Hehe, jeg måtte google tittelen av Aksel Sandmose, trodde ikke det kunne være sant. Har aldri hørt om denne.
Samme her, man får ikke noe drahjelp når man leser denne boken. Hva er det motsatte av pageturner?
Føler dog at jeg bør lese boken ferdig før eller senere, men erkjenner at hva man burde lese ikke den beste motivatoren for å lese.
God plan, boka har jeg allerede, så den skal fortæres i løpet av kort tid.
Takk, det var en god idè. Har sett disse før, men Woody Allen-filmer er uslitelige med sine finurlige dialoger.
Du kommer aldri til å se meg igjen, verken meg eller rompehullet mitt.
Der var det flere gode, spesielt nummer 1.
Hva med Banevokter Thiel av Gerhart Hauptmann, vinner av Nobelprisen i 1912? Med sine 60 sider er det fort gjort å lese boka.
Takker! Så sløvt av meg å ikke se diskusjonstråden som fantes fra før. Åssen søker man i diskusjonstråder mon tro?
Spennende, takk! Har lagt den til min Wish-list på Amazon.
Jeg deler ditt ambivalente forhold til krimbøker. Pleier selv å lese Ruth Rendell i sommerferiene. Det har blitt en tradisjon og jeg liker personskildringene og plottene i bøkene hennes (ok, jeg tiltrekkes av nevrotiske kvinner med borderline personlighetsforstyrrelser, puh, det var godt å få sagt det). Når jeg oppdaterte boksamlingen med mine Rendell-bøker ble jeg litt overveldet av at andelen krim ble så høy. En del av meg vil ikke være bekjent av å være krimleser. Det er irrasjonelt fordi jeg egentlig ikke tror på kategorisering av god/ dårlig ut fra sjanger alene.
Mine favoritter: 1. Flukten fra kemneren eller: den veldige lengselen i bodyen min. Stig Holmås 2. Irr! Grønt! Dag Solstad Andre forslag?
Bokklubben hadde Les Vaines Tendresses av Sully Prudhomme.
Den Nobelprisvinner-tråden din var genial, meget nyttig...mye jeg skal repetere av disse vinnerne, eller lese for første gang, som med Cela. Sjekket boken hans, den er visst å finne i rimelig utgave, i hvert fall på engelsk her . (For de som ikke kan original-språket da, og det gjelder for meg)
Ja, nettopp, er spent på hva du synes om den...så kan du sammenligne med den andre jeg nevnte...."klasseforskjell". På de få sidene jeg har lest til nå, har jeg funnet så mye man kan dvele ved og sitere, og så temaet da...spennende. (Hadde vært interessant med denne i Lesesirkelen vår, men den blir vel vanskelig å få tak i, lånte den på biblioteket jeg...og ingen ventetid på denne kvalitetsromanen...rart, andre som jeg mener ikke fortjener det da, har lange ventekøer, men vår litterære smak som all annen "smak" er forskjellig; så man burde vel ikke undres)
Leser denne nå, (etter tips herfra selvsagt, takker for tips)...fascinerende lesing, fantastisk språklig...sannelig ikke rart Cela fikk Nobel pris i litteratur. (For noen litterære kontraster: Jeg pliktleser/lytter Drømmehjerte - Cecilia Samartin også for tiden, da har jeg "pliktlest" to av henne, så jeg føler jeg har uttalerett, he,he...det blir nok med de to...nok er nok, men Cela kan jeg tenke meg å lese mer av, det er en nytelse.)
He,he...ja man kan si det slik...enig i din bedømmelse av romanen; selv "pliktleste" jeg den nylig - nysgjerrig fordi så mange leser og liker denne forfatterens romaner; og fordi jeg ikke liker å bedømme (dømme) en roman eller forfatter uten egen "dokumentasjon".
Reiser en tur til New York i oktober og søker inspirasjon i skjønnlitteraturen. Kom i farten bare på Paul Auster og hans kone, Siri Hustvedt (som jeg synes skriver hakket bedre enn mannen). Er det noen som har tips om gode bøker med setting i NYC?
Mulig jeg er litt sent ute her, men jeg forsøker meg.
Det som gjorde et sterkt inntrykk på meg i denne boken er hovedpersonens forhold til sin sønn. En far som erkjenner at han misliker sønnen er sterkt. I hvert fall slik Solstad formulerer det. Fin bok, på linje med andre Solstad-bøker, men som alltid når jeg leser Solstad er jeg glad når jeg er ferdig med boken.
Ja, enig...og så ser jeg frem til Innsirkling 2 av Carl Frode Tiller som kommer i disse dager, og Henrik Langeland holder på med noe nytt, tror det blir ferdig i høst...og så de to siste av Knausgård da, som jeg ikke har lest enda.
Mark Haddon er grei ja, tragi-komisk med mening er hans "A Spot of Bother". London er en herlig by, morsomt å vandre i Soho området , mye fargerikt å se der.