeg si at jeg foretrekker biografier som er ganske fargelagt. Jeg synes ikke det gjør noe om forfatteren tar seg friheter så lenge han eller hun holder seg innenfor rammen av tilgjengelig fakta. Hvis det å sukke etter en kopp kaffe gir mer liv til personen som omhandles, hvorfor ikke skrive det? :)
Den fantes en gang i norsk oversettelse, men jeg kunne ikke finne den i bokdatabasen. Prøv evt. biblioteket.
Dyp er slik jeg har forstått at Tea-Bag også er: svært forskjellig fra krimbøkene hans. Språket er mer dvelende. Tempoet settes betraktelig ned. Dyp er egentlig ganske deprimerende og tung, men var godt skrevet. Jeg tror jeg holder meg til Kurt Wallander. :)
Bare et lite spørsmål eller kanskje mulighet for forbedring. Mange omslag har så liten skrift eller har så liten oppløsning at de er vanskelige å lese. Men når vi legger musepilen over boka kommer bare info om hvem som har lest den og hvilken bokhylle den tilhører. Det hadde vært bedre om denne informasjonen inneholdt forfatter og tittel, synes jeg.
Slutter meg til! Det er heller ingen god varsling idag om hvilke andre boklesere som liker det sitatet du har lagt ut. Det står bare hvor mange som liker det. Det er også vanskelig å få oversikt over de sitatene som er lagt ut av samme person. En egen sitat-side med mulighet for kommentarer, sortering og varslinger hadde vært bra!
Dahl er en av mine favoritter bl.a. fordi han gjorde lesestundene like morsomme for pappa som for ungene.
Vi får håpe de leser denne tråden ... :)
Et mesterverk i beste Charles Dickens-stil fra London på slutten av 1800-tallet. Sterke og troverdige menneske- og miljøskildringer i rammen av en godt fortalt og usminket historie om den prostituerte 19-åringen som starter sin klatring oppover i sosieteten. En av mine favoritter.