Bokelskere.no

Han ville vel helst få frem i den romanen at religion/kristendom er "humbug", at kristendom er bygd på forfalskning av historie, korrupsjon og misbruk av makt.. Han mente vel selv at romanen var skrevet langt tidligere enn Dan Brown's The Da Vinci Code - med de samme teorier. Her fant jeg forresten en artikkel som underbygger det gjengse synet på Nygårdshaug:

Tror heller han stiller seg tvilende til religioner jeg...slik jeg har oppfattet han. Se bare Fortellernes marked...

Da har jeg nettopp begynt på denne, (den ble valgt i en av boksirklene jeg er med i), ikke kommet så mange sidene, men ser jo allerede i starten at han fornekter seg ikke - ..(kirken som forsvinner i det uendelige hullet)....han rir sin kjepphest, i sin sterke kritiske holdning til de store verdensreligionene, hadde han vel helst sett de avskaffet. I Fortellernes marked kom jo også hans holdning frem om et ønske nærmest å avskaffe kristendommen.. Selv om jeg ikke helt deler hans synspunkter, må jeg innrømme at han er en spennende, imaginær forfatter. Randi

Phuuhh...nå trenger jeg en Knause-pause, enig med deg at denne ga meg minst av de tre delene. Spesielt den siste biten av 3 ble en nedtur, et antiklimaks med den pubertale utredningen på slutten...vel drøyt og ensporet den biten ja. Som jeg ser det, ble denne siste biten den svakeste delen av det jeg har lest. Nå får jeg en pause før Min kamp 4 uansett, da jeg står på vent på lydboken på biblioteket....(Tar Klokkemakeren av Gert Nygårdshaug i "pausen, da den er valgt i den ene av lesesirklene mine)

Og jeg også...det var fint

Høres oppløftende ut...da skal jeg ikke falle fra enda, har bare litt igjen av 3, og begynte nesten å gå litt lei av den "kjedelige", penisfikserte åtteåringen. Selvgod og skråsikker var han til tider også, men innimellom får man lyst til å tørre tårene hans og trøste han. (Tenk at moren kunne kjøpe en blomsterbehengt jentebadehette til han da, når han skulle på svømme-trening med tøffe gutter....)

Det er flere andre av Hanne Ørstavik jeg setter foran denne. F.eks både Presten og Tiden det tar. Jeg synes Ørstavik skriver godt, stilrent og intenst...men som oftest er det en alvorlig, dyster atmosfære i hennes bøker.

Samme her..tredje på få uker. Nå er jeg straks ferdig med Min kamp 3, og fortsatt synes jeg at han skriver glimrende. MEN,er jeg en frafallen om jeg nå innimellom lurer på om han egentlig har noe å skrive om. (Vel, jeg har jo notert meg mange temaer, forholdet til faren, det å vokse opp, forholdet til jenter, andre gutter, besteforeldre, skolen, sport osv...men må ikke dette bli mange gjentagelser i løpet av seks bøker? Jeg bare spør?) Kan han greie å holde leserne i ånde "to the bitter end"..skal bli spennende å se, nysgjerrigheten er stor nok til at jeg ikke faller av på Knausingen etter halvgått løp i hvert fall..

Min kjære rakte meg Science and the Modern World (1925) av Alfred North Whitehead over kjøkkenbordet: "St. Anselm would have been distressed if he had failed to find a convincing argument for the existence of God, and on this argument he based his edifice of faith, whereas Hume based his Dissertation on the Natural History of Religion upon his faith in the order of nature."

Jeg har den lydboken liggende i systemet, men ikke lest den enda. Så likevel første episode i går (det er to), synes den var godt laget og personene er bra gjenkjennelige. Det foresvever meg at det er en annen av Läckberg bøkene om Patrik Hedstrøm jeg har sett på TV også, syntes den var god.

Takk for opplysningen, det er "Huset" jeg fikk tak i ja, fra ca 1990...jeg fulgte ikke så nøye med på den serien, så jeg skal heller satse på boken, når tiden blir inne.

...men det tiltaler meg ikke...

Ja, den var spennende...og i kveld går Steinhuggeren på TV, NRK1.... skal ta den opp.

Er godt inne i 3 jeg også nå, men snakket med noen i dag som hopper over 2 og 3, leser 1 og 4..hva synes dere om det? Jeg kunne ikke tenkte meg å lese denne romanen (dvs alle 6 bindene) uten å lese alle delene, og i kronologisk rekkefølge, jeg finner det i hvert fall viktig her..å få med seg rubb og stubb,(he,he) og ikke miste kontinuiteten.

Svarer meg selv jeg: Den er lest for lengst, og den var interessant...fikk frisket opp mine kunnskaper om Persia/Iran og forholdet til USA/Vesten, den ga et godt innblikk i kultur og tenkemåte, nyttig lærdom å ta med seg. Lettskrevet og godt strukturert, men kanskje ikke av de helt store med blikk på litterære kvaliteter...som tema fant jeg den vedig nyttig

Lurer på om denne gikk som serie på TV for ikke så lenge siden. En av de sjeldne seriene av en stor roman jeg har sett, uten å ha lest romanen. Mulig jeg gikk glipp av noe da. PS. Er det noe forskjell på de to av Thomas Mann som er oppført: Buddenbrooks - en families forfall, eller Huset Buddenbrooks? Jeg kjøpte sistnevnte for kr.5 i dag, tykk og litt velbrukt, men ellers OK.

Sen og sen..trodde jeg fikk det litt sent det Knausgård viruset som rammet så mange jeg, men ser jo det stadig er flere som blir angrepet, og litt morsomt at overalt jeg kommer, er det alltid noen som vil diskutere, og temaer er det nok av i roman-syklusen.

Velkommen etter....

Ja, så absolutt...der er jeg prinsippfast: alltid boken før filmen. (Hvis jeg da i det hele tatt vil ødelegge bok-inntrykket med filmatiseringen). Men noen filmer har blitt ganske gode produksjoner av boken faktisk, her er noen (meget få og spredte) eksempler på det: Girl with a Pearl Earring, One Flew Over the Cuckoo's Nest, Tatt av kvinnen, Under Milk Wood, Wuthering Heights

Bra tips igjen, har reservert CD'n nå på mitt bibliotek. (Du var vinden - er ett av mine favoritt-dikt)