Bokelskere.no

De levende må ta seg av hverandre, tenkte han. Det verste er å dø uten å ha levd.

Det var en sånn dag, konstaterte hun. En av de dagene som ikke tålte å åpnes ordentlig - eller da man selv ikke tålte å bli åpnet. Som man kom seg enklest gjennom med sanser og bevissthet som små sprekker ut mot virkeligheten.
En sånn dag. Kanskje rett og slett en sånn årstid?

When a particular interest group is especially powerful or politically adept, it may influence policy in ways that are not good for the country as a whole.

-KJØRER DU IKKE litt fort? sa hun.
- Nei, sa han.
Litt senere tok han av fra riksveien og inn på
den smale og svingete nedkjørselen mot fjorden.
- Så grønt det er blitt siden sist, sa hun.
- Ja, sa han.
- Veien er liksom blitt smalere, sa hun.
- Jeg kjører ikke fort, sa han.

Jeg tenkte: Nå skal hun late som om ingenting har hendt. Så tenkte jeg: Det har jo ikke hendt noe.

Jeg tenkte: Nå skal hun late som om ingenting har hendt. Så tenkte jeg: Det har jo ikke hendt noe.

En gullenke, kraftig nok til å ankre et mindre skip, gnistret rundt halsen.

Jo, sjef, sa Daniel. Men det er studiedag. Skal man ikke studere da? Jo da, jeg skal studere gymnastikk ved å se på dere når dere løper. Passiv idrett. Akkurat som passiv røyking, bare sunt.

"Tro meg, Adam," sa Nora den sommeren (og det gjorde jeg). "Det finnes måter å være smart på uten å gå på de beste skolene og universitetene. Moren din er den smarteste av alle mødrene."

Alle må ha en historie, sa hun. - For dem som ikke har noen, dikter man opp en.
Hun kastet et blikk opp på radene med bøker da hun sa det, og Moreno skjønte at det var et sitat. Og at ordene nok hadde en viss relevans for frøken Gravensteins eget liv også.

Kanskje det var slik som antropologene påsto, tenkte hun; at når den nordeuropeiske kjernefamilien har utspilt sin rolle som økonomisk og sosial faktor, hadde den også mistet sin følelsesmessige betydning.
Følelser var overbygninger og ferniss. Mann og kvinne møtes, reproduserte seg og gikk videre til hver sin kant. I den retningen de hadde vært på vei før de tilfeldigvis støtte på hverandre ... mot uklare mål. Ja, det var kanskje akkurat sånn man burde se det. Det fantes i alle fall rikelig med forbilder i dyreverdenen, og mennesket var i bunn og grunn en biologisk skapning.

Kanskje ville det dukke opp noe, og kanskje ikke.
Ikke noe dumt motto for politiets arbeidsvilkår i det store og hele, tenkte han. En fåfengt leting på lykke og fromme etter en nål i en høystakk, var det ikke sånn det pleide å være?
Eller som Reinhart foretrakk å uttrykke det: En politimann er en blind skilpadde som leter etter en snøball i ørkenen.

En god løgn går fra Bagdad til Damaskus mens sannheten leter etter sandalene sine.

Og planeten dreide, om det var slik eller slik.
Blåna hvelve seg uskadd over alle kryp, og solstrålene nådde dit skaperen hadde tenkt. Og tok han dagslyset vekk, varte det itte lenge før Herrens nattevakt viste åsyn. Månen. Som var e myte på den tid. Uten spor etter støvler og hjul, seg den hen under plirende stjerner.