Venner
Bare en liden vise om du og jeg,
Eller om dagene, som gikk den gang,
nætterne,-
værelset med det kjælne tusmørke,
lampen, - den indiske Buddha, -
Jacobsens byste i solhjørnet,
Wagnerportrætet!
(...)
Men hav og tid skilte os,
Og Vestens nætter er mørke.
Mangengang, når jeg våger og mindes,
er det, som det rører sig i det golde hotelrum ;
Ansigtslinjer flakker i solhjørnet,
Jacobsens
Buddha dukker frem av mørket...
Tror du,
Tror du,at venner mødes på nye kloder?
Obstfelder
Og saa Kaukasus! Jeg har ikke i min vildeste Fantasi tænkt mig noget saa vældigt. Det virked saa voldsomt paa mig iblandt, at jeg begyndte at græde.
Jeg forventer ikke at du/dere venter på meg, så det er bare å begynne å lese :)
Jeg vilde bare vise, hvilken Højde, man kunde drive det til med Ord, derfor ble disse Stumper bare Ord, pene Ord, Klingeling.
Det sner. Det sner. Så høitidsstilt og bløtt.
Et trekk av hvite fugler! Himmeltrekket,
som nu av klokkekimingen er vekket
og suser ned mot jorden tonemøtt.
Det var i dag det vesle barn blev født,
hvis Gudesannhet ingen løgn har svekket.
Det sner. Det kimer. Himlen er til stede
i slektens håp, i hjemmets juleglede.
Den dystre skog har fått sitt høitidsslør,
den står og lytter barsk og taus til klangen
av malmens klokkeslag og ottesangen
i helgedagens gry som ofte før.
Et brus av orgeltoner langt i sør
tar skogens dype, stille alvor fangen.
Den har som mennesket sitt offer rede,
en liten gran til barnets juleglede.
I byens larm der slår en tone inn,
så sped og lys som selve snefokksuset.
Den søker vekk fra gaten, inn i huset
til voksne hjerter og til unge sinn.
Den stryker som et kjærtegn barnets kinn,
et pust av lykke midt i hverdagsbruset.
Guds eget smil som gyllent er til stede
i barnets lek og hjemmets juleglede.
Forfatter: Magnus Brostrup Landstad
Utgitt: Dette er de tre første vers av denne salmen. Hentet fra juleheftet «Juleglede» 1937.
Etter det jeg ser begynner vi med Middlemarch. Jeg har den klar og det skal bli kjekt å endelig å få lest den.
Helt enig! Jeg skulle lese Piken med svovelstikkene til datteren min. Jeg har lest den før, da jeg var "ung", men husker ikke at den gjorde særlig inntrykk da. Men nå hadde jeg problemer med å lese og på siste sida måtte jeg be henne lese selv for jeg var helt oppløst i tårer og klarte ikke å få ut et ord. Kjenner jeg er litt på gråten enda når jeg tenker på den.
Skal vi ta felleslesing på Catch-22? Jeg har den stående i hylla på vent :) Muligens er det best å gjøre det etter jul ved nærmere ettertanke da jeg har eksamen 9. januar. Men vil, som sagt, gjerne ta en felleslesing av Catch-22 med deg (eller flere).
For er der en grunn til å si noe godt til mennesker,
så er det ingen grunn til å la være.
Halldis Moren Vesaas
Jeg stemmer på G. Eliot: Middlemarch
Dette går så bra Kjell. Enig i at en begrunnelse for bokønsket er en fin ide når vi skal stemme over de vi skal lese, det gjør det ekstra interessant.
De fleste har vel en grunn for å samlese nettopp de bøkene de har foreslått, så det kan bli en artig "valgkamp" dette her etter hvert.
Kom igjen bokelskere, her har dere sjansen, og ta den :)
Her er mine 3 forslag
Middlemarch av George Eliot
Dr.Zhivago av Boris Pasternak
Donau av Claudio Magris
Det høres interessant ut Kjell k.
Det er så inspirerende å lese sammen med andre, så dette er jeg med på.
Hentes inn hver jul
Beleires av sang
Overgir seg etter tretten døgn
Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Hentet fra samlingen «Landskapets hengsler», Oktober 1988
Kunne ikke være mer enig med deg. Det tror jeg ville være en normal reaksjon.
Store er de som kan få andre til å føle at de også kan bli store.
M.Twain
Du vet at du holder på å bli gammel når lysene koster mer enn kaken.
Bob Hope
I California kaster de ikke søppelet - de lager fjernsynsserier av det.
Woody Allen
Da jeg gikk ut døra som ledet mot porten til min frihet, så visste jeg at hvis jeg ikke kan legge bak meg hatet og bitterheten,
så vil jeg fortsatt befinne meg i fengsel.
Nelson Mandela
Bitterhet er som å drikke gift, og håpe det vil drepe dine fiender.
Nelson Mandela
Borte for lenge siden
Helt stille står du der
Nær meg, men likevel
ikke her
Dine øyne er vendt innover,
i en reise langt der inne
Og din munn som forseglet
av et forbudt kyss
Jeg tar din hånd og
følger deg ned trappen
Din hånd er lett som balsam,
din ånd løs som luft
Ved døren kysser jeg
din myke panne, men du
ble borte for lenge siden