Bokelskere.no

At kransen ble sett på som "møenes" - de ugifte og uskyldige kvinnenes - æressmykke, skyldes vel at det bare var de som kunne bære en krans i håret. De gifte kvinnene måtte gå med håret tildekket.

Har du prøvd Robert Goddard? Han har nesten alltid en litt rufsete mann som vikles inn i meget innviklete intriger, ofte med bakgrunn i en fjern fortid, - Goddard er historiker, og det kan ofte merkes;)

Jeg hadde samme opplevelse som deg da jeg ivrig gikk i gang med den den gangen for lenge siden da den kom ut, - jeg droppet den.

Jeg kunne vel alltids klare å stryke, og strikke f.eks., - men det er så mye BEDRE å lukke øynene og hengi meg helt til de bildene som dukker opp:)

Dette er ikke noe koselig høstdikt, men utrolig sterkt og vakkert! "Stjålet" fra E-diktet;)

Høst

Der er høst i dine øine,
høst, som blaaner imod kulde -
Stjerneskud! Og se, et snefnug - - -
Det er hændt, som hænde skulle!

Lille, alt skal trodse døden,
gro sig frem for anden gang. -
Dine kysses vilde roser
overvintrer i min sang.

Forfatter: Olaf Bull Utgitt: Fra Digte, Gyldendal 1909.

Da er vi i samme båt! Jeg startet opp med digispiller - med kort i;) - for en uke siden, og synes det funker veldig bra:) Jeg har den som reiselektyre, og den er liten og nett, og det er enkelt å sette den på pause, eller skru av og på, og komme tilbake der jeg var. Når jeg hører på en bok er jeg langt inne i min egen verden, og blir jeg forstyrret, mister jeg fort tråden, - da er pauseknappen god å ha.
Jeg synes det er fint å sitte stille å bli fortalt en god historie i øret - vel så fint som å lese selv - , men jeg begriper ikke at noen kan gjøre andre ting samtidig. Når jeg lytter til fortelleren er jeg fortapt for denne verden:)
For meg er digispiller & kort er en smart løsning. Lydbøker på cd er mer komplisert når man skal bevege seg ut i verden, for jeg har hatt STORE problemer med å legge over lydbøker på i-pod'en min, - denne er velsignet enkel i drift, men jeg tror ikke utvalget er like stort, - foreløpig? Lykke til!

Når du går inn på "hva skjer" under "din side" får du nederst (etter alle bøkene som de du "følger" leser!) en oversikt over siste innlegg i diskusjoner du deltar i, også de som ikke er et direkte svar til deg. Der er det kjekt å ta en titt med jevne mellomrom. Men det er litt brysomt med bokoversikten først, derfor sluttet jeg fort å "følge" noen;)

Så fint å høre! :-))

Alle kommentarene til boken her inne er så fulle av lovord at jeg nok ble litt skuffet da jeg leste den. Jeg synes hun gaper over litt for mye, og at fortellerformen er i knappeste og hverdagsligste laget for min smak. Og, ja, personene er sammensatte, men det blir vi jo hele tiden gjort litt for grundig oppmerksomme på, og alt virker heller ikke like troverdig. Samtidig har hun skapt en verden det var spennende å gå inn i, og jeg leste ivrig videre for å se hvordan det gikk. Klart det er en fascinerende tanke at også besteforeldre og foreldre har hatt sine liv og hemmeligheter, - og svært mange har nok det, selv om disse ikke er med på å skape merkbar avstand innen familien;)

Vil bare gjerne minne om at jeg lengre nede tar selvkritikk for ikke å ha satt meg grundig nok inn i bakgrunnen før jeg "så rødt" og startet denne tråden;) Det var synd intervjuet i Klassekampen ikke var på nett, - jeg får prøve å få kjøpt meg den!

Nei da, - nå må du ikke være så beskjeden;)

Tusen takk for et flott og interessant svar! :-) Det burde alle sammen lese:-)))

Det er nok svært tidsbegrenset og lokalt, da;)

Men er du enig med Gretemor og meg i at det er (kan være?) en betydningsforskjell mellom burde og burte?

Enig! Den var ok, - også var jeg jo så glad for at noen skjønte hva jeg mente! :-)

Det kommer vel av at "burte" er et muntlig uttrykk, og egentlig bare innebærer at man da plusser på med entusiasme i stemmen. Men det er nok ikke bare meg som kjenner denne forskjellen; jeg har hørt en morsom historie hvor poenget var et barn som sa til et annet: - Du burte grue deg (til å gå til tannlegen)!

Men takk for tipset om "anbefale", det går jo an å omskrive med det. Det var da jeg skulle bruke uttrykket skriftlig, at det skar seg for meg:)

Ja, det beskriver boken, - og jeg må vel nøye meg med det. Men så var det dette å få sagt på en begeistret måte at denne "bør" du lese;) "Bør" er forsåvidt hakket bedre enn "burde"!

:-)

Ja, det er nok bare barndommens "slang" som henger i, - men jeg opplever en stor forskjell mellom de to ordene. Og "bør" er nok også et brukbart ord, men det har også dette litt ekle formanende over seg;) Hvilke ord bruker vi når vi anbefaler noe av pur begeistring?

Det gjelder ordet "burde". I en diskusjonstråd ville jeg anbefale en bok og det falt meg da naturlig å bruke det ordet, men i formen "burte", som klinger veldig barnslig, - jeg vet ikke om den egentlig finnes? I min barndoms dia/sosiolekt brukte vi ordet "burte" når vi anbefalte noe sterkt og positivt, mens "burde" i mitt øre har et strengere, mer formanende preg. Er det et reelt skille mellom disse to ordene eller bare et helt privat, - og hvordan skal vi ellers skille mellom de to anbefalingsformene? Noen som skjønner hva jeg snakker om og har noe å komme med?