Det kom vel litt ut av det blå, jeg tenkte på finansiering og gaver til politiske kandidater, som ikke har noe med Kina å gjøre, men er en uting uansett. Beklager digresjonen. I dag har været vært akkurat som jeg vil ha det. Jeg leser Øystein Tunsjø sin "Kampen om verdensmakten. UsA og Kina i det 21. århundre". Så har jeg Færøvik sin, og den tredje var "Den nye kalde krigen. USA mot Kina" av Jan Arild Snoen, og han er vel ingen Kinavenn, men foreløpig har jeg bare lest baksideteksten. Dessverre er det mye som konkurrerer om min oppmerksomhet, så fort går det ikke.
Brevene som vi sender hverandre med e-post, blir til ingenting på bare noen få år, og denne tanken, denne følelsen, gnager i oss, at vi holder på å rive over dette båndet, det vil nå fram til oss, men ikke fortsette videre, vi skaper et tomrom som aldri kommer til å bli fylt.
Hei der. Da er jeg i gang med kapittel 4 og nå velger jeg å lese selv. Jeg går glipp av for mange detaljer og er for ukonsentrert i lyttingen, antagelig fordi jeg gjør andre ting samtidig.
Jeg valgte meg en utgave fra 1951 oversatt av Peter Magnus.
Du kan finne flere utgaver i Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle
Forøvrig har jeg også hørt Nrk-leseklubben sine samtaler om boken.
Der spekulerer, jaffal Christoffer, i om den godeste Nick kan ha vært i sengen «å hatt seg» med herr McKee.
Han trekker fram den engelske setningen som heisføreren sier til McKee «Keep your hands off the lever», som visstnok kan henspeile på at han berører Nick sine edlere deler. Scenen hopper deretter rett til at McKee sitter blant laknene i bare underbuksa.
Er dette en kjent sak som er opplest og vedtatt, eller er det grunnlag for diskusjon?
Det siste avsnittet i kapittel 2 er snodig, det slutter slik, og jeg lurer på hva du tenker om dette?:
Så snudde Mr. McKee seg og gikk ut døra. Jeg tok hatten min fra lysekronen og fulgte etter.
«La oss ta en lunsj en dag,» foreslo han idet vi stønnet oss nedover i heisen.
«Hvor?»
«Hvor som helst.»
«Hold hendene unna spaken,» glefset heisgutten.
«Unnskyld,» sa Mr. McKee høytidelig, «jeg visste ikke at jeg rørte den.»
«Greit,» svarte jeg, «det gjør jeg gjerne.»
… Jeg sto ved sengen hans, og han satt oppreist mellom lakenene, kledd i undertøy, med et stort portefølje på fanget.
«Skjønnheten og udyret … Ensomhet … Gammel dagligvarehest … Brooklyn-broen …»
Så lå jeg halvt i søvn på det kalde nederste nivået av Pennsylvania Station, stirrende på morgenutgaven av Tribune, og ventet på fire-toget.
Jeg lånte to av disse bøkene i går, de skal være med på hytta i første omgang. Jeg har også reservert Færøvik sin bok. Man får håpe at temperaturen går ned, og at frie valg, uten bidrag fra de aller rikeste osv, igjen blir normen.
Takk for innspillet, jeg slutter meg til det meste.
Jeg oppfatter deler av teksten som poetisk, han har endel detaljerte og fine beskrivelser - jeg har ikke notert eksempler, sånn sett hadde jeg satt pris på en fysisk utgave av boken, men jeg merket meg «stjernehimmelens hvite pepperkorn».
Fikk ikke med meg den beskrivelsen av kvinnen, det var ikke smigrende, men jeg ser henne for meg :)
Det er ganske spesielt å bli tatt med inn i Gatsby sitt hjem og den første festen der. Den overdådigheten og overfladiskheten som alt er pakket inn i, virker så uhyggelig og forlokkende på samme tid.
Nick sier selv at det har skjedd ting i livet hans, utenom Gatsby og festene han har skrevet om, men det virker som han sliter med å overbevise både seg selv og oss lesere, om at det er noe av betydning. Gatsby er en mystisk karakter, og jeg er enig med deg, Nick virker som en bra type, men hva vet vi egentlig om ham?
Han har hørt rykter om at Jordan Baker er en løgner, men han liker å være med henne fordi hun er en kjent golfspiller, det er jo ikke et sympatisk trekk hos ham - eller?
Det er godt å vite, og så langt er det interessant.
Jeg liker godt å ha med ulike perspektiv med inn i teksten, da lytter jeg på en annen måte.
Jeg husker også episoden med Rockefeller, for jeg måtte Google bilde av ham.
Da jeg leste den delen, fikk jeg en følelse av overdreven snobbethet.
Klesdrakten, koldkrem og parfyme, vente på lavendelfarget taxi og hun ville ha en «politihund».
Er det dette du sikter til eller hadde du noe annet i tankene om selvhøytideligheten?
Veldig bra at du hiver deg med, ettersom jeg forstår ser man mere ved andre gangs lesning, bli interessant å høre dine tanker.
Ha ha, det blir bare å begynne på nytt hvis man noen gang kommer seg gjennom det man har av impulskjøp, som det heldigvis har blitt mindre av.
Takk for svar, jeg skal prøve å få tak i den, på biblioteket, og ""The chinese way" også.
"En dag" av David Nicholls var rørende, både som bok og serie. Men nå leser jeg "Fanget" av Karin Slaughter, og har ikke kommet langt nok til å si noe om den, men vanligvis liker jeg hennes bøker. Det er for varmt her i Trøndelag til å gjøre noe som krever tid, så jeg leser minneord for Ingvar Ambjørnsen som nettopp døde, husker første gang jeg så ham på TV, der han var i debatt med noen som åpenbart mente han var alt for liberal, om ikke gal, og hevet stemmen kraftig for å understreke dette. Noen skrev i dag at det Ambjørnsen fikk så mye pepper for den gangen, nå er blitt Høyre-politikk, og står i programmet deres. Det var særlig Erik Fosnes Hansen som skrev nydelig om Ambjørnsen, og hva mora hans sa om tillit (eller om snille øyne). Det skulle vært flere som ham nå om dagen.
Jeg sjekket opp denne, siden Kina og deres politiske visjoner og praksis er veldig interessant. Om de er ute etter verdensherredømme eller bare vil være i fred, vet jeg ikke. De har så vidt jeg vet, aldri angrepet andre land, selv om de kan være nådeløse mot sine egne borgere. Miljø og energiutvikling er også spennende, og hvorfor bygger de opp infrastrukturen i Afrika. Mange spørsmål. Hvis boka svarer på noe av dette, så vil jeg gjerne lese den.
Spennende, hjerteskjærende og lettlest - anbefales!
Da må den ha gjort inntrykk tenker jeg, og jeg antar umiddelbart at det er noen år siden, men det er jo ikke sikkert. Tenker du å lese/høre den igjen nå?
Som et høydepunkt fra en studietid, regner jeg også med at den ble diskutert og gått grundig etter i sømmene. Jeg hører gjerne mer om dette Harald.
Nå skrudde du akkurat forventningene opp ennå et hakk. Så langt har jeg ikke sett noen bruke ordet satire om verket - det kan ofte være vanskelig å oppdage. Så gjenstår det å se om jeg får øye på den.
Ja, gøy når flere bidrar. Ser fram til å høre om dine inntrykk. Jeg kom gjennom 2 episoder i går og min umiddelbare respons er at språket er vakkert.
Så moro! Håper du får en god leseopplevelse :)
Det hadde vært moro om mange bokelskere velger å bli med på dette i sommer! Jeg er godt i gang. Jeg har hørt på kapittel 1-3, pluss de to podcastene som leseklubben har lagd fram til nå. Tidligere har jeg sett filmen, og likte den veldig godt. Kommer tilbake med inntrykkene av boka etterhvert.