Bokelskere.no

Eh, ja vel. En serie innadvendte og springende foredrag om emner som jeg ikke ble fenget av. (Men alle andre elsker denne, så det er nok bare meg det er noe galt med.)

The Old Man and the Sea, er en av mine favorittbøker. For noen år tilbake var jeg i Cojimar hvor fiskeren som var Hemingways inspirasjonskilde til romanen bodde. Besøket i Cojimar førte til at boken ble en enda sterkere favorittbok - analysene av alle lagene i boken ble lagt til side for en stund - og jeg satt igjen med en enkel, fantastisk historie - og en perle av en roman.

Den afrikanske farm er skrevet på tampen av kolonitiden. Tanken på at den skulle gå mot slutten, er vanskelig å lese av Karen Blixens bok, her virker de hvites styre som en selvfølgelighet.

Det tar litt viljestyrke å bli vant til tonen i boka, som er full av beskrivelser av de innfødte i Kenya. Tiden har løpt fra formuleringer som dette:

"Alle negre har i sin natur et udrepelig drag av skadefryd."
"Alle innfødte har sans for dramatiske effekter."

Hvis du kommer deg over den humpen, inneholder boka også mange dvelende skildringer av dyr og landskap, som har tålt tidens tann bedre. Men en klassiker? Jeg ser ikke helt hva som rettferdigjør den statusen.

Jeg legitimerer alltid mine doble bokkjøp som gaver. :)

Pereira maintains he met him one summer’s day. A fine fresh sunny summer’s day and Lisbon was sparkling. It would seem that Pereira was in his office biting his pen, the editor-in-chief was away on holiday while he himself was saddled with getting together the culture page, because the Lisboa was now to have a culture page and he had been given the job. But he, Pereira was meditating on death.

Pereira Maintains by Antonio Tabucchi

Nå er det vel ingen «oppegående» bokelskere som har sans for forkortede bøker, men siden jeg ser at Canterbury- fortellingene som også er foreslått er et utvalg, så er sikkert ikke den helt store skaden skjedd. :)

Store deler av elendigheten vi står i skyldes 11. september 2001, da islamistiske terrorister drepte flere tusen i flyangrepene mot USA. Denne boka viser hvilke tendenser i den arabiske verden som førte fram til den datoen, og mer deprimerende: At det var masse tegn på at noe av den sorten var i vente.

Å lese denne boka ga meg stadig lyst til å brøle tilbake til fortiden at de måtte få øynene opp for hva som var på gang. Den smålige kjeklingen og hemmeligholdelsen av informasjon mellom instansene som skulle hindret terrorangrepet (NSA, FBI, CIA) gjorde 11. september mulig. Uten 11. september-angrepene hadde verden i 2019 sett HELT annerledes ut.

Lawrence Wright overlater skrikingen til leseren, og nøyer seg med å fortelle historien. Ordentlig god virkelighetslitteratur.

Bare hyggelig, Lillevi.
Jeg har verket som ble utgitt i 1930- årene (fire røde bind). Bøkene ble sett på som svært «vågale» da de ble utgitt. For min del leste jeg Decameronen over lang tid. Skulle jeg ha lest verket sammenhengende hadde jeg nok avbrutt lesinga, og satt det bort for godt. Historiene er fornøyelige, erotiske, lettleste og forutsigbare, - og det holdt lenge med en i gangen.
Utgaven du kjøpte, med et utdrag på 33 historier, fikk jeg som gave etter at hele verket var lest.
Hvis denne utgaven hadde vært tilgjengelig før jeg kjøpte og leste hele verket - hadde jeg også endt om med den.

Decameronen 33 historier - sideantallet er 160 - og jeg ser at flere utgaver av boken er til salgs på antikvarnet.no. Formatet på sidene er ca A4.

Nå så jeg spørsmålet ditt! :)
Det finnes en kortversjon på norsk av Decameronen. Den ble utgitt av Den norske Bokklubben i
1980 og inneholder 33 av fortellingene samt vakre illustrasjoner. Leser du denne så har du fått et godt innblikk i temaene (temaet) i de andre historiene også.

Jeg registrerer at det er forslag om å lese Giovanni Boccaccio’s «Decameronen» som felleslesning frem til sommeren. Som du sikkert vet så består Decameronen av fire bind - på nærmere 1000 sider med illustrasjoner. Jeg tror den utgaven du sikter ble utgitt mellom 1970 og 2000. Uansett, boken har mange sider og inneholder fortellingene som ble fortalt av ti unge mennesker i løpet av ti dager, da de i 1348 hadde flyktet fra Firenze som var hjemsøkt av pest. Det blir 10 fortellinger hver dag - 100 fortellinger på 10 dager, 100 fortellinger som skal konsumeres over en lesetid på noen få uker. Nå er jeg ikke medlem i boksirkelen, men jeg har lest Decameronen, og lesetiden virker i knappeste laget. Fortellingene er lettleste, men jeg ble fort «mett» av dem.

For min del gjaldt Malvis Gallant’s kloke ord: «Stories are not chapters of novels. They should not be read one after another, as if they were meant to follow along. Shut the book. Read something else. Stories can wait.» - denne gangen også.

My story begins on January 1, 1950. In the two years prior to that, I suffered cruel torture such as no man can imagine in the bowels of hell.

Life and Death Are Wearing Me Out by Mo Yan

Sara Sherman Wiborg Murphy was a figure of myth long before the Fitzgeralds and the Hemingways and MacLeishes met her in France. Her father, Frank Bestow Wiborg, had been born in Cleveland, Ohio, in 1855, the son of Henry Paulinus Wiborg, a Norwegian immigrant who was either a deckhand on a lake steamer(as family legend has it) or "one of the pioneer businessmen of Cleveland" (as the Centennial History of Cincinnati describes him).

Everybody was so young by Amanda Vaill