Jeg ønsker dere alle Ett Riktig Godt Nytt År og takk for det gamle! Gratulerer med 100 års jubileum i 2013 for kvinners stemmerett i det nye året - en milepæl er blitt nådd.

Dikt av Jakob Sande

Diktet var skrevet i 1891. Tror han så på Wergeland som en bromlebass.

Vigdis Hjorth er en ganske produktiv forfatter, men bøkene hennes er av noe varierende kvalitet synes jeg. Av de jeg har lest er min favoritt "Tredje person entall".Vet ikke om du har lest denne. Den er bare fantastisk god, og handler om en kvinnes vei mot undergangen. Boka tar for seg en vanskelig mor/datter relasjon, selvrealisering og selvdestruksjon, boka tar også opp filosofiske spørsmål og er svært godt skrevet. Skal en lese bare en Vigdis Hjorth bok kan jeg anbefale denne!

Jeg har som sagt kun lest den ene boka av V.H. og jeg lar det bli med det. Jeg synest det blir for enkelt og lite interessant ut fra det du skriver her fra den boka du har lest.
Men for all del, det finnes som oftes noe bra i hver bok, men jeg stille krav til at helheten til slutt gir meg noe.

Nytårsnat.

Nu tier vel dagens stemmer,
og jorden sin smerte vel glemmer.
Hvor verden er øde og stor og forladt -
Sylvesternat!

Det pusler om grantræets rødder,
det tripper med tuden små fødder.
Det ånder så tungt gjennem skog og krat
Sylvesternat.

Det skraber så skarpt på min rude,
der tuder en hund langt ude.
Og stjerneskud tændes og slukkes brat
Sylvesternat.

Vilhelm Krag

Nytaar i Norge

Ring ind, ring ind det nye Aar,
og ring det gamle ud!
Og gid hvert Slag, den Klokke slaar,
maa være Vølve-Ord, der spaar
en Nytaars-Stund, en Hæders-Dag
for gamle Moder Norges Sag,
- ja det, det give Gud!

Det vil ei ske, det er ei sandt,
hvad onde Vetter spaar,
at dette Folk, som Norge fandt,
med hvad det drømte, hvad det vandt,
men hvad det faar, og hvad det gir,
med hvad det er, og hvad det blir,
er skabt til Husmands-Kaar.

Vor gamle Saga siger nei,
og det med rene Ord.
Hun gik sin egen sterke Vei
og satte Spor paa Strand og Hei
og peger freidig længer frem
og syner Leid og signer Hjem
for den, som vil og tror.

Og Henrik Arnold Wergeland,
var falsk hans Skalde-Mund,
og løi hans klare Hjerte-Brand,
og var han selv en Lygtemand,
som lokked Norges unge Blod
at heise Seil og stevne mod
et Skibbruds Vaade-Grund?

Og inde i vor egen Barm
- sig er det ikke saa? -
det lyder gjennem Døgnets Larm,
at Norges Lykke, livsensvarm,
den er vort lyse, sterke Haab,
vort Hjertes Drøm, vor Viljes Daab,
et Maal, vi har at naa.

Og ei vor Tro skal blive bleg,
fordi i Fordums Tid
er hændt, at Norges Vagthold veg,
at somme taug, hvor andre sveg;
vel er det sandt, desværre! - men
det skal, ved Gud, ei ske igjen!
- et Ord - giv Næven hid!

Fordi vi har vor Far og Mor
og vore Minder her,
fordi vi føler og vi tror:
paa Norges Grund vort Livskald gror,
- at den er vor, og længer frem
den bliver vore Sønners Hjem:
vi derfor har den kjær!

Saa lev da, Norge, frit og rankt
i Folke-Kredsens Rund,
med Panden klar, med Skjoldet blankt,
ja, lev et Liv saa rigt og langt,
som jeg, din Søn, det gjerne vil
og lægger alt mit Ønske til
i denne Nytaars-Stund!

Per Sivle.

Har nettopp vært inne på Bokklubben som har godbiter for salg nå i nyttårshelgen. Selv har jeg fått med meg 5 bøker i sjangeren fakta . Tilbudet finnes innen romaner, krim, fakta, DVD mm. God jakt! :)

Jeg las "Fransk åpning" for noen år siden. Den minnet meg om de ukeblad-romaner jeg i sin tid las noen av. Så platt og dårlig at jeg ble forundret over at noen fikk seg til å utgi slikt møl i bokform.
Det ble første og siste boka av henne.

Så det var ekspertene som ikke likte det de så i England, og vi... :)

Løgn dreper kjærligheten. Men ordentlig drept blir den først av oppriktigheten.
Ernest Hemingway

Jeg å si meg enig med deg. Nå er det ikke lenge siden jeg las boka og da sa jeg : Sterk begynnelse, midten ok, slutten spennende. Det er hovedtrekkene jeg følte etter endt lesning.
Fjernsynserien synest jeg er ganske så overfladisk og uspennende, til og med skuespillerne får meg ikke engasjert og betatt.
Fare for at siste del ikke kan lappe på den tamme forestillingen fram til nå.
Vet jeg er ikke nådig, men det var lite dybde i denne dramatiseringen.

Ja, det ser ut som hun dessverre har brukt opp sitt forfattertalent for en god stund siden.

Igjen en fantastisk bok av Lars Amund Vaage. Hvilken lykke å lese den en stille stund! Språket hans bergtar meg, og jeg nikker for meg selv når jeg kjenner meg igjen, bokstavelig, i teksten. Gled deg til denne!