Min også, for det var den mest romantiske;))
Flott! Takk skal du ha:)
Etter å ha sett på boksiden du lenket til, oppfatter jeg det som at du har skrevet et diskusjonsinnlegg fordi du startet den under "Diskusjoner", i stedet for å starte den som en omtale på bokens "hjemmeside". Hvis det var dette du mente, - og hvis jeg har oppfattet det riktig%))
Jeg kunne ikke dy meg for å kaste meg på denne lenken med et annet ønske. "Grønne gressganger" var en av mine første voksenbokopplevelser;), den sto i hyllen til mor og far, hadde gul innbinding og var uten bilder eller tegninger, - og jeg syntes den var fantastisk! Jeg tror den starter omtrent slik "På et topografisk kart over Wyoming kan man se ..", og Wyoming har siden hatt en egen plass i mitt hjerte;)
Senere lånte jeg de to første bøkene på biblioteket så jeg fikk lest hele serien, og enda senere arvet jeg "Grønne gressganger" og kom over "Hans venn Flicka" på et loppemarked, også den med gul innbinding. Etter det har jeg jaktet på "Flickas sønn" i samme innbinding, men dessverre uten hell. Så er det noen som vet hvor den kan skaffes, vil jeg bli veldig glad:)
Men der kommer det da bare når det er et direkte svar til meg, sånn som ditt nå;) Ikke når noen andre har kommet med en generell kommentar i en diskusjon jeg deltar i! Men er man innom ofte, vil man jo se det på oversikten over diskusjoner.
Ja, oversikten over diskusjoner man deltar i, er visst forsvunnet, - eller?
Det var nyttig informasjon, - men det var jo en lang og tungvint vei for å finne frem;)
Akkurat det savner jeg også!
Det er veldig bra jobba, og jeg ser jo at det er mange positive endringer! Men generelt er jeg dessverre litt treg av meg og har problemer med å finne frem når ting jeg har vendt meg til plutselig forandrer seg;)
Også har jeg naturligvis noe å klage over, en endring som har gått den gale veien! Jeg liker å sortere bøkene etter forfatter, og tidligere kom da alfabetet opp slik at man kunne søke på bokstav, - og det så jeg dessverre ikke noe til nå, nå må man bla seg gjennom boksamlingen, ser det ut til!
Nei, det er litt snodig sånn. Jeg liker det, - til tross for at eksen min heter det;-D
Hvvorfor ikke?
Ønsker meg, ønsker meg, ønsker meg! Jeg var og hørte foredraget hans om Selma Lagerlöf og det var en opplevelse! :-)
Veldig enig, - og det kan definitivt noen ganger bli for mye av det gode! Men du vet, "allways look on the bright side of life" kan gjøre motgangen lettere.
Når ting ikke gikk som hun hadde håpet, lekte hun "Pollyanna-leken" som gikk ut på å finne noe positivt ved det likevel. Som f.eks. da hun var liten og hun og faren var så fattige at de fikk julepresanger fra en veldedig organisasjon og hun fikk et par krykker i stedenfor en dukke som hun jo hadde ønsket seg! Da holdt det visst hardt, men faren og hun fant ut at hun fikk være glad hun ikke trengte krykkene ... "Være-glad-leken" kalte de den visst. Faren døde (tror jeg) og hun kom til en veldig streng tante hvor hun stadig måtte ty til leken selv, men hun anbefalte den også til den plagete tanten som naturligvis til slutt smeltet av Pollyannas godhet.
Og ja, - det er vel en typisk bok fra tidligere tider, med vekt på at man måtte være snill og god. Det er vel enda lenger siden jeg leste den, men jeg husker faktisk en del, - jeg tror den må ha gjort et dypt inntrykk!
Man skulle ikke være fornøyd og gjøre det beste ut av det man hadde og se det positive i det, - man skulle "stå på krava";)
I like måte! Jeg tenker faktisk med jevne mellomrom på Pollyanna og den prisverdige livsinnstillingen hun representerer! Men hun ble voldsomt hetset på 70-tallet;)
Mummimamma;)
VERSEBYGNAD I Den gamle versebygnaden - tradisjonen - er som ein gamal ridderrustning. Han tyngjer og trykkjer - kanskje er han for trong med. Tanken fær ikkje rom å leda seg, ikkje pusta heller. - Kast den gamle rustningen, og stasklædi, som du hev arva eller stole, og lat tanken springa splitrande naken. Det likar han - nett som ungane.
VERSEBYGNAD II Å måta sine tankar og inntrykk inn i gjevne verseformer som til dømes i eit pentagram eller ein sonett er som um ein mann vil truga på seg eit par barnesko. Det vert um lag som dei gjorde i Kina fyrr i tidi: dei klemde og tvinga føtene på kvinnfolki for å få dei små.
Er så varmt, eg sveivar ned vindauget og legg olbogen oppe på bildøra, ser på klokka, kvart på tolv, han skulle ha vore her for eit kvarter sidan, men ja, ja, han kjem vel snart, er berre å sette seg til å vente. Eg løftar begge hendene og lèt dei gli over skallen mens eg gjespar, legg hendene bak i nakken, flettar fingrane inn i kvarandre og lukkar auga, blir sittande slik og slappe av i nokre sekund, kjennest at det er fredag, det skal vere bra sikkert, er sliten i heile kroppen, enda godt det er helg snart no.
"Innsirkling 2" av Carl Frode Tiller
Jeg skjønner jo at innleggene er gjenfinnbare, men på en utrolig tungvint måte! Og det er jo ikke alltid jeg er sikker på om jeg har skrevet noe, og enda mindre når;)
Så jeg fastholder at det hadde vært fint med en "spalte" på boksiden med "dette har du skrevet om boken" el.l.