Har nettopp lagt fra meg boken.Har forstått at dette var "den store sommerromanen" i fjor, men ett eller annet har holdt meg unna boken (bl.a en del negative/blandede omtaler her på bokelskere). Grunnen til at jeg lot den få en sjanse var tilbudet om å få den som E-bok til kr.29. Vips ble den lastet ned på ipaden min. Og så var jeg i gang med det som flere her inne betegner som en typisk "dameroman" Jeg skal ikke gjenta det som allerede er sagt om boken, men du forstår etter noen ganske få sider at dette ikke er noe litterær høydare. Men selv om jeg irriterte meg nesten grønn over den oppkonstruerte og helt utrolige historien, alle klisjeene, sammentreffene, språket m.m lot jeg meg rive med (hehe) side etter side. Forfatteren skal ha poeng for "pageturnereffekten" selv om jeg skumleste store partier av boken og således leste 600 sider i rekordfart. Måtte se hvordan det hele endte. Og her var det så til de grader "happy ending". Interessant at boken er såpass populær, men tror det skyldes at det er en lettlest roman som egner seg til late sommerdager og som grei tidtrøyte. Og det er jo et pluss i seg selv. Men jeg kommer nok ikke til å kaste meg over hennes neste bok.
Jeg ble fra meg av begeistring da jeg oppdaget at Anthony Bourdain (f. 1956) var ute med en ny bok! Hvem husker vel ikke hans legendariske bok "Kokkejævler", som utkom på norsk i 2003? Jeg har verken før eller siden gitt en og samme bok bort så mange ganger som nettopp denne - alt grunnet min iver etter å dele en innertier av en bok om restaurantbransjens hemmeligheter med alt og alle ...
"Medium rå" utkommer 10 år etter, og det er en annerledes forfatter som står bak denne boka. For mens "Kokkejævler" er skrevet av en rasende forfatter, er "Medium rå" mer blasert, mer distansert og mer analyserende. Forfatteren har nå nådd sine mål, og kan se tilbake på et spennende liv med sine opp- og nedturer. Han dveler ved suksessen bak debutromanen sin, skjønner ikke alle reaksjonene den ble møtt med - men innser samtidig at boksuksessen har åpnet de fleste dører for ham senere i livet. Ikke minst i form av et eget TV-program (om mat så klart) som ga ham anledningen til å reise verden rundt. Få har spist på så mange gourmet-restauranter som nettopp ham.
Samtidig som det er interessant å få innblikk i det livet Anthony Bourdain har levd, må jeg innrømme at de delene av boka som jeg likte best handler om mat og vin, om restaurantbransjen, om råttenskapen i bransjen og også om høydepunkter rent smaksmessig. Mange av hans preferanser må man antakelig være amerikaner - og gourmet-elsker - for å ha et forhold til. Som når han redegjør for helter og skurker i restaurantbransjen - og opererer med personer jeg knapt har hørt om. For å være ærlig tror jeg bare jeg har hørt om El Bulli og Jamie Oliver. Når han f.eks. beskriver filetering av fisk, hvor så mye av fisken blir skåret bort at det gjenstående fort kommer opp i en pris på 70 dollar kiloen - da er Bourdain på sitt aller, aller beste. Og når han beskriver mat og smakskombinasjoner han har opplevd - da fikk jeg virkelig vann i munnen, selv om jeg kan styre min begeistring for de mest outrerte rettene. Særlig de som har med innmat å gjøre.
"Til å begynne med fikk jeg en bitte liten tallerken med østers, kaviar og sjøpinnsvin, tre ingredienser som er som skapt for hverandre. Fulgt av en rett med bresert aubergine, gelé av tomatvann g en auberginechip, en kombinasjon jeg ikke akkurat kan påstå var noe jeg hadde drømt om hele livet (tre ingredienser jeg trodde jeg fint kunne leve uten, når sant skal sies). Herlig og intenst smaksrikt - en sånn positiv overraskelse som jeg sjelden forventer av en grønnsak ..." (side 231)
Forfatteren har (som undertegnede) et lidenskapelig forhold til gåselever og med det følger naturlig nok henrykkelse og respekt for dem som forsvarer denne meget utsatte retten i et land hvor motstandere gjerne tyr til voldeligheter for å stoppe det de mener er dyremishandling så det holder.
"Nesten alene har hun (Ariane Daguin - betegnet som en helt av forfatteren, min bemerkning) stilt opp for kjøkkensjefer og selgere over hele landet som har vært i konflikt med de til tider farlige gåselevermotstanderne. Hun var en drivende kraft i motangrepet etter at gåselever ble forbudt i Chicago. Hun trer støttende til når en kjøkkensjef blir terrorisert eller restauranten hans gjenstand for hærverk eller andre avbrudd. Hun har stilt pengene sine til rådighet for mennesker som aldri kommer til å kjøpe produktene hennes eller kjenne navnet hennes. Nesten alene forsvarer hun en kulinarisk tradisjon som strekker seg tilbake til romertiden: retten til å håndmate ender og gjess, som lever under langt bedre forhold enn enhver kylling som selges på Kentucy Fried Chicken, til leveren deres blir stor og deilig ..." (side 173)
Ja, det gjelder å sette tingene i sitt rette perspektiv!
I et maskulint språk preget av kraftuttrykk og bannskap leverer Anthony Bourdain varene også denne gangen! Jeg storkoste meg med denne boka, hvor forfatteren virkelig byr på seg selv på godt og vondt! Mens "Kokkejævler" hadde restaurantbransjen i sentrum, er fokus på mange måter skiftet til forfatteren selv i "Medium rå" - uten at det gjorde noe, for å si det sånn. Bourdain har jo i mellomtiden blitt den reneste mat-"pop"-stjernen i USA. Likevel - jeg må innrømme at noe manglet i forhold til debutboka "Kokkejævler", og at "Medium rå" kanskje kunne ha tjent på en noe strammere regi, hvor noen titalls sider med fordel kunne ha vært kuttet ut. Når jeg like fullt ender med terningkast fem også for denne boka, snakker jeg om den nederste delen av fem´eren - og ikke i den øvre delen, som med "Kokkejævler". Dette er boka for mennesker som er over gjennomsnittet interessert i mat og drikke - og jeg lover kos fra første til siste side, med unntak av noe overflødig pludder her og der.
Vel, dette må nok regnes som en slags feil. :-) Grunnen til at dette har skjedd er at "dato" for denne handlingen har vært satt til den datoen som brukeren har satt som lesedato, og ikke den datoen lesedatoen er registrert.
Hvis da en bruker har satt en lesedato som er framover i tid, så vil den trone øverst på oppdateringslista.
Jeg har etter en rask vurdering fjernet registrering av en lesedato som en oppdateringsaktivitet.
Det får bli for de som har veldig hastverk å kjøpe så dyr bok da :-)
For meg haster det overhodet ikke. Har sluttet å lese Nesbø (hvertfall inntil videre). Da jeg hadde lest de første bøkene av serien, for en del år siden, så synes jeg det begynte å gå i samme sporene. Jeg gikk lei. Så får andre glede seg :-)
He-he, virker som du er glad i Coop hvertfall :-)
Må være ren idealisme da - siden en "rabatt" på boka blir kr 3,49..... (for øvrig kan det godt være at selve Coop-konseptet har noe for seg - det tar jeg ikke stilling til her).
Nei, jeg var ikke klar over at det er lov å reklamere for en bestemt varehandel her inne dersom man selv er ansatt der. Men det ser visst ut til at det går....
NB: jeg er ikke ansatt for amazon, eller noen andre som selger bøker, he-he :-)
Billigst er den på engelsk. Ca 170 kr (innbundet). Kommer på amazon.co.uk 12 september (kan forhåndsbestilles). Enda billigere blir den engelske paperbacken (tipper den kommer før jul til i nærheten av 70 kr). Som engelsk e-bok blir den nok billigere enn 70 kr.
Interessant artikkel.
Sitat fra artikkelen:
"[---] individuals who often read fiction appear to be better able to understand other people, empathize with them and view the world from their perspective."
For de som er faglig interessert i dette, så vil jeg gjerne tipse om at:
Den franske filosofen Paul Ricoeur har skrevet flere bøker som svært grundig tar for seg (blant annet) litteraturens betydning og positive innvirkning på oss mennesker.
Den amerikanske filsofen Martha Nussbaum har også gitt godt innblikk i dette.
Hva? :-)
En psykologisk thriller vil jeg kalle den :-)
Både "Tokyo" og "The Devil of Nanking" er faktisk to engelske titler på en og samme bok (altså: begge i engelsk utgave!).
Ja, det var en fæl fortelling, men veldig godt fortalt!
Fra bookdepository.co.uk (nye bøker - totalt ca kr 69 + fri frakt):
Him With His Foot in His Mouth (Saul Bellow)
The Magic Paint (Primo Levi)
Chess (Stefan Zweig)
Det er nok en god del jeg kunne tenkt meg å lese om igjen. I forbifarten nevner jeg:
Moon Palace (Paul Auster)
The New York Trilogy (Paul Auster)
Winter Journal (Paul Auster)
Selected Prose (Paul Auster)
+ mer Paul Auster
What I loved (Siri Hustvedt)
The Grapes of Wrath (John Steinbeck)
+ mer John Steinbeck
The Tortilla Curtain (T. C. Boyle)
Budding Prospects (T. C. Boyle)
The Wild Sheep Chase (Haruki Murakami)
Jeg kunne fortsatt...
Mo Hayder:
"Tokyo" og "The Devil of Nanking". Samme bok (krim, thriller).
Behold dine roser
rydd av bordet i stedet
Marta Tikkanen
"Journal 64" av Jussi Adler Olsen og "A halv forgotten song" av Katherine Webb. Har ikke vært spesielt begeistret for tidligere bøker av Webb, men denne likte jeg. En skikkelig pageturner.
Supert. Nå er stjernestatusen lik begge steder.
Denne feilen er nå fikset. Det ene av disse tallene tok ikke med stjerner man hadde fått av brukere som har deaktivert kontoen sin, men nå gjør begge tallene det.
Jeg har skrevet om denne boka på bloggen min, og tillater meg å linke til innlegget (fordi det er for stort til å få inn her - dessuten med mange linker i teksten og bilder.)
Takk for tips :-) Har sett filmen.
Har lest litt King tidligere, men synes filmatiseringer som f. eks. Dolores Claiborne overgår litteraturen hans.
Novellene i nokså nylig utgitte Full Dark, No Stars har fått noe positiv oppmerksomhet i bl.a The Guardian). Dermed gir jeg denne King-boka en sjanse.