Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm.
"Brumm!" hvisket han.
"Ja, Nøff?"
"Ingenting," sa Nøff og tok labben hans.
"Jeg ville bare være sikker på at du var her."
Kjære venn, når løgnene filtrer seg sammen
i en ugjennomtrengelig vase
som et snøre fullt av skjulte fiskekroker,
skal vi sette oss i båten, løse knutene
og nøste dem tålmodig opp,
til angsten, hatet slipper taket.
Så skal du få mene det du vil,
og jeg skal stille opp
for din rett til å mene det.
Forfatter: Mathis Mathisen
Utgitt: Fra samlingen «Reise», Aschehoug 1996
Veggene jamret seg. Den innestengte gråten trengte igjennom usynlige sprekker i tapetet og presset mot vakuumet som omringet henne. Hun hørte det ikke, men hun smakte på frykten som hadde bolig i veggene. Smaken var stram og salt på samme tid. Hun lot den legge seg på tungespissen. Den smakte gamle tårer.
Jeg ser at Kjell k nevner John Steinbeck, enig i at flere av hans bøker passer inn. Jeg har nettopp lest Det ukuelige sinn og det er ei sterk bok om fattige epleplukkere som blir trukket inn i streik pga nedsatt lønn og dårlig behandling av eiere.
Så bra da at du fant den. Boka er god og spesiell, er snart ferdig med den.
Hva med Torill Thorstad Hauger bok Krestiane Kristiania. Handlingen utspiller seg blant arbeidere i årene fra 1880 og fram til slutten av første verdenskrig.
Ja, det kan du være sikker på jeg skal. Han kommer på Odderøya live lørdag 12 juli, og jeg er klar :)
For tiden leser jeg litt av hvert. Nesten ferdig med Ferdaminne frå sumaren 1860 av A.O.Vinje. Den har jeg brukt god tid på og lest kun få sider av gangen. Følger også med på og leser litt i Haugtussa som jeg har lest før.
Har også begynt på to andre interessante bøker, den ene heter Mannen som ser av Alberto Moravia og boka handler om en desillusjonert professor som bor i den ene enden av leiligheten til sin sengeliggende far og som han har et vanskelig forhold til. Har også har begynt på Mike Marqusee's bok Den onde budbæreren - Bob Dylan og sekstitallet. Det er nå siste bok ut om Dylan før min "hero" kommer på besøk her i byen i juli.
Jeg kjente min fars boksamling som min egen bukselomme. og jeg gikk rett til det stedet hvor jeg visste at akkurat den boken jeg hadde lyst til å lese, befant seg. Etter den lille runden løp jeg andpusten inn på rommet mitt, som er det samme som det jeg sover i nå, mens jeg trykket min fangst mot brystet. Jeg kastet meg under dynen med den samme lykkelige følelse som en elsker som omsider har fått sin kvinne med i sengen.
Faren var solbrun, med blondt hår gredd tilbake i en sleik, og hvite tenner som kunne lyse opp enhver mørketid.
Jeg er sikker på at jeg ikke hadde ledd av denne boka for et par år siden, jeg tror timingen har litt å si så jeg er glad jeg drøyde med denne boka. Ja underholdende er rett ord for denne boka!
Beste boka i april må definitivt være Agnes i senga av Heidi Linde. Jeg kan plutselig begynne å le hvis jeg tenker på et par partier i boka.
Johannes Jensen er alene.
Om kvelden når han skal legge seg, er det ingen som brer over ham. Han må gjøre det selv.
Når han våkner er han alene i sengen.
Han løfter opp dynen, men under der er bare Johannes Jensen.
I huset hviler bøkene
for de er slitne nå.
I hele dag har de blitt lest,
aldri fred å få.
Når døra til slutt går igjen
for aller siste gang,
og vaktene har dratt sin vei
med en vaktesang,
da sukker alle bøkene
og tenker kloke tanker
om fonetikk og politikk
om fred og verdensbanker.
De snakker også nå og da
om sitt store hell,
fordi de bor så langt unna
Paradise Hotel.
Forfatter: Christine Calvert
Utgitt: Christine Calvert har jobbet med tekst i over 20 år, både i forlag og som kursleder. Hun har også gått på NBI’s forfatterstudium. Diktet er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
Den store ulykken i livet er at vi blir gamle for fort og kloke for sent.
Benjamin Franklin
Lykke er når det er harmoni mellom det du tenker, det du sier og det du gjør.
Gandhi
Eg har alltid vore glad i jula, irriterande glad i alle tradisjonar, som Karin seier, i bursdager, jul, påske, til og med pinse og jonsok. Sjølv om eg ikkje trur på så mykje av innhaldet i noko av det, gir det ei kjensle av at det finst noko viktigare, noko litt større, nokon dagar som betyr meir enn alle andre dagar.
Takk for en fin liste! :)
Det er alltid så stille i heisen.
Det er noe med lyden
i heisen. Som går opp og ned.
Stille.
Forfatter: Assad Nasir
Utgitt: Diktet er henter fra samlingen «Noe» utgitt på forlaget Nasir.