Det må ha vært en spennende reise, ikke minst med tanke på all planleggingen og nitidig lesning av bøker som omhandler Marco Polos reise til Kina, som selvfølgelig måtte til før avreise.
Færøvik skriver: Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden - den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap
Han starter reisen i Venezia med gondoltur og besøker huset, eller stedet der Marco Polo ble født.
Videre går turen over Middelhavet. Landeveien til Kina, med ulike busstyper over fjell og ørkener, gjennom Tyrkias indre, forbi Araratfjellet over de iranske høyslettene og helt ned til Hormus-stredet. Gobiørkenen, innom mongolsk territorium og i så til bestemmelsesstedet Xanadu?
På sin vei møter han ulike typer mennesker, får høre historier og selv minner han oss på mange store og viktige hendelser. Han tar seg også avstikker til andre steder han har sett seg ut.
At han vever fortid og nåtid sammen beriker boka, for de historiske hendelsene passer sammen til de stedene han besøker, om landenes og deres ledere opp gjennom tidene. Her er historie i bøtter og spann fortalt på en spennende og interessant måte.
Supert at de lenket boka, for nå har jeg lest den digitale utgaven. Det gikk veldig greit, boka var ikke så lang og så var den lettlest.
Artige skråblikk fra en svunnen tid på 50-60-tallet, nikket gjenkjennende til flere ting der. Husker godt Vill vest-bladene - de var gull verd og ble lest om og om igjen....
bortanfor stunda
Bortanfor stunda,
bortanfor trettinga
bortanfor pininga
bortanfor harmen
er det ikkje deg
eg ser?
Og aldrig var du finare
mot meg,
og vakrare.
~ Tarjei Vesaas
avstand
Ingen vits i å bli
luften du puster inn
eller vannet du drikker-
Dine hemmeligheter
ligger ikke
langs de veiene
luften og vannet
tar gjennom deg.-
Du vender håndflatene
og øynene innover,
slukker lyset i ansiktet,
trekker ned hårgardinen,
låser det usynlige rommet rundt deg forsvarlig igjen,
slår et tau av utilnærmelighet rundt det hele,
smiler mildt,-
og
er
ikke
til stede.
~ Annie Riis
de elskende og kjærligheten
Vi står smilende i solens indre,
to elskende som brenner ned i dødens tid.
Snart ringes tidløsheten inn og vi blir synlige
i evighetens dikt: To insekter
forstenet i en dråpe solgult rav.
~ Harald Sverdrup
Så lägger jag mig tätt inntil dig
i lä för de höga rösterna,
fogar mig in i dig här i mörkret
som blir allt kortare medan vi vilar,
du i din vila, jag i min.
Så lägger jag för en stund i från mig
min vila, mina irrande drömmar
för det verkliga nära dig,
för det ordlöst nära
~ Bo Carpelan
ond hverdagssirkel
(Vesla, Påsan, far og mor 1977)
Vi kjente hverandre ikke så veldig godt,
men vi fikk barn,
derfor måtte vi ha leilighet.
Fordi vi fikk leilighet
fikk vi likegodt et barn til,
-så var det overstått-
Fordi leiligheten var dyr,
måtte mor ut å jobbe,
og barna på daghjem.
Fordi barna måtte på daghjem,
måtte vi ha bil
for å hente og bringe dem.
Fordi mor måtte jobbe
ble det aldri tid
til stopping og lapping
så alle måtte ha nytt.
Ble ikke tid
til annet enn ferdigmat,
alt ble så dyrt-
Fasit: Leilighet, bil,
nye klær, ferdigmat
fire grå mennesker
som ikke kjenner hverandre.
~ Karin Bang
bladrik grein
Eit nytt hjarte - er det så rart?
Det får vi da rett som det er!
Det får vi kvar gang vi møter
ein som vi rett får kjær.
Da brest det fram i vår bringe
under hans varme ord
eit hjarte til, som er berre for han,
eg vil han alt godt på jord.
Slik veks vi med hjarte ved hjarte
som greina med blad kvar vår,
meir inderleg fast til livsens tre
for kvart eitt nytt som vi får.
Det svid til mergen når eitt av dei blir
i utide rykt frå sin kvist.
Eg veit ikkje kva for eitt av mine
eg nødigst ville ha mist, -
å jo, dette leande, store som gløder
for deg, venn, må losne sist!
~ Halldis Moren Vesaas
Store norske Leksikon:
Johan Kristoffer Bojer født 6. mars 1872 i Orkdal, Sør-Trøndelag
død 3. juli 1959 i Oppdal, Sør-Trøndelag
Han var en av 1900-tallets mest produktive norske forfattere. Han var født utenfor ekteskap og vokste opp på husmannsplassen Fætten i Rissa, der Randi og Elias Fætten ble som foreldre for ham.
Aha, har ikke lest noe av ham, men det kan du være sikker på at jeg skal. Må nok snart ta turen til Halvdans bokhus.
Supert annelingua, du frister flere av oss med ditt flotte innlegg :)
Jeg las Bjørneboe som ung og som godt voksen og tror nok jeg forstår ham best som voksen da romanene hans ble gjenlest.
Jeg lar meg begeistret for stilen hans, og som den samfunnskritiker han kan være på den tiden han skrev både dikt og romaner. Han var en uredd forfatter som tråkket på flere ømme tær med vilje og med rette, og han tok støyten. Det var ikke for mange forfatter på den tiden som bega seg inn på ømtålige temaer i sine bøker.
En blir aldri for gammel av å lese Bjørneboe, og jeg tror det er en myte at en bør være ung for å ha glede/forstå hans litteratur, tvert i mot. Med livserfaring tror jeg en vil lese bøkene med en annen innfallsvinkel, forstå hans engasjement i ulike sammenhenger.
Som du kanskje aner er han blandt mine norske forfatterfavoritter.
Jeg gleder meg til å lese denne boka! Har til og med kjøpt meg den, og det er ikke ofte jeg kjøper romaner. Fikk du mange tips til nye bøker å lese når du leste boka? Jeg har hørt at man får utvidet leselista etter å ha lest den.
Hver gang jeg var sammen med voksne, sprang jeg og gjemte meg langt inne i hodet mitt.
Jeg var veldig
liten, sommerdag
var det og en øy i fjord-
gapet, himmel, horisont
og hele greia var
enkel, det er bare å spole
tilbake: Jeg var
veldig liten og sto urørlig
på øya i fjordgapet med en stein
og tenkte mitt om morfar
som plutselig var så død
og borte. En rund
stein. Foran himmelen, horisonten
var jeg veldig
Hvis du nå sier og så
Videre? Sier jeg ikke mer
Forfatter: Dag Larsen
Utgitt: Fra samlingen «Norske gutter» - dikt for yngre mennesker. Tiden norsk forlag 1992.
Enig i at det bør bli noen endringer hvis Bokelskere.no skal være et interessant nettsted for oss brukere framover. Selv om vi har blitt mange bør en ha en viss struktur som gagner forumet. Mange bokomtaler er ikke bokomtaler i mine øyne.
Når hausten kjem, sloknar sola,
både på himmelen
og inne i kakkerlakken.
Tomheita kjem smygande som
ein listig tjuv.
Den stel glede.
Den stel farge.
En flott sommerhelg er snart over, og har bydd på både godt hagearbeid og rolige timer på terrassen med Herbjørg Wassmos Disse øyeblikk. Det ble et sterkt møte med en forfatter jeg ikke har lest siden jeg leste triolgien om Tora i ungdomstiden. Jeg må nok på biblioteket og låne dem igjen.
Jens Bjørneboe har flere spennende og kritiske tekster i sine dikt. Bjørneboe debuterte med den kritikerroste samlingen Dikt i 1951. Aske, vind og jord har jeg enda ikke fått lest men synes det kan være ei bok å anbefale for de som liker Bjørneboe's penn.
Halldis Moren Vesaas har mange lune og nære dikt i fin nynorsk språkdrakt som jeg vil anbefale.
Vilhelm Krag's bok Dikt i utvalg har flere fine og gode linjer. Fandango er et dikt fra 1891 som du bør lese,
Eg vil syne deg hagen min
Eg vil syne deg hagen min.
Alle dei frosne blomane, alle dei visne strå,
alle dei turre tre, skal du ikkje få sjå.
Ikkje det urudde, men det velstelte.
Alt det vakre syne fram.
Ikkje dei mange kaldnetter som frøyste blomar,
skal du veta um. Men høgsumaren med det som
blømer og står i sin fulle brage.
Skulle eg likevel syne deg alt?
Å, eg veit det! Ingen ting kan eg løyne for deg,
du har longe sett det. Alt det låge, alt det smålege,
alt det urudde. Ingen har sett meg djupare inn i
augo.
Det turre, det visne, det ljote skal du hjelpe
meg å reinske burt.
Før eg møtte deg, var alt her inne urudt lende,
livlause øydemarker, der inkje godt kunne gro.
Der du går, sprett blomar fram i faret.
Ser du at steinen blømer!
Før er ikkje til lenger.
No blømer her ein hage.
Her sit eg innmed bekken og skriv ord til deg.
Det er liv i dei, men det er ikkje dei som er livet.
Berre ord kan ikkje seia det til deg.
Eg må sjølv vera ordet.
Ikkje berre vera i det.