Bokelskere.no

Nå var det du selv som tok opp disse temaene, jeg har bare svart på det du skriver/påstår.

Jeg vil ikke være med i den diskusjonen.

Å si i fra om en urett er ikke det samme som å sette folk til veggs.

Å slette en tråd fordi man ikke likte et svar man fikk er ikke greit synes jeg. I alle fall når begrunnelsen var som den var, og hvor man så etterpå starter en ny tråd hvor man ønsker å bestemme hva den ikke kan inneholde.

Angående det du skriver om at alle og enhver kan starte sin egen tråd og være redaktør der: Nei, det er ikke sånn det fungerer med tråder man starter, det være seg her eller andre steder på nettet. Man kan starte de tråder man ønsker, men man kan verken kontrollere eller diktere hva andre kan og ikke kan skrive/svare i tråden, så lenge de som svarer holder seg innenfor norsk lov (ytringsfrihet). Det er akkurat dette det virker som Kirsten Lund dessverre ikke forsto.

Så enkelt og så vanskelig er det.

Ja, det hadde vært en pragmatisk og smart løsning, og man hadde sluppet å bli så sint og sette folk til veggs (en metode som aldri fungerer, men får folk til å gå sin vei). Jeg vet ikke hva man ønsker å oppnå her. I en liberal gruppe, som Bokelskere vil være, så kan alle og enhver starte sin egen tråd og være redaktør der. Ytringsfrihet er til for å beskytte folks meninger, men det er noe annet å rette skytset mot enkeltpersoner og kreve andre svar enn det du får.

Ali Smiths fantastiske skråblikk på samfunnet gjør seg også godt når hun studerer Edvard Munchs kunst - anbefales!

Det var Monna Tandberg som spilte Alberte.

Jeg hadde tenkt å la denne debatten ligge og ta en pause. Men siden nettstedet betyr mye for meg, og dette dreier seg om et mer prinsipielt spørsmål enn først kan synes, klarer jeg det ikke. Spørsmålet er: Hva er et «politisk sitat» og hvordan trekke grensene mellom politiske og ikke-politiske sitater. Jeg har to ganger spurt Kirsten Lund om dette, uten å få konkrete svar.

Hva som er politikk er ikke uten videre et enkelt spørsmål. (Jf. for eksempel diskusjonene rundt Melodi Grand Prix og Russlands og Israels deltakelse). Er det å holde seg passiv i kontroversiell sak, upolitisk? Er det å ta stilling politisk? For å belyse mine spørsmål siterer jeg igjen biskop Desmond Tutu: «Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.»

Og i kjølvannet av det: Er biskopens utsagn politisk?

Slik jeg oppfatter Kirsten Lund er det trådstarteren (i dette tilfellet, henne selv) som har definisjonsmakten her. Trådstarteren eller «eieren av tråden» bestemmer. Dermed er risikoen stor for at trådstarterens politiske syn eller livssyn blir førende for hvilke sitater hun/han aksepterer i en tråd for «ikke politiske sitater». I så fall er vi på ville veier.

(Laila, det er litt tilfeldig at dette innlegget kommer under ditt, det kunne like gjerne ha stått et annet sted.)

Ali Smith er, som alltid knepen med utbroderingene sine, detaljene kommer heller som nålestikk etter hvert som leseren skjønner hva som foregår.

Etterhvert har jeg tenkt at jeg ønsker å utdype svaret mitt til deg.

For det første: svaret mitt var ikke noen «ærlighet rundt egen situasjon». Det var en oppramsing av grunner man kan ha når man ikke nødvendigvis bruker masse tid og setninger for å kunne formulere en mening her på Bokelskere.

Neste: Du skrev «Om tiden ikke strekker til bør en gjerne ventet med å uttrykke seg...».
Nei, det synes jeg absolutt ikke. Det skal ikke være sånn at en persons svar ikke er valid fordi noen andre mente det var for kort. Kort og konsist er ofte bra.

Videre skrev du at du ble overrasket over min oppfordring. Jeg antar du tenker på min oppfordring om å be alle finne – og poste – norske, POLITISKE sitater i tråden som heter «Diverse norske sitater (ikke politiske)».

Jeg forstår ikke hvorfor du ble overrasket over det. Det kan godt tenkes at den tråden ble laget uten at det lå så mye bak det, men essensen er at en deltaker her på Bokelskere lager en tråd med oppfordring til å poste sitater - hvor man ikke får lov til å poste politiske sitater! Det er en begrensning av ytringsfriheten som man ikke har lov å pålegge andre mennesker. Det selv om man har laget tråden, og påstås å «eie» denne. Det er hårreisende at et medlem av Bokelskere, som man må anta er opptatt av bøker og leser mange bøker, ønsker å bestemme hva andre får lov til å sitere eller ikke. Det er ikke greit, det vil aldri være greit, og det må protesteres og motarbeides slik at det ikke skjer igjen – noensinne.

Dessverre, det er en pike. Vil De foretrekke å underrette deres mann selv?

(Fra «Ukeadressa» 7. juni 2025. Reportasje om Liv Ullmann, hvor det fortelles om da hun ble født i Tokyo for 86 år siden og sykepleieren beklagende kom med dette utsagnet.)

Godt skrevet, for all del, men kjedelig og langdryg, satt i et miljø som ikke er noe for meg

Takk for en fyldig og god tilbakemelding Ava og flott at du kom i mål! Og takk til deg Stig T for en fin omtale (hva med å legge den ut som en egen bokomtale?)
Amerikansk litteraturhistorie kjenner jeg lite til. Dette var to interessante og lærerike innlegg, som utfyller hverandre.

Et litt pussig sammentreff; jeg holder fortsatt på med gjenlesningen av «Tatt av vinden» fra 1936. «Med blikket vendt mot Gud» kom i 1937. Bøkenes kvinnelige hovedpersoner representerer to vidt forskjellige personligheter, og to sider av det amerikanske samfunnet. Og begge kvinnene var gift tre ganger!

I førstnevnte er handlingen lagt til den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) og tiden etter. Scarlett O’Hara er datter av velstående plantasje- og slaveeier i Georgia, og vi møter datidens syn på frigivelsen av «negrene».

I 1930-årene kjemper den afroamerikanske Janie Crawford, fortsatt for selvstendighet, anerkjennelse og respekt. Mens Janie utvikler seg gjennom sitt liv og sine ekteskap, ser Scarlett ut til å stå på stedet hvil.

Jeg har såvidt begynt på den, og foreløpig virker den lovende.

Jeg har aldri tenkt over at jeg kan miste lesemuskelen helt. Skrekk og gru! Uansett, da min mormor gradvis mistet synet hadde hun stor glede av lydbøker og lyttet på dem helt til det siste. Hun ble 96.

Bloddråpetall så interessant ut. Har satt meg på venteliste på biblioteket. Takk for tips!

Følelsen av å være jaget satt i meg lenge etter jeg var ferdig med boken. Det var umulig å ikke identifisere seg med Clara - dette er en kvalitetsthriller du må få med deg!

Onkel Toms hytte ble utgitt allerede i 1852 ...

Bakhtin var en ukjent størrelse for meg, så jeg måtte orientere meg litt på nettet før jeg oppfatta poenget. Men du har rett i at det er lite karnevalistisk i Tatt av vinden. Der er i det hele tatt lite latter og munterhet. Ironien er Rhett Butler aleine om, og de den går ut over, oppfatter den visst sjelden. Bortsett fra Scarlett, som oppfatter den så tydelig at hun ikke alltid skjønner når han er oppriktig.
Alt i alt: Litt "platt" fortellerstil, men jeg oppfatter romanen som et riktig tidsbilde fra 1860-åras sørstatssamfunn, med alle sine fordommer og konvensjoner og i særdeleshet Georgia On My Mind-nostalgi.