Bokelskere.no

Du har ennå noen dager igjen til lille julaften ...

Flotte greier! Jeg blir så glad for at dere prøver! :)

joda, pangstart kanskje i og med at finnene har Ludvig Runeberg (sjekk navnet mitt)? Historien om Fenrik Ståhl har jeg skaffet meg en stasutgave av. Alexis Kivi og "De syv brødrene" gjør ikke en Finnlandssjekk mindre interessant. Jeg er vokst opp med begrepet Finsk teater, bare det er en historie for seg. Har alltid hatt sans for deres lynne kanskje fordi jeg har finske aner på min farmors side? Det er gledelig at de blir oppdaget litterært også; finsk film kjenner du kanskje til? Crazy, de tar'n ut, de spiller på mytene som finnes - skal finner gå med meterhøye sveiser med brylkrem, vel så gjør de det. Bak dette ligger jo allikevel alvoret og lurer - alltid.

Paasilinna ble jo veldig seint oppdaget i Norge. For noen år tilbake kjøpte jeg mange av bøkene hans på svensk, og det går det jo an å lese? Det er variabelt med ham, men de som elsker ham elsker ham, og motsatt. "Harens år" skiller seg ut på en positiv måte etter min mening. I "Hoppsan, jag är död" tar han også av, men det ender ut i et nokså overraskende alvor. Helt klart at Erlend Loe har lært mye av Paasilinna, men at det skulle ta så lang tid før vi fikk ham til Norge syns jeg vitner om lite årvåkenhet fra de norske forlagenes side.

Takk for hyggelig oppfordring. Og jeg som trodde at dette ville være en lett sak for den boklærde forsamlingen. :)

(For øvrig må jeg innrømme at det tok litt tid å finne fram til sitater som var representative for forfatterens språk og som det likevel ikke lot seg gjøre å google.)

Jeg vil jo likevel utfordre deg, Hedvig. Noe kan du sikkert føle deg fram til og annet kan du gjette. Hadde det ikke vært moro å se hvor mye du greier?

Jeg har reist i India og har et rimelig stort India bibliotek. Så er også en verden i seg selv. Det er mye å rope hurra for: Jan Myrdal har skrevet en veldig bra India bok(dekker mye indisk historie). Ellers har jeg "Min indiske landsby" av Prafulla Mohanti, Axel Jensens "Mor India", spennende også Paul Bruntons "Det hemmelige India". Ellers blir for meg "Balansekunst" den boka som kommer nærmest India. Av eldre gode skjønnlitterære er E. H. Forsters "A passage to India" en god beskrivelse av kolonitiden. Shantaram er nevnt. Sikkert fler som jeg ikke kommer på i farten.

Det ble nettopp bekreftet fra øverste hold at din besvarelse ble sendt inn kl. 04:06 i natt som en support-henvendelse. Jeg forstår at min henvisning til hvordan svaret skulle leveres, kunne misforstås, og godtar herved din besvarelse som den første av din og Brit sin, om dere begge skulle vise seg å ha den riktige kombinasjonen av tall og bokstaver.

Jeg minner om at Julenøtter fortsatt er åpen for flere besvarelser og oppfordrer alle bokelskere til å vise hva de duger til. :)

Fint at vi kan være både enige (om saken) og uenige (om boka). Jeg opplevde ikke Forføreren som verken pompøs eller briljerende, men det er meg. :)

For øvrig så har jeg ikke lest den siste boka til Solstad. Jeg har nok ikke vært like trofast leser av ham som av Kjærstad. Har bare lest 6 av hans 17 bøker. :)

Hvis du har sendt besvarelsen i det nederste kommentarfeltet, så har vår kjære André sikkert fanget det opp. Jeg skal kontakte ham og få lagt inn besvarelsen din på riktig tidspunkt. :)

I motsetning til deg, så likte jeg denne boka veldig godt, Øyvind. Jeg synes Paasilinna har en underfundig stemme og et enkelt språk (ikke ulikt vår egen Loe, som jeg er storfan av, og som åpenbart er inspirert av finnen både i boka Muleum, som i tema likner på denne, og i Doppler som på mange måter kan sammenliknes med Harens år).

Bak Paasilinnas lavmælte humor finnes det mye alvor og livserfaring. Det krever en sikker penn å skulle skrive på en humoristisk måte om noe så alvorlig som suicidale mennesker.

Jeg har ingen forutsetning for å vurdere oversetterens arbeid (jeg kan ikke tyrkisk), men det virker jo som om han har gjort en glimrende jobb, da jeg frydet meg over hvert eneste avsnitt i boka.

Dette er en av Pamuks tidligste bøker og første gang han eksperimenterer med å la flere stemmer bli hørt i samme fortelling. Dette tar jo helt av i Mitt navn er karmosin, der ordet gis til både levende og døde, til gjenstander og farger, men i Det tause huset er det heldigvis (stort sett) bare levende mennesker som snakker.

Det tause huset er ikke bare en lærerik introduksjon til et Tyrkia i omveltning på 80-tallet, med åpne og voldelige konflikter mellom ytterliggående politiske retninger, med nye tanker fra vesten i kollisjon med et ortodokst religiøst menneskesyn og med ungdom i fri flyt mellom drømmer om vestlig velstand og manglende holdepunkt i en usikker tyrkisk framtid. Det tause huset er også en fortelling om menneskers evne til å takle livet og samlivet med hverandre. Det er et nesten Ibsensk drama som utvikler seg gjennom seks forskjellige jeg-personer som sammen gradvis avslører fortiden.

Pamuks språk er ordrikt og stilsikkert. For meg ble dette en leseropplevelse helt på høyde med Snø. Anbefales!

(Boka finnes også som lydbok med Øystein Røgers dramatiske stemme.)

Takk for svar, Brit. Jeg kan også fortelle deg at et flere av dine svar er riktige, men hvor mange, er det for tidlig å røpe. :)

Hvor blir det av resten av folket? :)

Takk for svar! Tre besvarelser så langt. Synd (?) at din er nøyaktig lik Brits. Det betyr at om den er riktig, så vil du uansett ikke vinne, da hun var ute noen minutter før deg. Ingen kan derfor beskylde deg for å være taktiker. :)

Vet ikke om jeg kan kvalifisere som superbruker, men jeg forstår problemet ditt. Jeg har også en del eldre bøker som ikke finnes i den norske bokdatabasen. Og da må de også dessverre utgå fra min egen samling her inne.

En workaround, er å søke om bøkene finnes i engelsk utgave i amazone (hvis det er oversettelser). Da kan man jo registrere boka på originalspråket, selv om man selv har lest den i en norsk oversettelse.

Henger meg på! Nå er det ikke plass til flere bøker på ønskelista mi, men sånn utpå nyåret en gang, så skal støtet settes inn på Remarque-slagmarken. Noterer meg titler og sier strengt til meg selv at det å ha lest bare to bøker av denne fortellerkunstneren, er en skam.

Jeg hadde blitt skuffet om du ikke prøvde deg, Kor. Jeg håper alle prøver seg!

Takk for besvarelsen, Ragnhild. Den er notert. Jeg kan røpe at du har flere riktige svar. :)

Bruk tiden godt, Hilde, men husk at fristen er 23. desember ... og at den første som kommer nærmest, får æren, berømmelsen og bokpremien også. :)

Jeg tenkte at en liten konkurranse var en fin måte å avslutte året på. Under finner dere 10 sitater nummerert fra 1 til 10 og 10 boktitler fra A til J. Poenget er å koble bokstaver og tall sammen, altså å lage en liste som ser slik ut: A-1, B-2 osv. (hvis du mener at sitat 1 er hentet fra bok A og at sitat 2 er hentet fra bok B osv.). Listen må være komplett. Alle 10 bøker må være plassert. Og du får bare én sjanse.

Nå kan det jo være noen som kjenner igjen tonen i språket til de ulike forfatterne eller som har lest boka og husker akkurat dette utsnittet. De har selvsagt en fordel, for de trenger ikke bare å gjette. Men ellers er det bare å hive seg på med forslag til svar etter magefølelsen.

Besvarelsen legges i kommentarfeltet, som en rekke med bokstavene A-J (med tall ved siden av som svarer til det sitatet dere mener er hentet fra boka). Oppgaven vil være åpen fram til lille julaften klokka 12. Da kåres vinneren (den første som har den riktige besvarelsen, evt. den første som har flest riktige svar - derfor lønner det seg å komme med forslag så tidlig som mulig). Da vil også fasiten vil bli lagt ut. Jeg vil sende en PM med spørsmål om adresse til vinneren. Dersom vedkommende ønsker å gi meg den, så kommer det et ulest eksemplar av Minette Walters Acid Row i posten.

LYKKE TIL!

Sitater:

1) Hoho! tenker kroppen. Sukker! Mitt legeme fylles av stille jubel. Det var lite som skulle til. Slik er vi konstruert. Så satans banalt.

2) Jeg står fremdeles ved sprinkelgluggen nå når solen er i ferd med å bryte opp i øst; marken utenfor ligger badet i rustfarger som snart vil gli over i purpur, kan det være vakkert? Jeg har stått her i hele natt og holdt tankene fast. De er klare og jeg er ikke trett.

3) Hensunket i grublerier. Som snøen han gikk på. Flere lag, av ulik beskaffenhet. Refleksjoner øverst, anfektelser nederst. Fare for tankeskred.

4) Vi kom til det ytterste av skogen, og fordelte oss med så lang avstand fra hverandre, at vi nettopp kunne se hverandre og alt mellom oss; vi gikk skogen opp, tok neste strøk og gikk det ned, men langsomt, for all sneen fra trærne lå nu over den gamle sne på marken; noen steder var den pakket så hard at den bar oss, men andre steder sank vi i til kneet.

5) Det lukter epler her inne, det stiger en sterk duft av epler fra det gamle bordet jeg sitter ved, midt i det mørke rommet. Det er kveld den første dag og jeg har bare tatt bort lemmene fra ett av vinduene. I karmen ligger det fullt av døde insekter, fluer, mygg, veps, med tørre, tynne bein. Og eimen av frukt gjør meg litt bløt i hodet, det blanke hodet mitt slipper noe løs i meg, skygger danser langs veggene, i lyset fra månen som nå skinner inn av det eneste vinduet og omgjør rommet til et gammeldags diorama.

6) Hun kjente at der hatet skulle være, var det tomt. Tomt – som å stirre mot den splitter nye sola til det flimret med bittesmå, ulne sirkler for øynene og solskinnet ble hvitt og meningsløst.

7) Slik oppstår ideologen, som en jernfugl født av et totalt personlighetens nederlag. Gjør rede for deg selv, eller dø. Regelen pisker de unge inn i usynlige maktbalanser, løgner om drøm og virkelighet, løgner om verden også, løgner mot personligheten.

8) Og det kom over dem som et uvær, slag i slag falt hans ord ned blant dem – snart her snart der, overalt på ømme punkter; enhver visste, hvem som var ment med hvert ord, og ingen så på hverandre. De fikk ikke tid til å undre seg over, hvor han visste alt dette fra; for ingen tanke kunne komme noen annen vei, enn han førte.

9) Elveduren dro henne. Hun gikk helt bort til kanten og så ned. Dypt under skimret det hvitt av vannet som sydet dundrende utover hellebergene fra høl til høl. Gjennom hele hennes overspente kropp og sjel dirret det ensformige drønn fra fossene. Det minnet og minnet om noe – om en gang for evig lenge siden …

10) Hvor lenge han sto slik er umulig å si. Det føltes som en evighet – men ikke som en uutholdelig evighet, tvert imot, det var en spennende evighet. Ingenting skjedde.

Og sitatene er hentet fra følgende bøker (i tilfeldig rekkefølge):

A) Herbjørg Wassmo, Den blinde glassveranda
B) Jan Kjærstad, Kongen av Europa
C) Sigrid Undset, Korset
D) Lars Saabye Christensen, Beatles
E) Gert Nygaardshaug, Himmelblomsttreet
F) Dag Solstad, Irr! Grønt!
G) Erlend Loe, Doppler
H) Stein Mehren, De utydelige
I) Aleksander Kielland, Garman og Worse
J) Bjørstjerne Bjørnson, Støv

Bøkene om Drum er en slags opplevelses-krim. Er man interessert i arkeologi, historie, mystikk, vin, mat, samt av norsk natur, fluefiske og reiser med forhistoriske kulturer som mål, så er alle bøkene i serien om Drum like gode. Jeg er en slik lykkelig mann.

Men om du ikke liker å lese om gutteturer i norsk natur med fluestanga i hånda, så er kanskje ikke Jegerdukken og Den balsamerte ulven noe for deg. Og om du ikke er særlig interessert i vin, så er kanskje ikke Honningkrukken og Dødens codex din greie. Men om du liker skildringer fra Oslo-miljøet og særlig små og sjarmerende Frogner-restauranter, ja da er Cassandras finger og Liljer fra Jerusalem tingen. Er du opptatt av Egypt, så vil helt sikkert Det niende prinsipp falle i smak. Og er du interessert i Mexico og Maya-kulturen, så vil du like Alle orkaners mor. Jeg likte som sagt alle sammen. Og ja! De bør leses i rekkefølge:

Honningkrukken
Jegerdukken
Dødens codex
Det niende prinsipp
Cassandras finger
Kiste nummer fem
Den balsamerte ulven
Liljer fra Jerusalem
Alle orkaners mor
Rødsonen