Bokelskere.no

Fant denne på et antikvariat for en tid siden. Har tidligere lest endel dikt av ham, men det var en flott opplevelse å lese mye i sammenheng. Vakkert, suggererende og poetisk:

Sakte ant
i rom av nytent stillhet
er synet som vider seg ut og ser
tidens urolige løp mot lysbitre avstander

Jeg var fascinert av Bolaños Roman 2666. Men fant den alrfor lang og utflytende. Når noen omtalte denne lille romanen som Bolaños beste, hadde jeg derfor store forventninger. De ble dessverre ikke innfridd. Forfatterens spesielle talent er så absolutt tilstede, boka er original og forbløffende, fortellermåten sier mye om romanens temaer. Men jeg sitter likevel igjen med en nokså sterk følelse av "Keiserens nye klær". Det var faktisk enda mer fristende å skumme passasjer i denne boka enn i 2666. Opphopningen av detaljer blir trøttende, selv om de altså absolutt forteller sin triste historie.

En utrolig sterk øyenvitneskildring fra krigen i Syria. Men det blir i meste laget, så faren er at man blir immunisert mot lidelsene i stedet for å ta dem inn over seg.

Jon Fosses bok “POESIAR etter Henrik Wergeland” er blitt en skatt av ei diktsamling. Under lesningen trenger et dikt av Tor Jonsson seg fram:

Fattig ynskje

Var eg ein Gud,
ville eg skapa
ei stillare verd.
Der skulle alle elske.

Var eg ein Gud,
ville eg skapa
kjærleik og død,
berre kjærleik og død.

Jon Fosse tar oss med inn i Wergelands univers av stjerner, tårer, engler og svarte bølgjer og lar oss dvele der i “ei sky av noko som vart til fred.”

HO MÅ BERA HAN HEIM

og derifrå til himmelen
lik ein engel

å det er som om eit stilt
lummert regn
fall i hjarta mitt

og som om steinen
i smerta mi
sorga mi
løyste seg opp
i velsigning
og tekte berga
med ei sky av noko
som vart til fred.

IKRING OSS, ELSKTE, ER DEI

glade skuggane
så hald meg fast
i dine armar

for engelen har spreidd ut
sitt kjælne nærvær

og snart klagar det så ømt
så ømt
at det kan få gleda
til å gråta

å, du milde søte regn
hald fram

hald fram

DEI GAMLE STJERNER

såg kloten vår
verta til

Og evig klår er himmelen

Og landet søkk medan havet lyfter seg opp
friare enn fuglen

og med storm flyg eg bort
over bølgjers brytande skavlar
og høyrer ved havsens botn
jordklotens hjarta slå

Formuleringskunst på høyt nivå, men det tar liksom ikke ordentlig fatt i meg. Et godt førsteinntrykk erstattes etter hvert av at jeg sitter og føler: var det ikke noe mer?

Det at jeg får lyst til å svare meg selv en dag etter å ha avsluttet lesningen forteller meg at denne boka har spesielle kvaliteter. Avslutningen av boka er sterk og lever i meg.Jeg tror jeg må oppgradere mitt terningkast fra 4 til 5.

Dette er en helt spesiell leseropplevelse. Mange små språklige perler og forunderlige sprang og innfall i fortellingen. Men den griper meg ikke egentlig, livsopplevelsen blir for fremmedartet for meg tror jeg. Så skal jeg være tro mot mitt prinsipp om å gi terningkast helt subjektivt, blir det bare 4. Men en sekser for originalitet kunne den fått.

Dette er en roman basert på en sann historie om unge øst-tyskere som flyktet til Vest-Tyskland i 1968. På en reise til Berlin i høst ble jeg kjent med en av personene i boka, og det var derfor spesielt artig for meg å lese boka. Men det er en all right fortelling som gir innsikt i datidens forhold i Øst-Tyskland.Upretensiøs og likefram skildret. Gjør ikke krav på å være stor litteratur, men forteller sin historie. En kjærlighetshistorie mellom en øst-tysk medisinerstudent og en ung amerikansk kvinne er sentral i boka.

Leste denne for å friske opp tysken før en reise dit. Tenkte dette var et eksempel på moderne tysk språkføring, og det tror jeg virkelig det var. En ganske søt heseblesende Bridget Jones variant i tysk innpakning.

Virkelig en murstein av ei bok. Overveldende på alle måter. Språket og fortellerstilen er fantastisk, særegen og medrivende.Innholdet spriker i alle retninger, - og samles likevel på et vis til slutt. Jeg rives med av en sprudlende fortellerglede, men går med jevne mellomrom fullstendig lei. Skumleser videre en stund før jeg oppdager at jeg igjen er helt revet med. En helt spesiell leseropplevelse.

En gripende liten historie fra Nepal. Fortalt i en egenartet stil som kler innholdet veldig godt. Helt upåvirket av vestlige moter og trender fortelles historien om ei jente som finner sin verdi og sin plass i verden. En artig leseropplevelse.

Et trollspeil av en bok. En fabel full av overraskelser og språklig fantasi. Om tortur og seksualitet, om menneskets kår i en ufri tilværelse. Og endel om slovakenes historie og egenart. Jon Fosses nynorsk er en opplevelse for seg.

Dette var mitt første møte med forfatteren. Jeg forstår godt de som ga ham prisen, selv etter å ha lest bare denne. Det er et språk og en tone som har en forunderlig virkning. På en måte veldig upretensiøst, men både det som sies, og ikke mindre det som ikke sies, skaper stemninger, følelser og ettertanke som gjør lesingen til en stor opplevelse. Jeg gikk inn og så på hans Nobelforelesning og siterer derfra:
. Mellan romanen och läsaren inträder ett fenomen som kan liknas vid framkallningen av ett fotografi, så som det gick till före digitaliseringens era. Under kopieringen i mörkrummet framträdde bilden gradvis. Under läsningen av en roman äger samma kemiska process rum. För att detta samförstånd mellan romanförfattaren och läsaren ska uppstå får författaren aldrig forcera sin läsare – lika lite som sångaren får forcera sin röst – utan bör dra honom med sig omärkligt och ge honom så mycket utrymme att boken gradvis tränger in i honom, och detta genom en konstnärlig metod som liknar akupunktur – det gäller bara att sticka nålen på det rätta stället för att flödet ska fortplanta sig i nervsystemet

Boka er jo fantastisk interessant. Men bruksverdien reduseres kraftig av at du ikke kan gå inn på ordet direkte alfabetisk. Mitt terningkast reduseres derfor også etter en tids erfaring.

Mitt første møte med forfatteren. Boka er veldig sterk. Grusom, deprimerende, men også vakker. Man er liksom ikke overrasket over at vold og ondskap skal dominere en bok fra Maos Kina. Men det som er spesielt er at det er ikke først og fremst maktapparatets vold du møter. Det er de små menneskenes ondskap mot hverandre som preger boka. Samtidig som skjebnetroen og maktesløsheten får deg til å oppleve at det er jo slik det er, slik det har vært og slik det nok kommer til å bli. Her i menneskenes verden. Samtidig mye varme, mye humor, mye levende skildring av menneskeliv og natur. En sørgelig god bok.