Bokelskere.no

Ja, det er veldig interessant, husker jeg har lest det en gang...og konklusjonen var visst at Grieg greide å skille mellom forfatteren og politikeren Hamsun...nå var vel Grieg i slekt med Hamsuns forlegger også, det påvirket nok noe...men selv vil jeg gjerne betrakte Hamsun i sin helhet...at han var paradoksal og "spaltet"; likeså kommer det jo frem mye av hans egen "vanskelige" personlighet i mange av karakterene hans...sjalusien, ironien, til dels litt slu og ondskapsfull innimellom...kanskje ikke annet enn et vanlig menneske på godt og vondt, bare litt mer av begge deler, for å si det slik..

Ja, ikke mye kommunikasjon og samtstemthet mellom far og sønn der nei. Men jeg likte den melankolske litt triste beretningen her, Solstad fikk frem veldig mye i få ord. Strødde noen tanker om den i bloggen min .

He,he...tenkte akkurat det samme "smartingen", før jeg kom frem til din "luringen"....han var nok litt utspekulert ja...sikkert bra IQ, (men det sies: Det kan være langt mellom intelligensen og vettet....)

Dette er jo litt paradoksalt også da...han var jo veldig nysgjerrig på alt nytt slik og ville gjerne utprøve det, slik også med August, og Isak i Markens grøde...noe så kostelig som den scenen da Isak får slåmaskinen på gården og skal imponere sønnene sine, her er det jo undring og beundring for ny teknikk som kommer frem...

To av mine favorittbøker, Underworld av Don De Lillo og The Grapes of Wrath (Steinbeck), har det som på sett å vis kan karakteriseres som treige starter. Førstnevnte begynner med en ca 50 siders stemningsrapport fra en baseballkamp. Kjedelig? Nei, herlig!

Sistnevnte Vredenes drue (eller var det Druenes vrede?) husker jeg mest av alt pga en det jeg husker som en 20 siders beskrivelse av en skilpadde som krysser en vei. Mulig hukommelsen min spiller meg et puss mht fakta om hva som krysset hva, men du verden for en leseopplevelse.

Ja, du har jo rett i at de to første gjerne kan byttes om med tanke på tidsperspektiv; men jeg synes likevel det var greit å lese de i den rekkefølgen de var utgitt. Jeg synes alle de tre første er like gode, men på hver sin måte..de har liksom hver sin særegne stemning i seg.

Ja, det er en fin-fin serie. (Men "Mannen" kom først, i 2003, og "Orheim" i 2005)

Enig med deg her....hmmm..rart ikke Tore har fått sansen for Hamsun da, han liker jo Proust, og der går det da også langsomt "i gjesp", he,he..

Ja, dette er en kostelig trilogi...August er en mangslungen karakter, de tre bøkene bør leses i kronologisk rekkefølge. Jeg hadde en Hamsun-raptus for to-tre år siden, fikk repetert det jeg hadde lest tidligere, og plusset på en god del som jeg enda ikke hadde lest. Har alltid bra utbytte av å lese et forfatterskap litt sånn samlet, med flest mulig bøker av forfatteren. (Vel og merke om han er verdt det...og det er jo Hamsun)

Denne er kjempefin Rose-Marie...jeg får lyst til å lese boken ja, og da skal jeg lese din fine omtale mer nøye. Jøss, 6 har du gitt den også...han får bra mye omtale for tiden, er spent på den.

Det er da bare fint å kunne lese to forfattere (Knausgård og Tiller) som på overflaten virker så forskjellige, interessant det. Tiller er flink til å ordlegge seg i intervjuer, det er rett på sak, og ikke så mye utbrodering, har vært så heldig å få vekslet noen ord med han ved et par anledninger....dagens forfattere kommuniserer bra med sine lesere synes jeg, det er jo også viktig for vi lesere er en nødvendig faktor i denne prosessen. Morsomt er det at flere av dagens norske forfattere skriver serielt, noe Dickensk over det, holder leserne i ånde liksom...(Leser også Verdensmestrene, Langeland for tiden, og dette kan også bli en bra serie, ganske forskjellig fra Tiller da, men meget velskrevet...en av mine favoritter, hyggelig å være nevnt i takkelisten til slutt også)

Har nettopp begynt på denne nå, etter Min kamp 5...godt å være tilbake til "virkelig" fiksjon igjen. Dag Solstad sa noe bra på Kapittel10,: "Romanen skal lukte av litteratur og ikke liv"...., og her følger Tiller godt opp. I dagens kultur Adressa var det nok en strålende artikkel av Kari Hovde, om forfatteren og om 2'ern. Og denne likte jeg fra artikkelen, litt motvekt i "knause-tiden", sitat fra artikkelen: "Selv er Tiller klar på at diktning fortsatt har noe for seg. - Gjennom fiksjon kan man si noe viktig, og 'Innsirkling' kan helt klart leses som et svar på at fiksjon fortsatt har noe å tilby"

Jeg kommer tilbake med mer sammenligning av I og II når denne er lest.

Det er ihvertfall sjelden man leser en bok med så humoristisk språk. Den som oversetter denne får en stri jobb.

Gratulerer...flott Forum og bra arbeid som ligger bak, håper dette bare er begynnelsen..."bokanbefalingene" høres interessant ut også.

Ja, sånn er det...og det er jo annet man må gjøre enn å lese/lytte også..og for ikke å lage for mye stress av "må-lese"-greia tyr jeg til en spesiell teknikk en sjelden gang innimellom: Når det har hopet seg opp "papirbøker" som jeg er nysgjerrig på, og synes jeg må få med meg når de er aktuelle..så bruker jeg et par timer på boken, skummer igjennom den nok til å vite hva den går ut på, og å fornemme stemningen. (Ikke arrester meg for det...dette skjer svært sjelden, og i boklistene mine står det da alltid bemerket "lest overflødig" "skumlest"..og om jeg kommenterer i tråder her på boken, bemerker jeg også at boken bare er gjennomlest. Den siste jeg gjorde det med var Venushår)

He,he...ja heldigvis har vi mye annet bra å lese, skal ta Tiller, Langeland,Franzen og Tatiana de Rosnay jeg nå i første omgang...

Da blir det en pause av naturlige årsaker, før bok 6, hørte på nyhetene i dag, at den først kommer "neste år"...tror nok han er litt nervøs for den avslutningen, for den vil nok ha en stor betydning for helhetsvurderingen av verket. Må tilføye nå når jeg er ferdig med 5'ern at jeg likte beskrivelsen av møtet med Tore Renberg, og deres vennskap, positiv og sympatisk beretning det.

Jeg er også veldig skeptisk til film når boken er god (ser lite film)...ser i hvert fall alltid filmen i etterkant, men denne var virkelig god.

Jeg så nettopp filmen nå......sterk film, men også vakker og poetisk i all sin grusomhet...og som deg, så ser jeg at her er det ikke helt blottet for håp, jeg tolker slutten positivt, tross alt det grusomme som har skjedd, finnes det samhold, og respekt for menneskeverdet...en tro på det gode i mennesket?

Nei, det har vel egentlig ikke vært noen skikkelig diskusjon på disse romanene; kanskje det dukker opp noe etter hvert.