Bokelskere.no

Helt enig, en nydelig roman, og meget velskrevet - jeg ble minnet om denne i dag da jeg så den lanseres i USA nå. Synes nesten Linn Ullmann er en underkjent forfatter jeg. Mer om denne i Reading Randi

Dette var en mektig avslutning på Andvake-trilogien. Det blir nok stående som et storverk i litteraturen (tror jeg) - det er vel det beste jeg har lest av Jon Fosse - det inneholder så mye symbolikk og livsvisdom at man føler behov for å lese det flere ganger. Tror det er litt viktig at man leser disse i rekkefølge: Andvake, Olavs draumar og til slutt Kveldsvævd.Litt dystert, ja - men livets realisme. En grundigere omtale i Reading Randi

Jeg har lite eller ingen kjennskap til fantasy-bøker, men leste denne for å se nærmere på genren - må innrømme at jeg synes den var velskrevet. Kommenterte litt i Reading Randi

Jeg leste denne i dag. (Har lest den engelske utgaven også - og synes den norske oversettelsen er blitt bra) Mange interessante betraktninger av Jonathan Franzen; han behersker essay-genren også så vel som roman genren. Spesielt la jeg vekt på essayet om Alice Munro, han har en god tittel på det:Hvordan kan du være så sikker på at det ikke er du som er den onde? Menneskelige relasjoner er komplisert... mer i Reading Randi

Tusen takk for tips. Bestilte den med en gang på biblioteket. Den var ledig. Skal bli interessant å lese den.
PS. Bestilte den både på norsk og engelsk jeg.

Mulig man må være "litt moden" for å bli berørt av temaet, men den skulle vel egentlig fenge i flere aldersgrupper. Fint å lese novellen først ja. (La en link i bloggen til hele den fine teksten som først var printet i The New Yorker i 1999 - min omtale av novellen her )

Dette er en utrolig vakker film som bygger på Alice Munro's novelle: The Bear came over the Mountain. Og den gjør så absolutt ikke skam på Munro's innsiktsfulle novelle - den forsterker inntrykkene i novellen. Mer om denne i Reading Randi

En fin liten beretning om oppvekst på Lilleby, Trondheim Østkant for ca 70 år siden. Morsomt å få et innblikk i oppvekstvilkår da velstanden ikke var så stor som i dag, men ungene lekte og hadde fine dager likevel........ Liten omtale i Reading Randi

Selve ideen fascinerte, men jeg må innrømme at boken engasjerte meg ikke så mye ellers.Har prøvd å finne noe positivt å si om den

Lindstrøm krever litt av leseren - en viss modenhet. Man må tenke selv - alt blir ikke lagt opp i dagen. Romanen Dager i stillhetens historie reiser en del spørsmål - interessant - den kan anbefales.. Jeg hørte nettopp en lydfil nå av en av novellene som jeg tror er i Gjestene. Kysset heter den - har nettopp omtalt den i bloggen min

Dokumentar, biografi, historie, sakprosa? Hva skal man kalle den? Flere som har lest denne og har synspunkter? Jeg har nettopp lest ferdig Jung Chang sin Enkekeiserinnen. Ikke en roman, men full av spenning likevel - den kunne vel kanskje ha vært skrevet på en mer engasjerende måte som roman, men her ble det ganske dokumentarisk. Fikk frisket opp mye om Kinas histoie, og fikk mye ny innsikt i kinesisk kultur og tenkemåte; i så måte er det en viktig bok. Men det blir for mye omfattende jobb om jeg skal blogge om denne, mye historie en må inkludere - så det blir nok ingen bloggpost i denne omgang.

Tror også at lydboken ga det lille ekstra til denne romanen, ser at jeg har vært ganske raus da jeg vurderte den - men det fortjener den. Omtale i Reading Randi

Meget skuffende - lite troverdige figurer og relasjoner, og et helt usannsynelig klissete sluttparti. Eller er det bare jeg som begynner å bli gammel og kynisk?

Denne du mente?

Nei, aldri godt å vite hvor man har Thomas Bernhard - man kan bli litt ambivalent til han, slik han selv var ambivalent til sine priser- jeg repeterte han nylig, og har omtalt Mine priser

Det hørtes kjekt ut.....

Det hørtes interessant ut - håper å få med meg noen av dramaene på scenen ja. Hittil har jeg bare lest de, og sett ett: Og så kan hunden komme

Ja, enig - virket som han ikke hadde arbeidet skikkelig med denne ja - hastverk

Ja, den er god....(Synes faktisk hennes "Tiden det tar" og "Presten" er enda bedre.)

Hva skulle de være misunnelige på da? - undres jeg...Ikke for det - Arild Asnes er en interessant roman, om Dag Solstad sa selv i intervjuer at det er en politisk roman, vil jeg nok hevde at den er vel så mye en psykologisk roman - om å finne seg selv. ( Mer i Reading Randi)